Høringssvar - Høringsnotat om alternativ regulering av pasientforløp i spesialisthelsetjenesten, og endringer i registrering av ventetid
Helsedirektoratet viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev av 15.01.20 og vedlagte høringsnotat om alternativ regulering av pasientforløp i spesialisthelsetjenesten, og endringer i registrering av ventetid. Hovedformålet med forslagene i høringsnotatet er å legge til rette for bedre pasientforløp. I tillegg er sentrale formål å redusere uønsket variasjon mellom sykehus og regioner og forbedre kvaliteten på registreringen i spesialisthelsetjenesten.
Helsedirektoratet ser som departementet at det vil være behov for tiltak på kort og lang sikt og bruk av ulike virkemidler, rettslige og ikke-rettslige, i forhold til hva man ønsker å oppnå. Helsedirektoratet slutter seg til departementets syn om at det på lang sikt er behov for et mer tilpasset regelverk som i enda større grad understøtter gode pasientforløp .
Nedenfor følger Helsedirektoratets høringsinnspill.
Opphevelse av skillet mellom individuell juridisk frist til utredning og behandling
Departementet skriver på side 7 i høringsnotatet:
"Skillet mellom juridisk frist til utredning og juridisk frist til behandling har vært vanskelig å forstå og praktisere, og gir ikke nødvendigvis pasientene et bedre pasientforløp . Dette er godt dokumentert gjennom ulike rapporter de senere årene. "
I høringsnotatet foreslås det derfor å oppheve skillet mellom juridisk frist til utredning og behandling, og at den juridiske fristen i stedet knyttes til første oppmøte i spesialist-helsetjenesten. Dette gjøres gjennom en endring i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2.
Helsedirektoratet støtter forslaget om å opphevet skillet mellom rett til utredning og rett til
behandling, da dette vil forenkle og effektivisere arbeidet med rettighetsvurderinger samt bidra til en mer enhetlig registreringspraksis med hensyn til registrering av tidspunktet for oppfyllelse av frist.
Innspill vedrørende føringer med hensyn materielle krav til "første oppmøte" (hvor den juridiske fristen skal innfris)
I høringsnotatet foreslås det at fristen oppfylles ved første oppmøte. Departementet foreslår på side 8 i høringsnotatet at :
"… "første oppmøte" skal forstås slik at utredning eller behandling påbegynnes. Det skal ikke være anledning til å sette opp en time kun med en intensjon om å oppfylle fristen, for deretter å la pasienten vente uforsvarlig lenge på det videre pasientforløp. For at fristen skal være oppfylt, må en reell utredning eller behandling være påbegynt. Det innebærer at for at fristen skal være oppfylt må timen eller kontakten med spesialisthelsetjenesten innebære aktiviteter som medfører at pasientforløpet startes på det tidspunktet.
Departementet skriver videre på side 8 at:
"Når det gjelder spørsmålet om "første oppmøte" krever fysisk oppmøte på en bestemt lokasjon, mener departementet at det er viktig at ny lovgivning er teknologinøytral og det åpnes for å ta i bruk løsninger som er kostnadseffektive og brukervennlige. Selv om ordlyden kan tolkes dithen at det kreves fysisk oppmøte på et sykehus eller poliklinikk, så presiseres det i de spesielle merknadene til bestemmelsen at for eksempel også e-konsultasjon kan oppfylle fristen til første oppmøte."
Helsedirektoratet er enig i at føringer (mht. materielle krav) for hva som forventes i et "første oppmøte" vil være viktig for å ivareta pasientrettighetene og for å bidra til lik praksis.
Helsedirektoratet mener det kan vurderes om «konsultasjon» kan være en mer dekkende betegnelse for det departementet beskriver i kommentaren enn ordet «oppmøte». Konsultasjon (med lege, psykolog eller annen behandler med selvstendig ansvar for oppfølging av pasienten ) kan være mer presist innholdsmessig sett enn oppmøte (som kan være blodprøvetaking eller andre forundersøkelser) når det gjelder reell start av utredning eller behandlingen. Konsultasjon er også mer uavhengig av om det er start helsehjelp ved fysisk oppmøte eller i en e-konsultasjon.
Betegnelsen utredning eller behandling er i dag brukt i prioriteringsforskriften og i merknadene til den i dag. Hva som anses som start helsehjelp er også omtalt nærmere i prioriteringsveilederne. Endring i begrepsbruk vil medføre behov for endringer i veiledningsmateriell.
Innspill til forslag til ny lovtekst i pasient- og brukerrettighetsloven
Forslag til endring i § 2-2
Direktoratet har ingen kommentarer til forslaget til ny lovtekst i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 andre ledd, som innebærer at "tidspunktet for oppstart av utredning eller behandling" endres til "tidspunktet for oppstart av helsehjelpen".
Det framgår av § 2-2 første ledd siste punktum at "dersom pasienten vurderes til å ha behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal pasienten samtidig informeres om tidspunkt for når utredning eller behandling skal settes i gang."
Det framgår ikke av høringsnotatet om det er vurdert å erstatte utredning/behandling med helsehjelp også i første ledd siste punktum, slik at lik begrepsbruk i de to leddene blir videreført.
Forslag til endring i § 2-1 b andre ledd
Departementet skriver på side 8 i høringsnotatet:
"Det foreslås endringer i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b andre ledd. Forslaget innebærer at det vil fremgå av lovs form at retten til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten er avhengig av forventet nytte av helsehjelpen, og at den forventede ressursbruken står i et rimelig forhold til den forventede nytten av helsehjelpen."
Helsedirektoratet slutter seg til foreslått endring, da vilkårene for rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten samlet sett bør fremkomme i lovs form. Helsedirektoratet har for øvrig ingen kommentarer til ordlyden i ny § 2-1 b andre ledd og tredje ledd, ut over at Helfo nå skrives med små bokstaver. Dette bør endres i lovteksten.
Johan Georg Torgersen
Divisjon kvalitet og forløp
Helsedirektoratet viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev av 15.01.20 og vedlagte høringsnotat om alternativ regulering av pasientforløp i spesialisthelsetjenesten, og endringer i registrering av ventetid. Hovedformålet med forslagene i høringsnotatet er å legge til rette for bedre pasientforløp. I tillegg er sentrale formål å redusere uønsket variasjon mellom sykehus og regioner og forbedre kvaliteten på registreringen i spesialisthelsetjenesten.
Helsedirektoratet ser som departementet at det vil være behov for tiltak på kort og lang sikt og bruk av ulike virkemidler, rettslige og ikke-rettslige, i forhold til hva man ønsker å oppnå. Helsedirektoratet slutter seg til departementets syn om at det på lang sikt er behov for et mer tilpasset regelverk som i enda større grad understøtter gode pasientforløp .
Nedenfor følger Helsedirektoratets høringsinnspill.
Opphevelse av skillet mellom individuell juridisk frist til utredning og behandling
Departementet skriver på side 7 i høringsnotatet:
"Skillet mellom juridisk frist til utredning og juridisk frist til behandling har vært vanskelig å forstå og praktisere, og gir ikke nødvendigvis pasientene et bedre pasientforløp . Dette er godt dokumentert gjennom ulike rapporter de senere årene. "
I høringsnotatet foreslås det derfor å oppheve skillet mellom juridisk frist til utredning og behandling, og at den juridiske fristen i stedet knyttes til første oppmøte i spesialist-helsetjenesten. Dette gjøres gjennom en endring i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2.
Helsedirektoratet støtter forslaget om å opphevet skillet mellom rett til utredning og rett til
behandling, da dette vil forenkle og effektivisere arbeidet med rettighetsvurderinger samt bidra til en mer enhetlig registreringspraksis med hensyn til registrering av tidspunktet for oppfyllelse av frist.
Innspill vedrørende føringer med hensyn materielle krav til "første oppmøte" (hvor den juridiske fristen skal innfris)
I høringsnotatet foreslås det at fristen oppfylles ved første oppmøte. Departementet foreslår på side 8 i høringsnotatet at :
"… "første oppmøte" skal forstås slik at utredning eller behandling påbegynnes. Det skal ikke være anledning til å sette opp en time kun med en intensjon om å oppfylle fristen, for deretter å la pasienten vente uforsvarlig lenge på det videre pasientforløp. For at fristen skal være oppfylt, må en reell utredning eller behandling være påbegynt. Det innebærer at for at fristen skal være oppfylt må timen eller kontakten med spesialisthelsetjenesten innebære aktiviteter som medfører at pasientforløpet startes på det tidspunktet.
Departementet skriver videre på side 8 at:
"Når det gjelder spørsmålet om "første oppmøte" krever fysisk oppmøte på en bestemt lokasjon, mener departementet at det er viktig at ny lovgivning er teknologinøytral og det åpnes for å ta i bruk løsninger som er kostnadseffektive og brukervennlige. Selv om ordlyden kan tolkes dithen at det kreves fysisk oppmøte på et sykehus eller poliklinikk, så presiseres det i de spesielle merknadene til bestemmelsen at for eksempel også e-konsultasjon kan oppfylle fristen til første oppmøte."
Helsedirektoratet er enig i at føringer (mht. materielle krav) for hva som forventes i et "første oppmøte" vil være viktig for å ivareta pasientrettighetene og for å bidra til lik praksis.
Helsedirektoratet mener det kan vurderes om «konsultasjon» kan være en mer dekkende betegnelse for det departementet beskriver i kommentaren enn ordet «oppmøte». Konsultasjon (med lege, psykolog eller annen behandler med selvstendig ansvar for oppfølging av pasienten ) kan være mer presist innholdsmessig sett enn oppmøte (som kan være blodprøvetaking eller andre forundersøkelser) når det gjelder reell start av utredning eller behandlingen. Konsultasjon er også mer uavhengig av om det er start helsehjelp ved fysisk oppmøte eller i en e-konsultasjon.
Betegnelsen utredning eller behandling er i dag brukt i prioriteringsforskriften og i merknadene til den i dag. Hva som anses som start helsehjelp er også omtalt nærmere i prioriteringsveilederne. Endring i begrepsbruk vil medføre behov for endringer i veiledningsmateriell.
Innspill til forslag til ny lovtekst i pasient- og brukerrettighetsloven
Forslag til endring i § 2-2
Direktoratet har ingen kommentarer til forslaget til ny lovtekst i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 andre ledd, som innebærer at "tidspunktet for oppstart av utredning eller behandling" endres til "tidspunktet for oppstart av helsehjelpen".
Det framgår av § 2-2 første ledd siste punktum at "dersom pasienten vurderes til å ha behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal pasienten samtidig informeres om tidspunkt for når utredning eller behandling skal settes i gang."
Det framgår ikke av høringsnotatet om det er vurdert å erstatte utredning/behandling med helsehjelp også i første ledd siste punktum, slik at lik begrepsbruk i de to leddene blir videreført.
Forslag til endring i § 2-1 b andre ledd
Departementet skriver på side 8 i høringsnotatet:
"Det foreslås endringer i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b andre ledd. Forslaget innebærer at det vil fremgå av lovs form at retten til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten er avhengig av forventet nytte av helsehjelpen, og at den forventede ressursbruken står i et rimelig forhold til den forventede nytten av helsehjelpen."
Helsedirektoratet slutter seg til foreslått endring, da vilkårene for rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten samlet sett bør fremkomme i lovs form. Helsedirektoratet har for øvrig ingen kommentarer til ordlyden i ny § 2-1 b andre ledd og tredje ledd, ut over at Helfo nå skrives med små bokstaver. Dette bør endres i lovteksten.
Johan Georg Torgersen
Divisjon kvalitet og forløp