Dato: 05.06.2020 Svartype: Uten merknad Høringsinnspill til NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) takker for muligheten til å avgi høringsinnspill til utredningen. Det er en omfattende utredning av stor betydning for universitets- og høyskolesektoren, og vi vil anerkjenne det grundige arbeidet som er utført. LDH støtter forslaget om at høyere utdanningsinstitusjoner fortsatt skal ha én felles lov, og er som spesialisert høyskole innen privat, ideell sektor opptatt av at det finnes frihet innen lovens rammer for å kunne styrke særpreg og satsningsområder på institusjonsnivå, med mål om å ivareta samfunnets behov best mulig. Vi ønsker å opprettholde en høy grad av faglig ansvar og frihet med vår institusjonsprofil, tilgang på statlig finansiering av akkreditert virksomhet, og tilhørende resultatforventninger. Hva bruken av rammeplaner angår, vil LDH støtte og bidra til en grundig evaluering av RETHOS-prosjektenes utvikling og resultat. Dette for å kunne utmeisle en framtidig og mindre detaljert styringsform som ivaretar institusjonell faglig frihet, og stimulerer samspill og synergi med en helsetjeneste rettet inn mot morgendagens behov i samfunnet. Vi kommenterer kort formålsparagrafen, og deretter enkelte momenter som kan være av mindre betydning, men der LDHs perspektiv og erfaringer kan gi en nyanse til det videre arbeidet med loven. §1 Formålsparagrafen LDH vil slutte seg til merknader inngitt av Universitets- og høgskolerådet hva gjelder presiseringer i forslaget til lovtekst. Vi mener imidlertid det naturlig med en formålsparagraf som knytter institusjonene sammen, og gir mandat og betydning til dannelsesaspektet i høyere utdanning. I §1-1 punkt c) er verdier konkretisert med begrepene (respekt for) menneskeverdet, åndsfrihet, likeverd, demokrati, likestilling og rettsstatens prinsipper. I utredningen er den videre bruk av likeverd oftest knyttet til omtale av tjenester, utdanningselementer og andre målbare størrelser. Ved at likeverd er et begrep trukket inn etter menneskeverdet i formålsparagrafen, oppstår spørsmål om hva likeverd tilfører ut over det som allerede ligger i menneskeverdet. Vi oppfatter at menneskeverdet er en mer overordnet verdi, omfatter likeverd, og at formuleringen i §1-1,c inneholder en uklar gjentakelse. Begrepet likestilling tilfører betydning: likestilling knytter an til annet lovverk og bidrar til en forpliktelse gjennom formålsparagrafen. Forslag: «Likeverd» er en unødvendig gjentakelse under punkt c. § 7-1 Læringsmiljø Forslaget innebærer en m odernisering av begrepet læringsmiljø, med mindre fokus på det fysiske læringsmiljøet og større fokus på at læringsmiljøet inkluderer tilrettelegging, det psykososiale læringsmiljøet, det organisatoriske læringsmiljøet, og det digitale og pedagogiske læringsmiljøet. For en profesjonshøyskole med betydelig innslag av praksisstudier, slik som LDH, følger det en naturlig oppmerksomhet på praksisfeltet som læringsarena med tilhørende sårbarheter for studentrollen. Høyskoler og universiteter gis ansvar for å bestemme organiseringen av læringsmiljøutvalget. Utvalget påpeker at bestemmelsen om 50-50 fordeling gir studentene en tilsvarende representasjon i læringsmiljøutvalget som arbeidstakere har i arbeidsmiljøutvalget (AMU). Evalueringsrapporten levert av Oxford Research i 2018, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, er referert. Som en av fire institusjoner var LDH invitert til å delta i en mer inngående case-studie. Utvalget oppsummerer en stor variasjon i hvordan læringsmiljøutvalgene fungerte ved de ulike institusjonene, og hvilke oppgaver de konsentrerte seg om. Det var ulikheter når det gjelder utvalgenes organisering, ansatterepresentasjon, observatører, relasjon til fakulteter og ledelse, saksfelt og samarbeid med studentsamskipnadene. NOU 2020:3 har vurdert tre mulige alternativer for læringsmiljøutvalgene: 1. Ingen vesentlige endringer i bestemmelsene for læringsmiljøutvalgene fra det som gjelder i dag 2. Strukturendring hvor man slår sammen læringsmiljøutvalg og utdanningsutvalget ved institusjonen 3. Fjerne lovkravet til institusjonene om en ordning med læringsmiljøutvalg LDH støtter utvalgets innstilling til å opprettholde læringsmiljøutvalg, blant annet fordi dette er en arena for studentinvolvering. Dersom kravet om læringsmiljøutvalg fjernes, kan det oppfattes som et signal om at studentenes læringsmiljø ikke er viktig å prioritere. LDH støtter videre anbefalingen om at det er opp til institusjonene selv, i dialog med studentene, å bestemme organiseringen av utvalget. LDH har innledet en flere års prøveperiode med studentledet LMU og har til nå positive erfaringer med slik organisering. § 10-1 Skikkethetsvurdering Utvalget har beskrevet lovendringer for et mer fleksibelt system for den generelle og den særskilte skikkethetsvurdering i visse utdanninger, herunder helsefaglige utdanninger. Man anser det hensiktsmessig å sammenfatte vurderingskriteriene i én bestemmelse, slik at alle kriteriene som er felles, kommer i første ledd i bestemmelsen, mens de mer spesifikke kriteriene for de ulike utdanningene kommer i andre og tredje ledd. LDH vil rette oppmerksomhet mot erfaringer under korona-pandemien i 2020. Her har tilrettelegging for alternative praksisformer indikert et behov for klargjøring av ansvars- og medvirkningsroller ved skikkethetsvurdering, der utdanningssektor og helsetjeneste samarbeider om praksisstudier. En presisering av helsetjenestens ansvar vil kunne følges opp av utdanningsinstitusjonene gjennom Studietilsynsforskriftens §2-3, som gir bestemmelser om kompetanse for fagmiljøet: Utdanningsinstitusjonen må sikre at praksisveilederne har relevant kompetanse og erfaring fra praksisfeltet. §§ 4-1 til 4-4, §§ 5-1 til 5-10 Private UH-institusjoner Utvalget foreslår ingen endringer i gjeldende rett. LDH har ingen merknader. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen
