Høring NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler
Norges museumsforbund representerer de norske museene, både universitetsmuseene, det nasjonale museumsnettverket i Kulturdepartementet og museene under andre departementer, private museer og de samiske museene under Sametinget. Museumsforbundet vil kommentere utvalgets forslag til endringer i § 1–4, første til fjerde ledd, relatert til universitetsmuseenes forskning i utredningens kapittel 13, Museer og nasjonale fellesoppgaver.
§ 1–4, første ledd: Grunnforskning med særlig ansvar og forskerutdanning innenfor områdene de tildeler doktorgrad, videreføres ikke. Museumsforbundet ser seg delvis enig i argumentasjonen for å ikke videreføre dette første ledd. Mange universitetsmuseer driver systematisk grunnforskning i sin virksomhet, som en del av museenes natur ved å samle, katalogisere, ta vare på og formidle. Museenes virksomheter er faglig samfunnsrelevante, og erfaringene i museene gir grunnlag til å forstå den verdenen vi lever i. Museene kan definere problemene i samfunnet, og vet hva som er aktuelt og viktig. Det er viktig å bruke denne formen for «fri» forskning i universitetsmuseene, og Museumsforbundet vil i den anledningen også oppfordre til et bredere samarbeid mellom universitetsmuseene og de øvrige museene slik museumsmeldingen St. Mld-nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum oppfordrer til.
Å basere forskningen i universitetsmuseene på institusjonens strategi og prioritering, vil kunne føre til en avsondret og politisk styrt forskning. Til tross for at de vitenskapelig ansattes akademiske frihet til å bruke egen forskningstid utover institusjonenes rammer er ivaretatt i dag er dette viktig å understreke. Det er viktig at forskningen i universitetsmuseene ikke bare er oppdragsstyrt, men også utvikles etter de behovene som avdekkes gjennom museenes egen virksomhet. Det er riktig at grunnforskning og forskerutdanning følger institusjonens egen strategi, også i regelverket for akkreditering. Her vil Museumsforbundet legge til at det er alt for få museer som er akkrediterte forskningsinstitusjoner, og mange av dem besitter viktige forskningsressurser som vil være nyttige i forskningen ved universitetsmuseene/i universiteter og høyskoler. Museumsforbundet ønsker derfor et styrket samarbeid mellom museene og UH-sektoren. Det vil også bidra til økt forskningskompetanse i de museene som samarbeider med universitetsmuseene. Der forskeren også bør være institusjonskritisk, styrker det forskningen å ha et relativt uavhengig forhold til institusjonen og det materialet den forsker på.
§ 1–4, andre ledd: At spesifikke universiteter har et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger videreføres, støttes av Museumsforbundet. Det er viktig!
§ 1–4, tredje ledd: Derimot støtter ikke Museumsforbundet at særskilt nasjonalt ansvar på bestemte fagområder ikke videreføres. Det er nødvendig å pålegge et særskilt ansvar i å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker, kunnskapsbanker og databaser og museer med vitenskapelig samlinger og publikumsutstillinger på visse fagområder, nettopp fordi institusjonene er akkrediterte forskningsinstitusjoner (selv om Museumsforbundet er klar over studietilsynsforskriften). Det bør gjøres i kombinasjon med finansiering som styringsmiddel. For de institusjonene som unndrar seg det nasjonale ansvaret ved visse fagområder, bør ansvaret pålegges. Forskning må kommuniseres og deles, og pålagt undervisningsplikt genererer relevant forskning for samfunnet. Det forventes høy innovasjonsevne av museene med mindre offentlig støtte, større forventninger om private finansieringer og sponsoravtaler, og økt kulturturisme og opplevelsesnæring. For å tilfredsstille disse kravene trenger museene ny viten og må styrkes som forskningsinstitusjoner. Der markedskreftene styrer får finansieringen det siste ordet, og strategiplaner styres mer av det, enn behov for akutt forskning på særskilte fagområder. Museumsforbundet støtter tanken om institusjonenes autonomi og hvilke satsningsområder som skal prioriteres, men visse fagområder roper om et forskningsløft og departementene bør ta ansvar ved å sikre forskning på disse områdene. For at institusjonenes universitetsmuseer skal gjenspeile det reelle verdensbildet, må fagområder som forsømmes kunne pålegges, med formidlingsplikt.
§ 1–4, fjerde ledd: Museumsforbundet støtter at fjerde ledd ikke lenger begrenses til «nasjonale» oppgaver. Skal Norge være et trygt og inkluderende land, må forskningen rettes mot samhørighet i en globalisert verden.
Norges museumsforbund representerer de norske museene, både universitetsmuseene, det nasjonale museumsnettverket i Kulturdepartementet og museene under andre departementer, private museer og de samiske museene under Sametinget. Museumsforbundet vil kommentere utvalgets forslag til endringer i § 1–4, første til fjerde ledd, relatert til universitetsmuseenes forskning i utredningens kapittel 13, Museer og nasjonale fellesoppgaver.
§ 1–4, første ledd: Grunnforskning med særlig ansvar og forskerutdanning innenfor områdene de tildeler doktorgrad, videreføres ikke. Museumsforbundet ser seg delvis enig i argumentasjonen for å ikke videreføre dette første ledd. Mange universitetsmuseer driver systematisk grunnforskning i sin virksomhet, som en del av museenes natur ved å samle, katalogisere, ta vare på og formidle. Museenes virksomheter er faglig samfunnsrelevante, og erfaringene i museene gir grunnlag til å forstå den verdenen vi lever i. Museene kan definere problemene i samfunnet, og vet hva som er aktuelt og viktig. Det er viktig å bruke denne formen for «fri» forskning i universitetsmuseene, og Museumsforbundet vil i den anledningen også oppfordre til et bredere samarbeid mellom universitetsmuseene og de øvrige museene slik museumsmeldingen St. Mld-nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum oppfordrer til.
Å basere forskningen i universitetsmuseene på institusjonens strategi og prioritering, vil kunne føre til en avsondret og politisk styrt forskning. Til tross for at de vitenskapelig ansattes akademiske frihet til å bruke egen forskningstid utover institusjonenes rammer er ivaretatt i dag er dette viktig å understreke. Det er viktig at forskningen i universitetsmuseene ikke bare er oppdragsstyrt, men også utvikles etter de behovene som avdekkes gjennom museenes egen virksomhet. Det er riktig at grunnforskning og forskerutdanning følger institusjonens egen strategi, også i regelverket for akkreditering. Her vil Museumsforbundet legge til at det er alt for få museer som er akkrediterte forskningsinstitusjoner, og mange av dem besitter viktige forskningsressurser som vil være nyttige i forskningen ved universitetsmuseene/i universiteter og høyskoler. Museumsforbundet ønsker derfor et styrket samarbeid mellom museene og UH-sektoren. Det vil også bidra til økt forskningskompetanse i de museene som samarbeider med universitetsmuseene. Der forskeren også bør være institusjonskritisk, styrker det forskningen å ha et relativt uavhengig forhold til institusjonen og det materialet den forsker på.
§ 1–4, andre ledd: At spesifikke universiteter har et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger videreføres, støttes av Museumsforbundet. Det er viktig!
§ 1–4, tredje ledd: Derimot støtter ikke Museumsforbundet at særskilt nasjonalt ansvar på bestemte fagområder ikke videreføres. Det er nødvendig å pålegge et særskilt ansvar i å bygge opp, drive og vedlikeholde forskningsbiblioteker, kunnskapsbanker og databaser og museer med vitenskapelig samlinger og publikumsutstillinger på visse fagområder, nettopp fordi institusjonene er akkrediterte forskningsinstitusjoner (selv om Museumsforbundet er klar over studietilsynsforskriften). Det bør gjøres i kombinasjon med finansiering som styringsmiddel. For de institusjonene som unndrar seg det nasjonale ansvaret ved visse fagområder, bør ansvaret pålegges. Forskning må kommuniseres og deles, og pålagt undervisningsplikt genererer relevant forskning for samfunnet. Det forventes høy innovasjonsevne av museene med mindre offentlig støtte, større forventninger om private finansieringer og sponsoravtaler, og økt kulturturisme og opplevelsesnæring. For å tilfredsstille disse kravene trenger museene ny viten og må styrkes som forskningsinstitusjoner. Der markedskreftene styrer får finansieringen det siste ordet, og strategiplaner styres mer av det, enn behov for akutt forskning på særskilte fagområder. Museumsforbundet støtter tanken om institusjonenes autonomi og hvilke satsningsområder som skal prioriteres, men visse fagområder roper om et forskningsløft og departementene bør ta ansvar ved å sikre forskning på disse områdene. For at institusjonenes universitetsmuseer skal gjenspeile det reelle verdensbildet, må fagområder som forsømmes kunne pålegges, med formidlingsplikt.
§ 1–4, fjerde ledd: Museumsforbundet støtter at fjerde ledd ikke lenger begrenses til «nasjonale» oppgaver. Skal Norge være et trygt og inkluderende land, må forskningen rettes mot samhørighet i en globalisert verden.