Dato: 19.05.2020 Svartype: Uten merknad Høringssvar til NOU 2020:3 – Angående kjønnspoeng i opptak til høyere utdanning. En noenlunde jevn balanse mellom kjønnene bør være et ukontroversielt minstemål. God kjønnsbalanse på arbeidsplasser bedrer både trivsel og arbeidsmiljø, samhandling i grupper og produktivitet, samt lønnsforhandlinger. Kjønnspoeng er derfor viktig. Viktig fordi noen yrker og arbeidsplasser ofte blir dominert av kun ett kjønn, og noen ganger farger kjønnet til og med yrkestittelen. Å bli møtt av en person som er din likemann har derfor en egenverdi. Eksempelvis bør pasienter også kunne betro seg til mannlige psykologer og at kvinnelige piloter flyr minst like trygt som mannlige piloter. Jeg ønsker å foreslå en enkel modell for videreføring av kjønnspoeng, hvor man gjør poengene uavhengig av studium og av spesifikt kjønn. Prinsippene modellen bygger på er at alle studier skal kunne kvalifisere for kjønnspoeng, så lenge studiet erfarer ujevn kjønnsfordeling. Poengene gis til det underrepresenterte kjønnet , uavhengig av om det gagner menn eller kvinner. Antall tilleggspoeng som gis, tilpasses etter hvor stor representasjonsforskjellen mellom kjønnene er. Universalitet i ordningen gjør ordningen både mer relevant og mer rettferdig. Kjønnspoeng er viktig for å sikre mangfoldet i studentmassen og senere yrkeslivet. Men poengenes påvirkningskraft avhengig av hvor høyt eller lavt man ønsker å sette grenseverdiene som utløser poeng. Dette kan kontrolleres ved å dele ut kjønnspoeng, først etter og kun etter at kjønnsbalansen overskrider en forhåndsbestemt grense. Poengene graderes for å sikre at det kun gis så mange poeng som er nødvendig og ønskelig. De eksakte grensene bør diskuteres og utredes, for eksempel ett poeng til det underrepresenterte kjønnet hvis kjønnsbalansen er 1/4, to poeng hvis kjønnsbalansen er 1/5 og eventuelt tre poeng når andelen av det underrepresenterte kjønnet passerer 1/6 studenter på studiet. Eller tildelingen kan trappes opp med halve poeng over ett lengre intervall. Uansett vil de aller fleste studium ikke berøres av ordningen, mens de studier hvor balansert kjønnsrekrutering er utfordrende, får akkurat så mange tilleggspoeng som behovet tilsier. Altså saklighet og forholdsmessighet. Lavere grenser og mer poeng gjør ordningen mer relevant, strengere grenser og mindre poeng gjør ordningen mindre viktig. Det er flere måter å bestemme grenseverdiene på, eksempelvis (1) å kjøre opptaket i "to omganger". Det første og uoffisielle pilotopptaket vil avsløre hvor mange kvinner og menn som kvalifiserer for studieplassene, uten kjønnspoeng. Deretter fordeler man kjønnspoeng basert på resultatet fra piloten. Resultatet fra runde to, altså opptaket med eventuelle kjønnspoeng, blir det offisielle opptaket. En annen måte å fordele kjønnspoeng på er (2) å ta utgangspunkt i kullet som startet året før og fordele poeng med utgangspunkt i deres kjønnsbalanse. Eventuelt et gjennomsnitt over flere opptak tilbake i tid. Følgelig vil potensielle kjønnsforskjeller i rekrutering til utsatte yrker jevnes ut over tid, til tross for at enkelte årskull kan være ujevn. Metodene vil være forutsigbar for studiesøkere, ettersom de selv kan enkelt beregne hvor mange kjønnspoeng de eventuelt kvalifiserer for, forutsatt at informasjon om studiets kjønnsrepresentasjon ligger offentlig tilgjengelig. Dette kan motivere kandidater til å søke, kandidater som ellers ikke ville søkt. Kjønnspoeng er viktig. I år har sykepleiere har vært mye i media. Pasienter trenger å møte sykepleiere av begge kjønn. Vi bør alle kunne møte profesjonsutøvere av begge kjønn og bruk av kjønnspoeng kan forebygge de meste ekstreme kjønnsforskjellene, samtidig som de fleste studier ikke berøres. Å unngå kjønnsdominerende yrker burde være et ukontroversielt minstemål. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
