Jeg viser til artikkel publisert av NRK 28. mai 2020, som kommentar til forslag om denne krisepakka til skogsnæringen. Ønsker med dette at argumentene Anders Helle tar til orde for i deler av artikkelen som er gjengitt under, tas med i betraktning i denne høringen.
" Vi har berre att 2,8 prosent av den biologiske gamalskogen, og denne er vanlegvis verna frå hogst, seier talsperson Anders Helle i Norsk Botanisk Forening. Han kallar regjeringa si krisepakke til skognæringa for «ein av dei største naturkatastrofane i nyare tid». Krisepakka på 58 millionar kroner skal stimulere til hogst i skog som elles ville stått i fred. Til dømes i bratt og ulendt terreng, eller der ein må køyre langt med traktor for å kome til. Botanikarane meiner resultatet er at verdifull urskog ofrast for å gje skogsarbeidarane noko å sysle med. Og at livet i desse skogane vil gå tapt med dei. Det er stort og smått og som bur i desse skogane. Krypande, veksande og nedbrytande. Alt frå sjeldne soppar til vakre biller, seier Helle".
"Helle og botanikarane forstår behovet for å gje næringsstøtte til skogsnæringa, men dei har ei anna løysing som dei meiner regjering istaden burde ha gått for. Regjeringa kunne ha gitt koronastøtte til hogst av framande skogartar, som til dømes sitkagrane ute på kysten. Då hadde ein støtta skognæringa, samstundes som ein gjorde noko som var bra for artsmangfaldet i skogane våre. Den berykta tresorten sitkagran, også kalla «pøbelgran» , er eit stort trugsmål mot naturmangfaldet langs kysten av landet, meiner Helle. Kysten vår gror att av framande artar, så ei støtte til å fjerne desse ville vore veldig positivt".
Stortinget har vedtatt frivillig vern av 10 % av norske skoger, og hadde i slutten av 2019 vernet omlag 5%. Ettersom det tidligere ikke har vært lønnsomt å hogge i områder det her foreslås tilskudd til hogst, er det stor sannsynlighet for at det finnes rødlistede arter i disse områdene. Dette har blant annet Sabima tatt til orde for i dagsnytt 18, 14. mai 2020 (fra 21.20 i sendingen ). I forslaget forutsetter tilskudd at det har blitt gjennomført miljøregistreringer i hogstområde. Dagens ordning for miljøsertifisering er imidlertid ikke god nok, da den foretas i regi av skognæringen, som har økonomiske interesser i hogst. Videre er det ikke er et krav at registering utføres av biologer med spisskunnskap om rødlistede arter, noe som er helt innlysende at er nødvendig kompetanse for å kunne kjenne igjen sjeldne arter.
Til slutt vil jeg dele utdrag fra en artikkel fra Aftenposten 2. juni 2020 , som viser at dagens ordninger for miljøsertifisering ikke fungerer. Her er et eksempel på et område med stor tetthet av truede arter som var miljøsertifisert men som ble hugget for ett år siden.
«Gjermund Andersen i Naturvernforbundet er svært kritisk: Vikåsen var tegnet inn som et spesielt interessant område. Personen som ble benyttet til biologisk registrering, kan enten ikke ha vært i området eller manglet nødvendig kompetanse for å kartlegge slike truede arter. Det er ikke skrevet rapport, og det er ikke lagt inn noen funn i miljødatabasene, sier Gjermund Andersen.
Han mener at dersom de syv rødlistede artene var blitt funnet i forkant, ville hugsten ikke vært gjennomførbar etter kravene til miljøsertifisering. Den internasjonale ordningen er streng på at trær ikke skal hugges i skoger med truede arter.
Andersen mener at det som har skjedd i Vikåsen, viser at det bærer galt av sted når skogbruket både har ansvaret for å registrere miljøverdier, vurdere om det skal vernes og gjennomfører hugst.
– En slik sammensausing er uakseptabel. Her ser vi et grotesk eksempel på hva som kan skje nå bukken passer havresekken. I skoger i Follsjå-området har biologer gjort mer enn 2000 funn av mer enn 80 rødlistede arter, sier han ».
På grunnlag av dette mener jeg at forslaget utgjør en stor fare for at områder med rødlistede arter hogges ned. Det er ikke verdt å ta slike sjanser som et sysselsettingstiltak når det totalt sett finnes andre og bedre tiltak. Våre folkevalgte bør tenke mer helhetlig når det gjelder klima, miljø og bevaring av biologisk mangfold. Jeg stiller meg også bak høringsinnspill fra Natur og Ungdom til denne saken, som også sier noe om hogst i slike områder kan føre til mindre karbonlagring, stikk i strid med Norges oppdaterte klimamål for 2030.
" Vi har berre att 2,8 prosent av den biologiske gamalskogen, og denne er vanlegvis verna frå hogst, seier talsperson Anders Helle i Norsk Botanisk Forening. Han kallar regjeringa si krisepakke til skognæringa for «ein av dei største naturkatastrofane i nyare tid». Krisepakka på 58 millionar kroner skal stimulere til hogst i skog som elles ville stått i fred. Til dømes i bratt og ulendt terreng, eller der ein må køyre langt med traktor for å kome til. Botanikarane meiner resultatet er at verdifull urskog ofrast for å gje skogsarbeidarane noko å sysle med. Og at livet i desse skogane vil gå tapt med dei. Det er stort og smått og som bur i desse skogane. Krypande, veksande og nedbrytande. Alt frå sjeldne soppar til vakre biller, seier Helle".
"Helle og botanikarane forstår behovet for å gje næringsstøtte til skogsnæringa, men dei har ei anna løysing som dei meiner regjering istaden burde ha gått for. Regjeringa kunne ha gitt koronastøtte til hogst av framande skogartar, som til dømes sitkagrane ute på kysten. Då hadde ein støtta skognæringa, samstundes som ein gjorde noko som var bra for artsmangfaldet i skogane våre. Den berykta tresorten sitkagran, også kalla «pøbelgran» , er eit stort trugsmål mot naturmangfaldet langs kysten av landet, meiner Helle. Kysten vår gror att av framande artar, så ei støtte til å fjerne desse ville vore veldig positivt".
Stortinget har vedtatt frivillig vern av 10 % av norske skoger, og hadde i slutten av 2019 vernet omlag 5%. Ettersom det tidligere ikke har vært lønnsomt å hogge i områder det her foreslås tilskudd til hogst, er det stor sannsynlighet for at det finnes rødlistede arter i disse områdene. Dette har blant annet Sabima tatt til orde for i dagsnytt 18, 14. mai 2020 (fra 21.20 i sendingen ). I forslaget forutsetter tilskudd at det har blitt gjennomført miljøregistreringer i hogstområde. Dagens ordning for miljøsertifisering er imidlertid ikke god nok, da den foretas i regi av skognæringen, som har økonomiske interesser i hogst. Videre er det ikke er et krav at registering utføres av biologer med spisskunnskap om rødlistede arter, noe som er helt innlysende at er nødvendig kompetanse for å kunne kjenne igjen sjeldne arter.
Til slutt vil jeg dele utdrag fra en artikkel fra Aftenposten 2. juni 2020 , som viser at dagens ordninger for miljøsertifisering ikke fungerer. Her er et eksempel på et område med stor tetthet av truede arter som var miljøsertifisert men som ble hugget for ett år siden.
«Gjermund Andersen i Naturvernforbundet er svært kritisk: Vikåsen var tegnet inn som et spesielt interessant område. Personen som ble benyttet til biologisk registrering, kan enten ikke ha vært i området eller manglet nødvendig kompetanse for å kartlegge slike truede arter. Det er ikke skrevet rapport, og det er ikke lagt inn noen funn i miljødatabasene, sier Gjermund Andersen.
Han mener at dersom de syv rødlistede artene var blitt funnet i forkant, ville hugsten ikke vært gjennomførbar etter kravene til miljøsertifisering. Den internasjonale ordningen er streng på at trær ikke skal hugges i skoger med truede arter.
Andersen mener at det som har skjedd i Vikåsen, viser at det bærer galt av sted når skogbruket både har ansvaret for å registrere miljøverdier, vurdere om det skal vernes og gjennomfører hugst.
– En slik sammensausing er uakseptabel. Her ser vi et grotesk eksempel på hva som kan skje nå bukken passer havresekken. I skoger i Follsjå-området har biologer gjort mer enn 2000 funn av mer enn 80 rødlistede arter, sier han ».
På grunnlag av dette mener jeg at forslaget utgjør en stor fare for at områder med rødlistede arter hogges ned. Det er ikke verdt å ta slike sjanser som et sysselsettingstiltak når det totalt sett finnes andre og bedre tiltak. Våre folkevalgte bør tenke mer helhetlig når det gjelder klima, miljø og bevaring av biologisk mangfold. Jeg stiller meg også bak høringsinnspill fra Natur og Ungdom til denne saken, som også sier noe om hogst i slike områder kan føre til mindre karbonlagring, stikk i strid med Norges oppdaterte klimamål for 2030.