Prosessen i forbindelse med en akkreditering kan sammenlignes med å bygge et hus. Først gir myndighetene en byggetillatelse – så bygges huset. Når dette er ferdig, utstedes det en ferdigattest før innflytting. Men NOKUT vil det annerledes.
Følgende krav i forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) må være oppfylt for å oppnå akkreditering av studiet:
§ 7-1 (4) For studier med praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene.
§ 7-2 (3) Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås.
§ 7-2 (4) Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås.
§ 7-2 (5) Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset
læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås.
§ 7-2 (7) Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart.
§ 7-2 (8) Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for studiets nivå, omfang og egenart.
§ 7-2 (9). Studiet skal ha lokaler, bibliotekstjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet.
§ 7-3 (1) Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres.
§ 7-3 (2) Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet.
§ 7-3 (3) Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. For de ulike syklusene gjelder i tillegg: a) For første syklus skal minst 20 prosent av det samlede fagmiljøet være ansatte med
førstestillingskompetanse
§ 7-3 (4) Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. For de ulikesyklusene gjelder i tillegg:
a) For første syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på et nivå som er tilfredsstillende for studiets innhold og nivå.
§ 7-3 (5) For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet.
Dette er krav som i hovedsak ikke kan imøtekommes av en ikke etablert institusjon. NOKUT vil imidlertid ikke innse dette, men står fast ved de urimelige kriteriene.
Her er et utdrag fra spørretimespørsmål fra Svein Harberg (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren om hvorvidt statsråden mener at NOKUTs praksis gir rom for utvikling og nyetablering, med bakgrunn i tilbakemeldinger som sier at det er nærmest umulig å komme gjennom nåløyet og få behandlet sin søknad.
Besvart: 30.03.2011 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland
Svein Harberg (H) [11:46:04]: Jeg takker for svaret, men vil bare presisere at dette gjelder ikke de nye som kommer på plass, men det er de nye som ikke ser ut til å komme på plass og få sin søknad behandlet.
Det er slik at hvis en skal starte en ny utdanningsinstitusjon, må en altså dokumentere at ansatte er på plass før søknaden behandles. Lokaliteter skal være etablert og på plass. Det skal dokumenteres resultater før en har startet. Høgskoler som allerede er etablert, opplever at søknadsprosessen vanskeliggjøres fordi de ikke har etablert utvidelsen av arealer før søknaden behandles. Det ville nærmest være uforsvarlig å sette i gang alt dette før en har fått en godkjenning av det som skal danne grunnlaget for investeringene. Ser ikke statsråden at det er en utfordring?
For å muliggjøre etablering av nye studietilbud/institusjoner, er det på side 37 i NOKUTs veiledning av 2013 åpnet for å gi t ilsagn om vedtak om akkreditering. Her står det bl.a:
Dersom enkelte kriterier ikke er oppfylt, men de sakkyndige har hatt grunnlag for å vurdere at forholdet kan oppfylles innen en frist på maksimalt ett år, kan det gis tilsagn om vedtak om akkreditering. Tilsagn om vedtak om akkreditering er forbeholdt særlige tilfeller, og gis ikke dersom det er flere kriteriet som ikke er oppfylt i søknaden
Det er normalt tre typer mangler som kan gi tilsagn om vedtak om akkreditering:
· Mangler avtaler for studentutveksling/internasjonalisering
Dersom institusjonen kan fremlegge intensjonsavtaler (for eksempel ”Memorandum of understanding” eller ”Letter of intent”) som er detaljerte nok for en sakkyndig vurdering, kan det gis tilsagn om vedtak om akkreditering. Dette er særlig aktuelt for institusjoner uten andre akkrediteringer, siden det kan være vanskelig å oppnå bindende avtaler på riktig nivå/ høyere utdanning. Vedtak om akkreditering vil ikke bli gitt før institusjonen har fått på plass en juridisk bindende avtale som de sakkyndige vurderer som tilfredsstillende.
I søknaden om akkreditering må det være lagt ved kompetanseprofil, utlysningstekst, intensjonsavtale eller lignende, slik at de sakkyndige kan gi en konkret, helhetlig vurdering av det planlagte fagmiljøets kompetanse og sammensetning. Vedtak om tilsagn om akkreditering kan bare gis dersom det er mindre mangler i fagmiljøet. Akkreditering vil ikke bli gitt før tilsettingsavtale(r) er signert, og tilsettingen er vurdert av NOKUT. Ved tilsettinger eller opprykk som gjøres for å oppnå kravene i studietilsynsforskriften, må bedømmelseskomiteens innstilling legges ved slik at vi kan se hvilke vurderinger som er gjort.
· Mangler infrastruktur
I søknaden om akkreditering må det være lagt ved en beskrivelse av lokalene, tjenestene osv. som mangler. Søker må beskrive hvordan kriteriet skal oppfylles, og de sakkyndige må ha tilstrekkelig dokumentasjon til å vurdere kriteriet. De sakkyndige kan gjennom sin vurdering også komme til at det mangler infrastruktur. Akkreditering vil ikke bli gitt før kriteriet er oppfylt, for eksempel ved at institusjonen anskaffer infrastruktur eller inngår juridisk bindende avtaler om leie.
NOKUTs oppdrag på vegne av Kunnskapsdepartementet er å sikre at all høyere utdanning i Norge er av forsvarlig kvalitet. Dette er et oppdrag som vel ingen er uenig i, men det har vist seg at måten dette oppdraget utføres på/gangen i saksbehandlingen, har utilsiktede negative konsekvenser for en rekke institusjoner som søker akkreditering.
En utdanning av en hvilket som helst karakter består av tre hovedområder:
1. Det faglige innholdet.
2. Undervisningspersonalet som skal formidle det faglige innholdet.
3. De fysiske fasiliteter som er nødvendige for undervisningen, herunder bygninger og undervisningsmateriell.
Slik situasjonen er i dag, er det i praksis umulig for nye institusjoner å oppnå akkreditering hvis ikke de har en tilnærmet ubegrenset tilgang på økonomiske ressurser, for NOKUT forutsetter at alle de ovennevnte punkter er på plass før utdanningen blir akkreditert. Det betyr at det forutsettes at det er blitt investert meget store beløp i infrastruktur, og at det er inngått økonomisk bindende arbeidsavtaler med undervisningspersonell før man kan få godkjenning fra NOKUT.
Det tør være åpenbart at dette er en urimelig praksis, som medfører at bare universiteter og høyskoler eller institusjoner som gir en utdanning som krever minimal infrastruktur og få lærerkrefter kan gjøre seg noe håp om akkreditering.
Det er ingen rasjonelle grunner til at alle tre hovedområder må være til stede samtidig før godkjenning. Departementet bør derfor endre NOKUTs oppdrag ved at godkjenningsprosessen tredeles, slik at akkreditering gis etappevis, men hele tiden med den forutsetning at endelig akkreditering ikke gis før alle tre etapper er fullført. Om det anses nødvendig, kan slik foreløpig akkreditering gis med en rimelig frist for fullføring av neste steg. Prosessen bør har følgende forløp:
1. Det faglige innholdet, læreplanene og alle andre immaterielle aspekter ved utdanningen, såsom reglementer, opptakskriterier o.a. gis godkjenning i første etappe. Slik godkjenning kan eventuelt gis med forbehold om fornyet vurdering hvis det faglige innholdet anses å kunne endre seg vesentlig i overskuelig fremtid.
2. Infrastrukturen — bygninger og undervisningsutstyr bringes på plass i henhold til de krav NOKUT stiller. Inspiseres og godkjennes av NOKUT som andre etappe i akkrediteringsprosessen.
3. Institusjonen knytter til seg undervisningspersonell i henhold til NOKUTs krav. Når alle ansettelser er formelt i orden, gir NOKUT endelig akkreditering, og utdanningen kan settes i gang.
Noen vil kanskje hevde at punkt 2 og 3 burde bytte plass. Dette anses imidlertid ikke hensiktsmessig, fordi det ville kunne føre til at institusjonen måtte dekke lønnskostnader for undervisningspersonell i byggeperioden. Det ville ellers kunne føre til at rekruttert personell forsvant til andre stillinger før infrastrukturen var på plass.
En slik endring av NOKUTs arbeidsgang vil føre til at det blir lettere å få akkreditert nye utdanningstilbud, men uten at det fører til dårligere kvalitet, og uten at lovverket må endres . Det vil også ha den fordelen at det blir lettere å finne kompetente sakkyndige fordi kravet til kompetansebredde vil være lavere ved at det kan oppnevnes forskjellige sakkyndige til de ulike etappene.
Følgende krav i forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) må være oppfylt for å oppnå akkreditering av studiet:
§ 7-1 (4) For studier med praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene.
§ 7-2 (3) Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås.
§ 7-2 (4) Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås.
§ 7-2 (5) Eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset
læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås.
§ 7-2 (7) Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, tilpasset studiets nivå, omfang og egenart.
§ 7-2 (8) Studiet skal ha ordninger for studentutveksling og internasjonalisering relevant for studiets nivå, omfang og egenart.
§ 7-2 (9). Studiet skal ha lokaler, bibliotekstjenester, administrative og tekniske tjenester, IKT-ressurser og arbeidsforhold for studentene, som er tilpasset studiet.
§ 7-3 (1) Fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som utføres.
§ 7-3 (2) Fagmiljøet skal delta aktivt i nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk relevante for studiet.
§ 7-3 (3) Minst 50 prosent av årsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte i hovedstilling ved institusjonen. Av disse skal det være personer med minst førstestillingskompetanse i de sentrale delene av studiet. For de ulike syklusene gjelder i tillegg: a) For første syklus skal minst 20 prosent av det samlede fagmiljøet være ansatte med
førstestillingskompetanse
§ 7-3 (4) Fagmiljøet skal drive aktiv forskning, faglig- og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid. For de ulikesyklusene gjelder i tillegg:
a) For første syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultater på et nivå som er tilfredsstillende for studiets innhold og nivå.
§ 7-3 (5) For studier med praksis skal fagmiljøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet.
Dette er krav som i hovedsak ikke kan imøtekommes av en ikke etablert institusjon. NOKUT vil imidlertid ikke innse dette, men står fast ved de urimelige kriteriene.
Her er et utdrag fra spørretimespørsmål fra Svein Harberg (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren om hvorvidt statsråden mener at NOKUTs praksis gir rom for utvikling og nyetablering, med bakgrunn i tilbakemeldinger som sier at det er nærmest umulig å komme gjennom nåløyet og få behandlet sin søknad.
Besvart: 30.03.2011 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland
Svein Harberg (H) [11:46:04]: Jeg takker for svaret, men vil bare presisere at dette gjelder ikke de nye som kommer på plass, men det er de nye som ikke ser ut til å komme på plass og få sin søknad behandlet.
Det er slik at hvis en skal starte en ny utdanningsinstitusjon, må en altså dokumentere at ansatte er på plass før søknaden behandles. Lokaliteter skal være etablert og på plass. Det skal dokumenteres resultater før en har startet. Høgskoler som allerede er etablert, opplever at søknadsprosessen vanskeliggjøres fordi de ikke har etablert utvidelsen av arealer før søknaden behandles. Det ville nærmest være uforsvarlig å sette i gang alt dette før en har fått en godkjenning av det som skal danne grunnlaget for investeringene. Ser ikke statsråden at det er en utfordring?
For å muliggjøre etablering av nye studietilbud/institusjoner, er det på side 37 i NOKUTs veiledning av 2013 åpnet for å gi t ilsagn om vedtak om akkreditering. Her står det bl.a:
Dersom enkelte kriterier ikke er oppfylt, men de sakkyndige har hatt grunnlag for å vurdere at forholdet kan oppfylles innen en frist på maksimalt ett år, kan det gis tilsagn om vedtak om akkreditering. Tilsagn om vedtak om akkreditering er forbeholdt særlige tilfeller, og gis ikke dersom det er flere kriteriet som ikke er oppfylt i søknaden
Det er normalt tre typer mangler som kan gi tilsagn om vedtak om akkreditering:
· Mangler avtaler for studentutveksling/internasjonalisering
Dersom institusjonen kan fremlegge intensjonsavtaler (for eksempel ”Memorandum of understanding” eller ”Letter of intent”) som er detaljerte nok for en sakkyndig vurdering, kan det gis tilsagn om vedtak om akkreditering. Dette er særlig aktuelt for institusjoner uten andre akkrediteringer, siden det kan være vanskelig å oppnå bindende avtaler på riktig nivå/ høyere utdanning. Vedtak om akkreditering vil ikke bli gitt før institusjonen har fått på plass en juridisk bindende avtale som de sakkyndige vurderer som tilfredsstillende.
I søknaden om akkreditering må det være lagt ved kompetanseprofil, utlysningstekst, intensjonsavtale eller lignende, slik at de sakkyndige kan gi en konkret, helhetlig vurdering av det planlagte fagmiljøets kompetanse og sammensetning. Vedtak om tilsagn om akkreditering kan bare gis dersom det er mindre mangler i fagmiljøet. Akkreditering vil ikke bli gitt før tilsettingsavtale(r) er signert, og tilsettingen er vurdert av NOKUT. Ved tilsettinger eller opprykk som gjøres for å oppnå kravene i studietilsynsforskriften, må bedømmelseskomiteens innstilling legges ved slik at vi kan se hvilke vurderinger som er gjort.
· Mangler infrastruktur
I søknaden om akkreditering må det være lagt ved en beskrivelse av lokalene, tjenestene osv. som mangler. Søker må beskrive hvordan kriteriet skal oppfylles, og de sakkyndige må ha tilstrekkelig dokumentasjon til å vurdere kriteriet. De sakkyndige kan gjennom sin vurdering også komme til at det mangler infrastruktur. Akkreditering vil ikke bli gitt før kriteriet er oppfylt, for eksempel ved at institusjonen anskaffer infrastruktur eller inngår juridisk bindende avtaler om leie.
NOKUTs oppdrag på vegne av Kunnskapsdepartementet er å sikre at all høyere utdanning i Norge er av forsvarlig kvalitet. Dette er et oppdrag som vel ingen er uenig i, men det har vist seg at måten dette oppdraget utføres på/gangen i saksbehandlingen, har utilsiktede negative konsekvenser for en rekke institusjoner som søker akkreditering.
En utdanning av en hvilket som helst karakter består av tre hovedområder:
1. Det faglige innholdet.
2. Undervisningspersonalet som skal formidle det faglige innholdet.
3. De fysiske fasiliteter som er nødvendige for undervisningen, herunder bygninger og undervisningsmateriell.
Slik situasjonen er i dag, er det i praksis umulig for nye institusjoner å oppnå akkreditering hvis ikke de har en tilnærmet ubegrenset tilgang på økonomiske ressurser, for NOKUT forutsetter at alle de ovennevnte punkter er på plass før utdanningen blir akkreditert. Det betyr at det forutsettes at det er blitt investert meget store beløp i infrastruktur, og at det er inngått økonomisk bindende arbeidsavtaler med undervisningspersonell før man kan få godkjenning fra NOKUT.
Det tør være åpenbart at dette er en urimelig praksis, som medfører at bare universiteter og høyskoler eller institusjoner som gir en utdanning som krever minimal infrastruktur og få lærerkrefter kan gjøre seg noe håp om akkreditering.
Det er ingen rasjonelle grunner til at alle tre hovedområder må være til stede samtidig før godkjenning. Departementet bør derfor endre NOKUTs oppdrag ved at godkjenningsprosessen tredeles, slik at akkreditering gis etappevis, men hele tiden med den forutsetning at endelig akkreditering ikke gis før alle tre etapper er fullført. Om det anses nødvendig, kan slik foreløpig akkreditering gis med en rimelig frist for fullføring av neste steg. Prosessen bør har følgende forløp:
1. Det faglige innholdet, læreplanene og alle andre immaterielle aspekter ved utdanningen, såsom reglementer, opptakskriterier o.a. gis godkjenning i første etappe. Slik godkjenning kan eventuelt gis med forbehold om fornyet vurdering hvis det faglige innholdet anses å kunne endre seg vesentlig i overskuelig fremtid.
2. Infrastrukturen — bygninger og undervisningsutstyr bringes på plass i henhold til de krav NOKUT stiller. Inspiseres og godkjennes av NOKUT som andre etappe i akkrediteringsprosessen.
3. Institusjonen knytter til seg undervisningspersonell i henhold til NOKUTs krav. Når alle ansettelser er formelt i orden, gir NOKUT endelig akkreditering, og utdanningen kan settes i gang.
Noen vil kanskje hevde at punkt 2 og 3 burde bytte plass. Dette anses imidlertid ikke hensiktsmessig, fordi det ville kunne føre til at institusjonen måtte dekke lønnskostnader for undervisningspersonell i byggeperioden. Det ville ellers kunne føre til at rekruttert personell forsvant til andre stillinger før infrastrukturen var på plass.
En slik endring av NOKUTs arbeidsgang vil føre til at det blir lettere å få akkreditert nye utdanningstilbud, men uten at det fører til dårligere kvalitet, og uten at lovverket må endres . Det vil også ha den fordelen at det blir lettere å finne kompetente sakkyndige fordi kravet til kompetansebredde vil være lavere ved at det kan oppnevnes forskjellige sakkyndige til de ulike etappene.