ALTERNATIV REGULERING AV PASIENTFORLØP I SPESIALISTHELSETJENESTEN, OG ENDRINGER I REGISTRERINGER AV VENTETID
FFOs høringsuttalelse
FFO er opptatt av at vi har lovreguleringer som sikrer pasientenes rettigheter knyttet til behandling i spesialisthelsetjenesten. Departementet legger i høringsnotatet fram tre ulike modeller for pasientforløp og registrering av ventetider i spesialisthelsetjenesten.
Modell A individuell frist
Modell B generell frist
Modell C med fokus på pasientforløpet, og ikke på når oppstart av helsehjelpen skjer
FFO mener at modell A med en juridisk bindende frist er det som i størst grad ivaretar pasientens rettigheter. Vi er også enig at skillet mellom utredning og behandling bør fjernes siden det skaper en del forvirring og ikke er i samsvar med dagens praksis. Alle som henvises til spesialisthelsetjenesten vurderes i dag, innenfor en frist på 10 dager, hvorvidt pasienten har rett på behandling i spesialisthelsetjenesten eller ikke. Dersom pasienten har rett til helsehjelp får vedkommende en individuell frist for når helsehjelpen skal starte. Det er imidlertid første oppmøte som innfrir retten, og mange pasienter blir tatt av venteliste etter første oppmøte uten at det helsehjelpen starter. Det er derfor bra at departementet presiserer at:
« Oppmøte til forundersøkelse på poliklinikken vil ikke innfri fristen ». Og at «første oppmøte» skal forstås slik at utredning eller behandling påbegynnes.
Forslaget vil fortsatt være at fristen innfris ved først oppmøte, men presiseringen bidrar til at oppstarten er knyttet til at utredning eller behandling påbegynnes. Dette gjør at det ikke er tilstrekkelig for spesialisthelsetjenesten å kun innkalle til en samtale på poliklinikken.
FFO er også enig at fristen kan innfris også ved bruk av ny teknologi som ikke krever fysisk oppmøte. Det kan for eksempel være bruk av videoteknologi. Vi mener det det er nødvendig å sikre at vi har et regelverk som ivaretar en fremtidsrettet måte å yte helsetjenester på.
Modelluavhengige tiltak for å forbedre pasientforløpene
Kopi av henvisning til pasient
FFO mener at det må innføres som en rett at pasienten får kopi av henvisning. Vi vet i fra undersøkelser at det er mange henvisninger som har ufullstendige opplysninger i fra fastlege til spesialisthelsetjenesten og innad i spesialisthelsetjenesten, og at det derfor brukes mye tid for å innhente supplerende informasjon. Pasientene kan ved å få kopi av henvisningene ha mulighet for gi beskjed om eventuelle feil eller mangler i henvisningen dersom dette oppdages. Dette kan medføre at henviser bruker noe mer tid på å kontrollere at opplysningene i henvisningene har korrekte opplysninger. I tillegg vil det å motta en kopi av henvisninger bidra tile at pasientene i større grad kunne medvirke i egen behandling. Slik regelverket er i dag så kan pasientene få kopi av henvisning pasient- og brukerettighetsloven § 5-1. Vi mener at dette er viktig for at pasienter får god tilgang til opplysninger som handler om deres helse. FFO mener derfor primært at alle henvisninger bør legges ut på Helsenorge. Det vil i stor grad sikre at alle får tilgang til kopi av henvisning. Inntil det er på plass, så mener vi at alle får informasjon om muligheten til å få en kopi av henvisningen.
Tilbakemelding til pasient innen 10 virkedager etter henvisning
Det å få en tilbakemelding 10 dager etter henvisning innad i spesialisthelsetjenesten er like viktig som om henvisningen kom fra primærhelsetjenesten. FFO er enig i departementets vurdering at dette må likebehandles fordi pasientene har det samme behovet for informasjon om forløpet og frist uavhengig fra hvilken instans henvisningen er sendt.
FFO er opptatt av at pasientene får god adekvat informasjon ved utskriving fra spesialisthelsetjenesten, men tror ikke det å innføre serviceerklæringer vil være det rette virkemiddel. Vi mener at spesialisthelsetjenesten i stedet må utvikle utskrivningssamtalene slik at pasientene får god informasjon dirkete. PasOp undersøkelsene viser at pasientene er minst fornøyd med utskrivningsprosessen. De nevner områder som, hva kan jeg forvente etter behandlingen er avsluttet, hva gjør jeg hvis jeg blir dårligere, hvordan virker legemidlene og hvilke bivirkninger må jeg regne med. Dessverre er informasjonen til pasienter som blir utskrevet sykehus for knapp slik at pasientene ofte føler utrygghet ved å reise hjem. Videre bør utskrivingssamtalene overfor pasienter med lengere forløp knyttet til blant annet rehabilitering inneholde noe mer omfattende informasjon. Gjennom å ta en grundig utskrivingssamtale, tror vi det dekker pasientens behov på en bedre måte enn en serviceerklæring.
Styrke den helhetlige koordineringen av pasientforløp i spesialisthelsetjenesten
En av utfordringene i helsetjenesten er å sikre helhetlige pasientforløp. Spesialisthelsetjenesten er i for liten grad skrudd sammen for å tenke forløp. Organiseringen i spesialist og grenspesialitet er medvirkende til at helsepersonell i spesialisthelsetjenesten er innrettet mot den delen av som omhandler det spesielle og ikke helheten. Det medfører at pasientene i mange tilfeller opplever tjenesten som fragmentert. Forslaget fra Helsedirektoratet om å opprette en rolle eller funksjon som knyttes til pasienten gjennom hele forløpet er forsøkt tidligere uten særlig hell. Vi har hatt mange ulike funksjoner som skulle sørge for at pasientene opplever mer helhetlige tjenester som pasientansvarlig lege, kontaktlege, koordinator og som ikke har fungert godt nok. Derfor er vi enig med departementet om at det vil være uhensiktsmessig å etablere enda en ny ordning for å sikre gode pasientforløp, men heller utvikle noen av de rollene som fortsatt eksisterer.
Brukerstyrte tjenester
FFO støtter helhjertet opp om det å utvikle brukerstyrte tjenester for pasienter som befinner seg i langvarige forløp, der de kan komme raskt i kontakt med spesialisthelsetjenesten når et behov oppstår uten å gå veien om de ordinære timene som er satt opp. Det bidrar til bedre fleksibilitet både for pasientene og for helsepersonellet. Ved å bruke behovsbasert kontakt med spesialisthelsetjenesten kan en oppnå mer målrettet behandling, og slippe å møte til time når det kanskje ikke er behov. Vi vil imidlertid understreke at dette ikke passer for alle pasienter og må være en frivillig mulighet.
Vi ser fram til at spesialisthelsetjenesten begynner å ta i bruk elektroniske verktøy i kontakten med de pasientene det passer for, og gi pasientene oppfølging uten at de trenger å møte til time på sykehuset.
Gode informasjonstjenester og vektlegging av fritt behandlingsvalg
Fritt behandlingsvalg er en viktig pasientrettighet som gavner norske pasienter. For pasienter som har ventet lenge på behandling innebærer fritt behandlingsvalg en mulighet å finne et annet helseforetak i egen eller annen region, eller en privat tilbyder som har kapasitet til å tilby behandling raskere enn det helseforetaket pasienten tilhører. Til tross for tilgjengelig nettbasert informasjon og pasientrådgivere i alle regioner om fritt behandlingsvalg og oversikt over ledig kapasitet på de ulike behandlingsområdene så er ordningen relativt lite brukt. For at flere skal benytte seg av fritt behandlingsvalg jobber de regionale helseforetakene aktivt med å utnytte kapasiteten på tvers av foretak i egen region og private avtaleparter. I tillegg skal helseforetakene sammen med helsedirektoratet gjennomføre en informasjonskampanje for å øke pasienters og helsepersonells kunnskap om pasientrådgivere og velg behandlingssted. FFO mener at disse tiltakene vil kunne bidra til at pasienter som står på venteliste vil få informasjon om mulighet for raskere behandling.
Kopi av epikrise til pasient og/eller utskrivingsattest
FFO mener at det er et godt prinsipp at pasienter får en kopi av epikrise etter utskriving. Vi mener at helsemyndighetenes mål om pasienter skal ha god informasjon om hvordan behandlende lege vurderer helsesituasjonen, hvilke legemidler som pasienten har fått forskrevet er viktig også for at pasienten skal være godt informert. Dette innebærer at epikrisene inneholder forklaring av medisinsk terminologi slik at pasientene forstår innholdet. Vi mener dette skal komme i tillegg til en grundig utskrivningssamtale som vi har omtalt tidligere i dette høringsnotatet. FFO har fått tilbakemeldinger i fra noen av våre medlemsorganisasjoner at foreldre til syke barn mellom 12 og 15 år ikke får innsyn i barnas epikriser fordi barna ikke har bank Id. Dette er noe som bør ses særskilt på om det er hensiktsmessig å ha 18 års grense for bank id, siden dette er det som brukes til innlogging knyttet til egen pasientinformasjon.
OM kopi av epikrise bør lovfestes er vi imidlertid i tvil om, men det bør være rutine at pasienter får informasjon om at de kan få en kopi dersom de ønsker det.
Når det gjelder forslaget om innføre en utskrivningsattest så er FFO enig med departementet at det er lite hensiktsmessig å opprette et nytt dokument i pasientjournalen. Vi mener at en grundig utskrivningssamtale og muligheten for kopi av epikrisen gir nødvendig informasjon til pasientene.
FFOs høringsuttalelse
FFO er opptatt av at vi har lovreguleringer som sikrer pasientenes rettigheter knyttet til behandling i spesialisthelsetjenesten. Departementet legger i høringsnotatet fram tre ulike modeller for pasientforløp og registrering av ventetider i spesialisthelsetjenesten.
Modell A individuell frist
Modell B generell frist
Modell C med fokus på pasientforløpet, og ikke på når oppstart av helsehjelpen skjer
FFO mener at modell A med en juridisk bindende frist er det som i størst grad ivaretar pasientens rettigheter. Vi er også enig at skillet mellom utredning og behandling bør fjernes siden det skaper en del forvirring og ikke er i samsvar med dagens praksis. Alle som henvises til spesialisthelsetjenesten vurderes i dag, innenfor en frist på 10 dager, hvorvidt pasienten har rett på behandling i spesialisthelsetjenesten eller ikke. Dersom pasienten har rett til helsehjelp får vedkommende en individuell frist for når helsehjelpen skal starte. Det er imidlertid første oppmøte som innfrir retten, og mange pasienter blir tatt av venteliste etter første oppmøte uten at det helsehjelpen starter. Det er derfor bra at departementet presiserer at:
« Oppmøte til forundersøkelse på poliklinikken vil ikke innfri fristen ». Og at «første oppmøte» skal forstås slik at utredning eller behandling påbegynnes.
Forslaget vil fortsatt være at fristen innfris ved først oppmøte, men presiseringen bidrar til at oppstarten er knyttet til at utredning eller behandling påbegynnes. Dette gjør at det ikke er tilstrekkelig for spesialisthelsetjenesten å kun innkalle til en samtale på poliklinikken.
FFO er også enig at fristen kan innfris også ved bruk av ny teknologi som ikke krever fysisk oppmøte. Det kan for eksempel være bruk av videoteknologi. Vi mener det det er nødvendig å sikre at vi har et regelverk som ivaretar en fremtidsrettet måte å yte helsetjenester på.
Modelluavhengige tiltak for å forbedre pasientforløpene
Kopi av henvisning til pasient
FFO mener at det må innføres som en rett at pasienten får kopi av henvisning. Vi vet i fra undersøkelser at det er mange henvisninger som har ufullstendige opplysninger i fra fastlege til spesialisthelsetjenesten og innad i spesialisthelsetjenesten, og at det derfor brukes mye tid for å innhente supplerende informasjon. Pasientene kan ved å få kopi av henvisningene ha mulighet for gi beskjed om eventuelle feil eller mangler i henvisningen dersom dette oppdages. Dette kan medføre at henviser bruker noe mer tid på å kontrollere at opplysningene i henvisningene har korrekte opplysninger. I tillegg vil det å motta en kopi av henvisninger bidra tile at pasientene i større grad kunne medvirke i egen behandling. Slik regelverket er i dag så kan pasientene få kopi av henvisning pasient- og brukerettighetsloven § 5-1. Vi mener at dette er viktig for at pasienter får god tilgang til opplysninger som handler om deres helse. FFO mener derfor primært at alle henvisninger bør legges ut på Helsenorge. Det vil i stor grad sikre at alle får tilgang til kopi av henvisning. Inntil det er på plass, så mener vi at alle får informasjon om muligheten til å få en kopi av henvisningen.
Tilbakemelding til pasient innen 10 virkedager etter henvisning
Det å få en tilbakemelding 10 dager etter henvisning innad i spesialisthelsetjenesten er like viktig som om henvisningen kom fra primærhelsetjenesten. FFO er enig i departementets vurdering at dette må likebehandles fordi pasientene har det samme behovet for informasjon om forløpet og frist uavhengig fra hvilken instans henvisningen er sendt.
FFO er opptatt av at pasientene får god adekvat informasjon ved utskriving fra spesialisthelsetjenesten, men tror ikke det å innføre serviceerklæringer vil være det rette virkemiddel. Vi mener at spesialisthelsetjenesten i stedet må utvikle utskrivningssamtalene slik at pasientene får god informasjon dirkete. PasOp undersøkelsene viser at pasientene er minst fornøyd med utskrivningsprosessen. De nevner områder som, hva kan jeg forvente etter behandlingen er avsluttet, hva gjør jeg hvis jeg blir dårligere, hvordan virker legemidlene og hvilke bivirkninger må jeg regne med. Dessverre er informasjonen til pasienter som blir utskrevet sykehus for knapp slik at pasientene ofte føler utrygghet ved å reise hjem. Videre bør utskrivingssamtalene overfor pasienter med lengere forløp knyttet til blant annet rehabilitering inneholde noe mer omfattende informasjon. Gjennom å ta en grundig utskrivingssamtale, tror vi det dekker pasientens behov på en bedre måte enn en serviceerklæring.
Styrke den helhetlige koordineringen av pasientforløp i spesialisthelsetjenesten
En av utfordringene i helsetjenesten er å sikre helhetlige pasientforløp. Spesialisthelsetjenesten er i for liten grad skrudd sammen for å tenke forløp. Organiseringen i spesialist og grenspesialitet er medvirkende til at helsepersonell i spesialisthelsetjenesten er innrettet mot den delen av som omhandler det spesielle og ikke helheten. Det medfører at pasientene i mange tilfeller opplever tjenesten som fragmentert. Forslaget fra Helsedirektoratet om å opprette en rolle eller funksjon som knyttes til pasienten gjennom hele forløpet er forsøkt tidligere uten særlig hell. Vi har hatt mange ulike funksjoner som skulle sørge for at pasientene opplever mer helhetlige tjenester som pasientansvarlig lege, kontaktlege, koordinator og som ikke har fungert godt nok. Derfor er vi enig med departementet om at det vil være uhensiktsmessig å etablere enda en ny ordning for å sikre gode pasientforløp, men heller utvikle noen av de rollene som fortsatt eksisterer.
Brukerstyrte tjenester
FFO støtter helhjertet opp om det å utvikle brukerstyrte tjenester for pasienter som befinner seg i langvarige forløp, der de kan komme raskt i kontakt med spesialisthelsetjenesten når et behov oppstår uten å gå veien om de ordinære timene som er satt opp. Det bidrar til bedre fleksibilitet både for pasientene og for helsepersonellet. Ved å bruke behovsbasert kontakt med spesialisthelsetjenesten kan en oppnå mer målrettet behandling, og slippe å møte til time når det kanskje ikke er behov. Vi vil imidlertid understreke at dette ikke passer for alle pasienter og må være en frivillig mulighet.
Vi ser fram til at spesialisthelsetjenesten begynner å ta i bruk elektroniske verktøy i kontakten med de pasientene det passer for, og gi pasientene oppfølging uten at de trenger å møte til time på sykehuset.
Gode informasjonstjenester og vektlegging av fritt behandlingsvalg
Fritt behandlingsvalg er en viktig pasientrettighet som gavner norske pasienter. For pasienter som har ventet lenge på behandling innebærer fritt behandlingsvalg en mulighet å finne et annet helseforetak i egen eller annen region, eller en privat tilbyder som har kapasitet til å tilby behandling raskere enn det helseforetaket pasienten tilhører. Til tross for tilgjengelig nettbasert informasjon og pasientrådgivere i alle regioner om fritt behandlingsvalg og oversikt over ledig kapasitet på de ulike behandlingsområdene så er ordningen relativt lite brukt. For at flere skal benytte seg av fritt behandlingsvalg jobber de regionale helseforetakene aktivt med å utnytte kapasiteten på tvers av foretak i egen region og private avtaleparter. I tillegg skal helseforetakene sammen med helsedirektoratet gjennomføre en informasjonskampanje for å øke pasienters og helsepersonells kunnskap om pasientrådgivere og velg behandlingssted. FFO mener at disse tiltakene vil kunne bidra til at pasienter som står på venteliste vil få informasjon om mulighet for raskere behandling.
Kopi av epikrise til pasient og/eller utskrivingsattest
FFO mener at det er et godt prinsipp at pasienter får en kopi av epikrise etter utskriving. Vi mener at helsemyndighetenes mål om pasienter skal ha god informasjon om hvordan behandlende lege vurderer helsesituasjonen, hvilke legemidler som pasienten har fått forskrevet er viktig også for at pasienten skal være godt informert. Dette innebærer at epikrisene inneholder forklaring av medisinsk terminologi slik at pasientene forstår innholdet. Vi mener dette skal komme i tillegg til en grundig utskrivningssamtale som vi har omtalt tidligere i dette høringsnotatet. FFO har fått tilbakemeldinger i fra noen av våre medlemsorganisasjoner at foreldre til syke barn mellom 12 og 15 år ikke får innsyn i barnas epikriser fordi barna ikke har bank Id. Dette er noe som bør ses særskilt på om det er hensiktsmessig å ha 18 års grense for bank id, siden dette er det som brukes til innlogging knyttet til egen pasientinformasjon.
OM kopi av epikrise bør lovfestes er vi imidlertid i tvil om, men det bør være rutine at pasienter får informasjon om at de kan få en kopi dersom de ønsker det.
Når det gjelder forslaget om innføre en utskrivningsattest så er FFO enig med departementet at det er lite hensiktsmessig å opprette et nytt dokument i pasientjournalen. Vi mener at en grundig utskrivningssamtale og muligheten for kopi av epikrisen gir nødvendig informasjon til pasientene.