INNSPILL vedr. «HØRING OM FORSLAG TIL ENDRINGER I INTRODUKSJONSLOVEN»
· Intensjonen med de foreslåtte endringene støttes. Det er positivt at man vil bidra til at man ikke skal gå direkte fra avsluttet integrasjonsprogram til arbeidsledighet registrert hos NAV, men heller gi et tilbud som sikrer kvalifikasjoner
· Det at nye bestemmelser skal være enkeltvedtak støttes. Det må gå fram av loven at enkeltvedtakene skal være basert på sakkyndig vurdering, og at det forutsettes at en presset kommuneøkonomi ikke kan overstyre sakkyndigheten.
· De foreslåtte tiltakene støttes, forutsatt – - at det tilføres friske midler for å gjennomføre disse - at tiltak relateres til den enkeltes livssituasjon: Dersom tiltakene fører til pålegg for den enkelte, om mer bruk av tid til skole, vet vi at særlig kvinner (deriblant enslige med mange barn) vil komme uheldig ut. Opplæring i kombinasjon med ansvarsoppgaver i hjemmet gjør at et fulltidsprogram allerede er vurdert som utfordrende. Ytterliggere forsterking av skoledelen kan forverre de ulike mulighetene den enkelte har til å følge opp
· Vi støtter ikke påstanden om at økning i kommunens utgifter i en periode, vil kunne finansieres innenfor dagens økonomiske rammer. Tiltakene i den foreslåtte endringen av Introduksjonsloven samsvarer prinsipielt med den foreslåtte nye integreringsloven. Det er viktig å merke seg at forslagene til integreringsloven omhandler konsekvenser av både muligheter for reduserte utgifter i forbindelse med elever som har behov for kortere opplæringsprogrammer, og muligheter for økede utgifter i forbindelse med elever som har behov for lengere opplæringsprogrammer. Dermed kan en muligens kalkulere med at en i sum vil komme ut på ca. samme utgiftsnivå som tidligere. I den nå foreslåtte endringen av introduksjonsloven, er det kun tiltakene vedr. utvidelse som er foreslått framskyndet. Dermed vil vi ensidig komme til å ha med økede utgifter å gjøre.
· I høringsutkastet er det « kommunen» som skal foreta alle vurderingene: behov for karriereveiledning, behov for forsterket introduksjonsprogram og behov for utvidet norskopplæring. Vi er bekymret for at finansieringen og dårlig kommuneøkonomi vil tillegges stor vekt i de vurderingene som gjøres. Dette vil føre til at de gode hensiktene med lovendringen ikke vil få virkning i praksis. Det vil dessuten kunne bli store forskjeller kommunene imellom.
· Høringsnotatet signaliserer at man i den kommunale voksenopplæringen sannsynligvis har tilgjengelige lærere og annen uutnyttet kapasitet grunnet redusert inntak av flyktninger. Disse voksenopplæringssentrene kan dermed ta oppgavene med å gi opplæring til nye grupper, uten at dette vil få administrative konsekvenser. Vi vil i denne sammenheng påpeke følgende: 1. Slik økonomisituasjonen er i ulike kommuner, blir innsparingstiltak fortløpende vurdert og realisert. Omfattende nedbemanningsprosesser i forkant av både inneværende- og kommende skoleår har blitt realisert. Lærere har blitt omplassert eller mistet sine jobber. Voksenopplæringssentre har mistet sin rektor og stedlige ledelse, og blir etter hvert tildelt felles leder med annen sektor i kommunen (kultur og mangfold, helse o.a.). Disse felleslederne har ofte ingen pedagogisk kompetanse, til tross for at en av skoleledernes oppgave skal være å bedrive pedagogisk ledelse og utviklingsarbeid. Pågående- og allerede gjennomførte kommunesammenslåinger har også medført opprydding og omplasseringer i personalrekkene.
2. Hvilken annen «uutnyttet kapasitet» er det man viser til i høringsnotatet?
En realitetsundersøkelse må foretas før en baserer seg på slik argumentasjon.
· Vi oppfatter at noe av bakgrunnen for at en nå tar initiativ til en coronajustering av introduksjonsloven, er at man i en periode med hovedsakelig digital kunnskapsformidling, har erfart at det har vært spesielt krevende å oppnå læringsresultater hos de voksne. Dette kan ha sin årsak i at flere av disse elevene har dårlig digital kompetanse, de er ikke innehavere av digitalt utstyr i form av nettbrett og pc-er, eller de har minimalt med skolegang fra tidligere år. Noen er fortsatt analfabeter. Alle gratis tilgjengelige nettressurser som det vises til i høringsdokumentet, er dermed nyttig kun for en liten del av introduksjonsprogrammets deltakere.
· I forhold til karriereveiledning for elever underlagt introduksjonsprogrammet, ser vi det foreslåtte som utfordrende:
Fylkeskommunen skal ha ansvaret for karriereveiledningen etter de behov som kommunen vurderer. Samtidig skal kommunen gjøre sine vurderinger i lys av karriereveiledningen.
Videre har vi erfart at de voksne elevene med språklige utfordringer, traumer o.a. opplever stor trygghet, nærhet og relasjon til f.eks. en karriereveileder, kontaktlærer eller sosiallærer som de er kjent med på egen skole, framfor å måtte oppsøke et ukjent fylkeskommunalt karrieresenter i kanskje en annen kommune.
Det er stort behov for akkurat denne type støtteapparat i skolehverdagen til disse elevene som kanskje aldri har opplevd skolegang, og dessuten skal tilpasse seg et skolesystem i et fremmed land.
I denne sammenheng vil vi spille inn at de voksne elevene som er underlagt introduksjonsloven / ny integreringslov må sikres de samme rettighetene som de yngre elevene i grunn- og videregående skoler som er underlagt opplæringsloven. De som nå jobber med endring av introduksjonsloven og ny integreringslov må samarbeide med lovutvalget som nå jobber med ny opplæringslov! Når en jobber samtidig med å utarbeide nye og bedre lover for elever innenfor alle aldersgrupper, er det viktig at disse lovene samstemmes og synkroniseres! Den delen av introduksjonsloven / den nye integreringsloven som har med opplæring å gjøre må relateres til- og harmoniseres med den nye opplæringsloven som må gjelde for alle elever som skal motta opplæring, uansett hvilken aldersgruppe de tilhører!
· Ordlyden i en endret introduksjonslov må bli så tydelig at den ikke gir mulighet for ulike tolkinger. Den må beskrive hvilken rett disse voksne elevene har, - ikke bare «hvilke muligheter» eller hva de «vil kunne få».
· Det er prisverdig at departementet så raskt nå kommer med forslag til tiltak for å redusere negative konsekvenser av covid-19-epedemien. Gitte rammer for evt. utvidelse av introduksjonsprogrammet er foreslått. Vi ber om at størrelsesorden på disse rammene vurderes opp mot all forskning omkring hvor lang tid det normalt tar å tilegne seg et nytt språk.
· Til sist vil vi påpeke at det for ettertid er ønskelig at arbeidstakerorganisasjonene også tas med i listen over høringsinstanser da vi ser d et som viktig at en lytter til de med erfaring og realkunnskap på området.
· Departementes framheving av behovet for foreldreveiledning og livsmestring støttes.
Utdanningsforbundet Viken
· Intensjonen med de foreslåtte endringene støttes. Det er positivt at man vil bidra til at man ikke skal gå direkte fra avsluttet integrasjonsprogram til arbeidsledighet registrert hos NAV, men heller gi et tilbud som sikrer kvalifikasjoner
· Det at nye bestemmelser skal være enkeltvedtak støttes. Det må gå fram av loven at enkeltvedtakene skal være basert på sakkyndig vurdering, og at det forutsettes at en presset kommuneøkonomi ikke kan overstyre sakkyndigheten.
· De foreslåtte tiltakene støttes, forutsatt – - at det tilføres friske midler for å gjennomføre disse - at tiltak relateres til den enkeltes livssituasjon: Dersom tiltakene fører til pålegg for den enkelte, om mer bruk av tid til skole, vet vi at særlig kvinner (deriblant enslige med mange barn) vil komme uheldig ut. Opplæring i kombinasjon med ansvarsoppgaver i hjemmet gjør at et fulltidsprogram allerede er vurdert som utfordrende. Ytterliggere forsterking av skoledelen kan forverre de ulike mulighetene den enkelte har til å følge opp
· Vi støtter ikke påstanden om at økning i kommunens utgifter i en periode, vil kunne finansieres innenfor dagens økonomiske rammer. Tiltakene i den foreslåtte endringen av Introduksjonsloven samsvarer prinsipielt med den foreslåtte nye integreringsloven. Det er viktig å merke seg at forslagene til integreringsloven omhandler konsekvenser av både muligheter for reduserte utgifter i forbindelse med elever som har behov for kortere opplæringsprogrammer, og muligheter for økede utgifter i forbindelse med elever som har behov for lengere opplæringsprogrammer. Dermed kan en muligens kalkulere med at en i sum vil komme ut på ca. samme utgiftsnivå som tidligere. I den nå foreslåtte endringen av introduksjonsloven, er det kun tiltakene vedr. utvidelse som er foreslått framskyndet. Dermed vil vi ensidig komme til å ha med økede utgifter å gjøre.
· I høringsutkastet er det « kommunen» som skal foreta alle vurderingene: behov for karriereveiledning, behov for forsterket introduksjonsprogram og behov for utvidet norskopplæring. Vi er bekymret for at finansieringen og dårlig kommuneøkonomi vil tillegges stor vekt i de vurderingene som gjøres. Dette vil føre til at de gode hensiktene med lovendringen ikke vil få virkning i praksis. Det vil dessuten kunne bli store forskjeller kommunene imellom.
· Høringsnotatet signaliserer at man i den kommunale voksenopplæringen sannsynligvis har tilgjengelige lærere og annen uutnyttet kapasitet grunnet redusert inntak av flyktninger. Disse voksenopplæringssentrene kan dermed ta oppgavene med å gi opplæring til nye grupper, uten at dette vil få administrative konsekvenser. Vi vil i denne sammenheng påpeke følgende: 1. Slik økonomisituasjonen er i ulike kommuner, blir innsparingstiltak fortløpende vurdert og realisert. Omfattende nedbemanningsprosesser i forkant av både inneværende- og kommende skoleår har blitt realisert. Lærere har blitt omplassert eller mistet sine jobber. Voksenopplæringssentre har mistet sin rektor og stedlige ledelse, og blir etter hvert tildelt felles leder med annen sektor i kommunen (kultur og mangfold, helse o.a.). Disse felleslederne har ofte ingen pedagogisk kompetanse, til tross for at en av skoleledernes oppgave skal være å bedrive pedagogisk ledelse og utviklingsarbeid. Pågående- og allerede gjennomførte kommunesammenslåinger har også medført opprydding og omplasseringer i personalrekkene.
2. Hvilken annen «uutnyttet kapasitet» er det man viser til i høringsnotatet?
En realitetsundersøkelse må foretas før en baserer seg på slik argumentasjon.
· Vi oppfatter at noe av bakgrunnen for at en nå tar initiativ til en coronajustering av introduksjonsloven, er at man i en periode med hovedsakelig digital kunnskapsformidling, har erfart at det har vært spesielt krevende å oppnå læringsresultater hos de voksne. Dette kan ha sin årsak i at flere av disse elevene har dårlig digital kompetanse, de er ikke innehavere av digitalt utstyr i form av nettbrett og pc-er, eller de har minimalt med skolegang fra tidligere år. Noen er fortsatt analfabeter. Alle gratis tilgjengelige nettressurser som det vises til i høringsdokumentet, er dermed nyttig kun for en liten del av introduksjonsprogrammets deltakere.
· I forhold til karriereveiledning for elever underlagt introduksjonsprogrammet, ser vi det foreslåtte som utfordrende:
Fylkeskommunen skal ha ansvaret for karriereveiledningen etter de behov som kommunen vurderer. Samtidig skal kommunen gjøre sine vurderinger i lys av karriereveiledningen.
Videre har vi erfart at de voksne elevene med språklige utfordringer, traumer o.a. opplever stor trygghet, nærhet og relasjon til f.eks. en karriereveileder, kontaktlærer eller sosiallærer som de er kjent med på egen skole, framfor å måtte oppsøke et ukjent fylkeskommunalt karrieresenter i kanskje en annen kommune.
Det er stort behov for akkurat denne type støtteapparat i skolehverdagen til disse elevene som kanskje aldri har opplevd skolegang, og dessuten skal tilpasse seg et skolesystem i et fremmed land.
I denne sammenheng vil vi spille inn at de voksne elevene som er underlagt introduksjonsloven / ny integreringslov må sikres de samme rettighetene som de yngre elevene i grunn- og videregående skoler som er underlagt opplæringsloven. De som nå jobber med endring av introduksjonsloven og ny integreringslov må samarbeide med lovutvalget som nå jobber med ny opplæringslov! Når en jobber samtidig med å utarbeide nye og bedre lover for elever innenfor alle aldersgrupper, er det viktig at disse lovene samstemmes og synkroniseres! Den delen av introduksjonsloven / den nye integreringsloven som har med opplæring å gjøre må relateres til- og harmoniseres med den nye opplæringsloven som må gjelde for alle elever som skal motta opplæring, uansett hvilken aldersgruppe de tilhører!
· Ordlyden i en endret introduksjonslov må bli så tydelig at den ikke gir mulighet for ulike tolkinger. Den må beskrive hvilken rett disse voksne elevene har, - ikke bare «hvilke muligheter» eller hva de «vil kunne få».
· Det er prisverdig at departementet så raskt nå kommer med forslag til tiltak for å redusere negative konsekvenser av covid-19-epedemien. Gitte rammer for evt. utvidelse av introduksjonsprogrammet er foreslått. Vi ber om at størrelsesorden på disse rammene vurderes opp mot all forskning omkring hvor lang tid det normalt tar å tilegne seg et nytt språk.
· Til sist vil vi påpeke at det for ettertid er ønskelig at arbeidstakerorganisasjonene også tas med i listen over høringsinstanser da vi ser d et som viktig at en lytter til de med erfaring og realkunnskap på området.
· Departementes framheving av behovet for foreldreveiledning og livsmestring støttes.
Utdanningsforbundet Viken