Dato: 31.05.2020 Vi mener det må gå tydeligere frem av høringsforslaget hva slags arealer tilskuddene vil gjelde for og at det er stor risiko for at tilskuddene, slik de nå er formulert, vil øke trykket på å ta ut skog i lite tilgjengelige områder som har stor økologisk verdi (bla bratt terreng). Som mange har påpekt (bla SABIMA) så er det stor usikkerhet rundt de biologiske verdiene i disse områdene på grunn av manglende/mangelfull kartlegging. Det er likevel sannsynlig at dette er biologisk viktige arealer som er lite påvirket av hugst - nettopp fordi arealene er lite tilgjengelige. Ja, vi kjenner til dagens regelverk med registrering av viktige biotoper i skog, men vår erfaring er at undersøkelsene ofte har store mangler og at det er lett å levere tømmer selv om man ikke/i liten grad forholder seg til miljøregelverket. Eksempler på dette er eiendommer der MIS-registreringene bare er gjort langs skogsbilveger (og da ikke har fått med seg de biologisk viktigste områdene) og bekjente som ikke tar hensyn til "sine" registreringer og annet miljøregelverk i sin drift men likevel leverer tømmer som normalt. Siden økt aktivitet i skognæringa er målet så mener vi det skulle vært satset tydeligere på tiltak som på lang sikt gir god lønnsomhet i næringa og som er positivt mtp miljø. Eksempelvis ungskogpleie og tynning som gir direkte gevinst ved sluttavvirking samtidig som det medfører mer lys ned til undervegetasjonen og her gir et større artsmangfold og finere opplevelser som turgåer. Vårt inntrykk er at, foruten store skogeiere, gjøres det alt for lite ungskogpleie og tynning. Dette er uheldig for skognæringa på lang sikt og er ugunstig mtp artsmangfold. Et annet tiltak det kunne vært satset spesifikt på er å ta ut plantet skog fra områder som er vanskelig tilgjengelige/ikke økonomisk drivverdig. Dette med fokus på eksempelvis gran (i ulike varianter) utenfor sitt naturlige utbredelsesområde. Vi vil også presisere viktigheten av funnene i NINA sin rapport Karbonlagring i norske økosystemer. Den, etter vår oppfatning, overdrevne troen på treplanting og skogsdrift som klimatiltak og grønn næring mener vi, slik det i stor grad drives skogbruk i dag, er svært problematisk både mtp artsmangfold og klima. Per Henrik Semb, Skogsarbeider Paul Andreas Aakerøy, Naturforvalter og skogeier Landbruks- og matdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
