Innspill til NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler fra Helse Bergen HF
Helse Bergen viser til høringsbrev datert 18.02.20 og takker for invitasjon til å gi innspill til NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler.
Det er en omfattende og grundig utredning som er sendt ut på høring. Lovforslaget er utformet med et klart språk og en klar struktur, men lovforslaget er omfattende og det bør vurderes om teksten kan strammes inn for å gi bedre oversikt og bli enda mer konsis.
I høringssvaret fra Helse Bergen har vi valgt å fokusere på de områder som er av størst betydning for samarbeidet mellom partene og har følgende kommentarer:
§ 2-1. Institusjonens oppgaver. Helse Bergen støtter de formuleringer som fremkommer i § 2-1 om institusjonens oppgaver og vil spesielt fremheve pkt. g) «Universiteter og høyskoler skal samarbeide med relevante aktører for å styrke virksomhetens kvalitet og relevans».
To av sykehusenes fire hovedoppgaver er utdanning av helsepersonell og forskning. Som region- og universitetssykehus er Helse Bergen spesielt avhengig av et godt samarbeid med universitet og høgskoler.
Innen medisinsk og helsefaglig forskning, og annen helserelatert forskning, er det helt grunnleggende med et godt samarbeid mellom sykehusene og universitetene og høyskolene. Dette gjelder både forskningsideer, protokollutforming, søknader om eksterne forskningsmidler og gjennomføring av forskningsprosjekter med all nødvendig kompetanse og infrastruktur.
Innen utdanning må vi samarbeide både om type utdanninger, innhold i utdanningene og dimensjonering for å sikre tilgang på personell med relevant og nødvendig kompetanse. Vi ser det som positivt med økt fokus på arbeidsrelevans i høyere utdanning, ikke minst innen helse og sosialfagene. Viktige områder som må inngå i samarbeidet mellom partene vil være samarbeidsavtaler, formelle samarbeidsarenaer og tilrettelegging for kombinerte stillinger. Erfaring gjort i forbindelse med RETHOS understøtter betydningen av samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet for å nå målsettingen om relevans i de helsefaglige utdanningene.
§ 6-2 Kvalifikasjoner som sidestilles med generell studiekompetanse. Vi er positiv til en mulighet for opptak på grunnlag av unntak fra krav om generell studiekompetanse. En forutsetning vil være at kriteriene for opptak er godt definert. Vi anbefaler at ordningen evalueres over tid med tanke på gjennomføringsgrad og resultater hos studentgruppen tatt opp på grunnlag av realkompetanse.
§ 8-7 Gjennomføring av førstegangssensur, første ledd. Lovutvalget foreslår å innføre nytt vurderingsuttrykk (utmerket/bestått/ikke-bestått), som kommer i tillegg til de to eksisterende vurderingsuttrykkene (gradert skala A-F og bestått/ikke-bestått). Vi ser ikke nytten av denne tredelingen, som vi mener vil være komplisert å forholde seg til. Vi foreslår alternativt at man går bort fra «bestått-Ikke bestått» og erstatter dette med det tredelte vurderingsuttrykket.
§ 8-7 Gjennomføring av førstegangssensur, andre ledd. Helse Bergen stiller seg undrende til hva lovutvalget mener med forslaget om at det skal være ekstern sensor i vurderingen av praksisstudier. Det er praksisveileder på praksisplassen og veileder fra utdanningsinstitusjonen som vurderer en students praksisstudier, men ingen av disse kan etter vårt syn defineres som «ekstern» sensor. Vi mener derfor forslaget om ekstern sensor for praksisstudier bør fjernes i lovteksten.
§ 10-1. Skikkethetsvurdering. Helse Bergen støtter forslaget om å klargjøre reglene for når og hvordan en skikkethetsvurdering skal gjennomføres. F.eks. synes ikke dagens ordning med sikkerhetsvurdering der jordmorstudenter, men ikke studenter innen videreutdanning i barnesykepleie, blir skikkethetsvurdert være godt begrunnet.
§ 10-4. Forstyrrende opptreden - bortvising. Helse Bergen støtter utvalgets forslag om at institusjonen kan bortvise en student etter grovt forstyrrende oppførsel etter en skriftlig advarsel. Vi vil likevel presisere at dersom den klanderverdige oppførselen skjer i en praksissituasjon i sykehus eller annen del av helsetjenesten, kreves det tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og praksisstedet for å unngå situasjoner som utsetter pasienter for fare. Helsetjenesten må også i en akutt situasjon kunne bortvise en student for en kort periode før utdanningsinstitusjon har fattet vedtak om dette.
§ 10-6. Krav om politiattest. Helse Bergen støtter utvalgets anbefaling om at politiattest kreves ved opptak til aktuelle studier for å unngå at en student med anmerkning på politiattest påbegynner studiet uten å kunne fullføre dette. Forslaget om å endre ordlyden i dagens universitets- og høyskolelov § 4-9 første ledd til «ved opptak til og underveis i studiet» synes noe uklar. Ved de korte profesjonsstudiene starter praksisgjennomføring i mange tilfeller kort tid etter oppstart av studiet og fortsetter hvert studieår.
Marta Ebbing, fagdirektør
Anne Mette Koch, spesialrådgiver
Helse Bergen viser til høringsbrev datert 18.02.20 og takker for invitasjon til å gi innspill til NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og høyskoler.
Det er en omfattende og grundig utredning som er sendt ut på høring. Lovforslaget er utformet med et klart språk og en klar struktur, men lovforslaget er omfattende og det bør vurderes om teksten kan strammes inn for å gi bedre oversikt og bli enda mer konsis.
I høringssvaret fra Helse Bergen har vi valgt å fokusere på de områder som er av størst betydning for samarbeidet mellom partene og har følgende kommentarer:
§ 2-1. Institusjonens oppgaver. Helse Bergen støtter de formuleringer som fremkommer i § 2-1 om institusjonens oppgaver og vil spesielt fremheve pkt. g) «Universiteter og høyskoler skal samarbeide med relevante aktører for å styrke virksomhetens kvalitet og relevans».
To av sykehusenes fire hovedoppgaver er utdanning av helsepersonell og forskning. Som region- og universitetssykehus er Helse Bergen spesielt avhengig av et godt samarbeid med universitet og høgskoler.
Innen medisinsk og helsefaglig forskning, og annen helserelatert forskning, er det helt grunnleggende med et godt samarbeid mellom sykehusene og universitetene og høyskolene. Dette gjelder både forskningsideer, protokollutforming, søknader om eksterne forskningsmidler og gjennomføring av forskningsprosjekter med all nødvendig kompetanse og infrastruktur.
Innen utdanning må vi samarbeide både om type utdanninger, innhold i utdanningene og dimensjonering for å sikre tilgang på personell med relevant og nødvendig kompetanse. Vi ser det som positivt med økt fokus på arbeidsrelevans i høyere utdanning, ikke minst innen helse og sosialfagene. Viktige områder som må inngå i samarbeidet mellom partene vil være samarbeidsavtaler, formelle samarbeidsarenaer og tilrettelegging for kombinerte stillinger. Erfaring gjort i forbindelse med RETHOS understøtter betydningen av samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet for å nå målsettingen om relevans i de helsefaglige utdanningene.
§ 6-2 Kvalifikasjoner som sidestilles med generell studiekompetanse. Vi er positiv til en mulighet for opptak på grunnlag av unntak fra krav om generell studiekompetanse. En forutsetning vil være at kriteriene for opptak er godt definert. Vi anbefaler at ordningen evalueres over tid med tanke på gjennomføringsgrad og resultater hos studentgruppen tatt opp på grunnlag av realkompetanse.
§ 8-7 Gjennomføring av førstegangssensur, første ledd. Lovutvalget foreslår å innføre nytt vurderingsuttrykk (utmerket/bestått/ikke-bestått), som kommer i tillegg til de to eksisterende vurderingsuttrykkene (gradert skala A-F og bestått/ikke-bestått). Vi ser ikke nytten av denne tredelingen, som vi mener vil være komplisert å forholde seg til. Vi foreslår alternativt at man går bort fra «bestått-Ikke bestått» og erstatter dette med det tredelte vurderingsuttrykket.
§ 8-7 Gjennomføring av førstegangssensur, andre ledd. Helse Bergen stiller seg undrende til hva lovutvalget mener med forslaget om at det skal være ekstern sensor i vurderingen av praksisstudier. Det er praksisveileder på praksisplassen og veileder fra utdanningsinstitusjonen som vurderer en students praksisstudier, men ingen av disse kan etter vårt syn defineres som «ekstern» sensor. Vi mener derfor forslaget om ekstern sensor for praksisstudier bør fjernes i lovteksten.
§ 10-1. Skikkethetsvurdering. Helse Bergen støtter forslaget om å klargjøre reglene for når og hvordan en skikkethetsvurdering skal gjennomføres. F.eks. synes ikke dagens ordning med sikkerhetsvurdering der jordmorstudenter, men ikke studenter innen videreutdanning i barnesykepleie, blir skikkethetsvurdert være godt begrunnet.
§ 10-4. Forstyrrende opptreden - bortvising. Helse Bergen støtter utvalgets forslag om at institusjonen kan bortvise en student etter grovt forstyrrende oppførsel etter en skriftlig advarsel. Vi vil likevel presisere at dersom den klanderverdige oppførselen skjer i en praksissituasjon i sykehus eller annen del av helsetjenesten, kreves det tett samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og praksisstedet for å unngå situasjoner som utsetter pasienter for fare. Helsetjenesten må også i en akutt situasjon kunne bortvise en student for en kort periode før utdanningsinstitusjon har fattet vedtak om dette.
§ 10-6. Krav om politiattest. Helse Bergen støtter utvalgets anbefaling om at politiattest kreves ved opptak til aktuelle studier for å unngå at en student med anmerkning på politiattest påbegynner studiet uten å kunne fullføre dette. Forslaget om å endre ordlyden i dagens universitets- og høyskolelov § 4-9 første ledd til «ved opptak til og underveis i studiet» synes noe uklar. Ved de korte profesjonsstudiene starter praksisgjennomføring i mange tilfeller kort tid etter oppstart av studiet og fortsetter hvert studieår.
Marta Ebbing, fagdirektør
Anne Mette Koch, spesialrådgiver