Denne høyringa er ei oppfølging av ein høyringsrapport frå tidlegare, oppdrag om å utgreie og skissere alternative modeller for korleis pasientars pasientforløp i spesialisthelsetenesta kan regulerast og registrerast.
Dagens regelverk seier at ein pasient som tilvisast spesialisthelsetenesta, skal få informasjon innan 10 dagar etter at tilvisinga er mottatt. Denne informasjonen skal gje pasienten svar på om vedkommande har krav på helsehjelp. Dersom pasienten har rett på helsehjelp skal det samtidig informerast om tidspunkt for når behandling skal setjast i gang.
Skiljet som har vore mellom juridisk frist til utredning og juridisk frist til behandling har vore vanskeleg å forstå og praktiserast. Dessutan har ikkje pasientane nødvendigvis fått eit betre pasientforløp.
I høyringsnotatet vert det føreslege å oppheve skiljet mellom juridisk frist til utredning og behandling. Den juridiske fristen vert knytt opp til første oppmøte i spesialisthelsetenesta.
Det skal ikkje vere anledning til å sette opp en time berre med ein intensjon om å oppfylle fristen, for deretter å la pasienten vente uforsvarleg lenge på det videre pasientforløp
Spørsmålet om første oppmøte kan også gjelde for e-konsultasjon.
Vi i Norges kvinne- og familieforbund støtter dette forslaget om endring. På kort sikt må ein rydde opp slik at like pasientar får like rettigheiter, uavhengig av kvar dei mottar helsehjelp.
Det må jobbast mot å oppheve skiljet mellom frist til utredning og behandling, men også andre tiltak av ikkje-rettslege karakter som kan understøtte dei gode pasientutviklingane.
Det er innført pakkeforløp for kreft, hjerneslag, psykisk helse og rus. Vi støtter Helsedirektoratet som vil utvikle fleire pakkeforløp for fleire diagnosar.
Dette vil være med på å redusere uønskt variasjon mellom sjukehus og regionar, og dessutan forbetre kvaliteten på registrering i spesialisthelsetenesta.
Dagens regelverk seier at ein pasient som tilvisast spesialisthelsetenesta, skal få informasjon innan 10 dagar etter at tilvisinga er mottatt. Denne informasjonen skal gje pasienten svar på om vedkommande har krav på helsehjelp. Dersom pasienten har rett på helsehjelp skal det samtidig informerast om tidspunkt for når behandling skal setjast i gang.
Skiljet som har vore mellom juridisk frist til utredning og juridisk frist til behandling har vore vanskeleg å forstå og praktiserast. Dessutan har ikkje pasientane nødvendigvis fått eit betre pasientforløp.
I høyringsnotatet vert det føreslege å oppheve skiljet mellom juridisk frist til utredning og behandling. Den juridiske fristen vert knytt opp til første oppmøte i spesialisthelsetenesta.
Det skal ikkje vere anledning til å sette opp en time berre med ein intensjon om å oppfylle fristen, for deretter å la pasienten vente uforsvarleg lenge på det videre pasientforløp
Spørsmålet om første oppmøte kan også gjelde for e-konsultasjon.
Vi i Norges kvinne- og familieforbund støtter dette forslaget om endring. På kort sikt må ein rydde opp slik at like pasientar får like rettigheiter, uavhengig av kvar dei mottar helsehjelp.
Det må jobbast mot å oppheve skiljet mellom frist til utredning og behandling, men også andre tiltak av ikkje-rettslege karakter som kan understøtte dei gode pasientutviklingane.
Det er innført pakkeforløp for kreft, hjerneslag, psykisk helse og rus. Vi støtter Helsedirektoratet som vil utvikle fleire pakkeforløp for fleire diagnosar.
Dette vil være med på å redusere uønskt variasjon mellom sjukehus og regionar, og dessutan forbetre kvaliteten på registrering i spesialisthelsetenesta.