Att.: Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.
Høring - Koronasituasjonen: Midlertidig lov om innreiserestriksjoner frist 20.mai
Utlendingsnemnda (UNE) viser til høringsbrev 18.05.2020 med forslag til en midlertidig lov om innreiserestriksjoner for å begrense smittespredningen av covid-19.
UNE mottok høringsbrevet 19.05.2020, og det kan ikke utelukkes at vi på bakgrunn av kort frist kan ha oversett sammenhenger eller konsekvenser i regelverket.
Lovforslaget er ment å erstatte midlertidig forskrift om innreiserestriksjoner som er hjemlet i medhold av smittevernloven, og gi selvstendig lovhjemmel for restriksjonene knyttet til Covid-19 pandemien. Departementet mener dagens regler om bortvisning i utlendingsloven § 17 ikke er tilstrekkelig dekkende. Loven er ment å gjelde fram til 01.01.2021. Et formål er blant annet å illustrere den midlertidige karakteren innreiserestriksjonene er ment å ha.
UNE viser først og fremst til UNEs høringssvar av 17.04.2020 til endringer i forskriften av 15.03.2020 om bortvisning.
UNEs øvrige innspill til forslaget fremgår nedenfor:
Vedrørende saksbehandling i ny lov
Utgangspunktet er at utlendinger som ikke er omfattet av særskilte unntak i loven eller forskrift til loven kan nektes innreise til Norge. Vedtak om å nekte innreise kan skje på grensen, og ved grensekontroll kan vedtak fattes av polititjenestemann. Vedtak fattet senere enn sju dager etter innreise treffes av Utlendingsdirektoratet (UDI). Departementet gis også fullmakt til å fastsette annet vedtaksorgan i forskrift. Det er fastsatt forenklede saksbehandlingsregler for vedtak etter loven, blant annet gjelder ikke forvaltningsloven kap IV og V (saksforberedelse og «Om vedtaket» - det vil si begrunnelse osv.).
Det følger av den nye loven § 5 at forvaltningslovens kapittel IV og V ikke gjelder for vedtak etter loven. Dette betyr blant annet at reglene om underretning av vedtaket i forvaltningsloven § 27 ikke gjelder. UNE kan ikke se at dette minimumskravet umiddelbart blir vernet i loven § 6. Departementet bør vurdere om dette bør presiseres i lovforslaget. Det er heller ikke klart om utlendingsforskriften § 5-4 gjelder i disse tilfellene.
Det er videre gitt særskilt regel om forenklet saksbehandling for vedtak, begrunnelse og klage i den nye loven § 6. Vedtak kan påklages. UNE er på vanlig måte klageinstans over UDIs vedtak.
Forenklede saksbehandlingsregler kan bidra til mindre notoritet over vurderinger som er foretatt i enkelttilfelle. Dette kan potensielt vanskeliggjøre en klagebehandling. Departementet bør vurdere hvorvidt muntlige vedtak bør gjøres skriftlig i ettertid og sendes til utlendingen, slik at vedtakene blant annet vil bli enklere å påklage og kontrollere. Forvaltningen kan benytte seg av elektroniske kommunikasjonsmidler. Det antas at det er UDI som i flest tilfeller vil ha problemer rundt dette, jf. at forutsetningen per nå er at de fleste vedtak fattes på grensen, at politiet da har vedtaksfullmakt og at vedtak kan fattes muntlig. Det må da antas at det først og fremst er politiet som fatter vedtak slik situasjonen er i dag. Men, denne situasjonen kan endres for eksempel hvis flytrafikken starter opp igjen, eller de indre grensene i EU/EØS-land åpner i større grad slik at det for eksempel er mulig å reise til Norge med bil, båt/ferge eller tog. UNE bemerker at det bor og oppholder seg en god del tredjelandsborgere i andre EU/EØS-land, som kan ha ulike former for tilknytning til personer bosatt i Norge, og som kan ønske å komme til Norge hvis grensene åpnes igjen.
Vedrørende unntak i ny lov og forskrift
Hensynet til internasjonale forpliktelser og EØS-avtalen er vurdert i den nye loven, og UNE kan ikke umiddelbart se at det er noe i forslaget som ikke ivaretar våre internasjonale forpliktelser. Asylsøkere kan ikke nektes innreise, og det er gjort særunntak som blant annet skal ivareta retten til familieliv og hensyn til barn.
UNE har vurdert om det kan oppleves som usaklig forskjellsbehandling og vurdering av barnets beste i tilfellene der mindreårige tredjelandsborgere blir nektet innreise, spesielt med tanke på at det åpnes opp for besøksreiser fra EØS-borgere. Samtidig regner vi med at det i så fall er en «villet» forskjellsbehandling da det er viktig for samfunnet å ivareta smittevernhensyn. Statene har under enhver omstendighet i utgangspunktet rett til å regulere innreise og opphold i landet, og reglene omfatter i det alt vesentlige tredjelandsborgere med videre som ikke ennå har etablert et familieliv i Norge. Dette er ikke ufravikelige rettigheter, og hensynet til folkehelse kan derfor begrunne unntak.
Vedrørende utvisning i ny lov og forskrift
UNE viser videre til avsnitt i punkt 1 i høringsnotatet: «I høringsnotatet redegjøres det også for hvordan reglene i den nåværende bortvisningsforskriften vil bli videreført gjennom den nye særloven og forskrift til denne. Det legges ikke i dette høringsnotatet opp til innholdsmessige endringer i de aktuelle reglene.» Forslaget til lov/forskrift inneholder like fullt noen helt nye bestemmelser, og favner videre enn kun bortvisning.
Det vises til lovforslaget § 7 som sier følgende:
En utlending uten oppholdstillatelse kan utvises etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a, også når utlendingen grovt eller gjentatte ganger har overtrådt innreiserestriksjoner i loven her eller i forskrift etter loven, eller har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak om innreiserestriksjoner etter loven eller forskriften.»
UNE har merket seg at den eneste endringen departementet foreslår i utlendingsloven er i § 18 om vedtaksmyndighet i bortvisningssaker. Departementet foreslår ingen endringer i utvisningsbestemmelsene i utlendingsloven.
Siden utvisning i følge den nye midlertidige loven § 7 (forslaget) fremdeles skal skje «etter» utlendingsloven § 66 (1) bokstav a, stiller UNE spørsmål ved om det er tilstrekkelig at det i den midlertidige loven § 7 sies at utvisning kan skje etter utlendingsloven § 66 ved grov/gjentatt overtredelse av innreiserestriksjoner etter den midlertidige loven/forskriften . Utlendingsloven § 66 (1) bokstav a sier fremdeles – hvis den ikke blir endret - at en utlending uten oppholdstillatelse kan utvises ved grov/gjentatt overtredelse av en eller flere bestemmelser «i loven her». Loven her betyr utlendingsloven, og det endres vel ikke av at foreslått § 7 i den midlertidige loven sier at utlendingsloven § 66 (1) a også gjelder ved grov/gjentatt overtredelse av innreiserestriksjoner – altså i medhold av bestemmelser av den midlertidige loven.
Departementet bør vurdere om den aktuelle utvisningsbestemmelsen i utlendingsloven må eller bør endres så den også viser til overtredelse av (bestemmelser om) innreiserestriksjoner i midlertidig lov, eller om det bør tas inn en egen utvisningshjemmel i den midlertidige loven. Departementet bør videre vurdere om forvaltningslovens regler bør gjelde her, herunder regler om saksbehandling. Sett opp mot loven § 5 første ledd, kan dette fremstå som noe uklart.
Vedrørende korrektur i ny forskrift
UNE har merket noen skrivefeil i forslaget til ny midlertidig forskrift – UNEs korrigeringer eller alternative forslag er uthevet i rød skrift:
«§ 1 Unntak fra innreiserestriksjoner for utlendinger som er omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen mv.
Følgende utlendinger kan ikke nektes innreise i medhold av midlertidig lov om innreise res triksjoner mv. for utlendinger av hensyn til folkehelsen:
Ǥ 2 Unntak fra innreiserestriksjoner i andre tilfeller
Følgende utlendinger kan ikke nektes innreise i medhold av midlertidig lov om innreise res triksjoner mv. for utlendinger av hensyn til folkehelsen:
[…] d) nordiske borger e [ nordisk borger ] fra Færøyene, Grønland eller Åland, og deres familiemedlemmer, som er bosatt eller arbeider i Norge,[…]»
Ǥ 3 Unntak fra innreiserestriksjoner for utlendinger som gis oppholdstillatelse i Norge
Utlending som har oppholdstillatelse som sesongarbeider, jf. utlendingsforskriften § 6-3, og skal arbeide i landbruket eller grøntnæringen, kan ikke nektes innreise i medhold av midlertidig lov om innreise res triksjoner mv. for utlendinger av hensyn til folkehelsen.»
Vedrørende økonomiske og administrative konsekvenser
Det er grunn til å tro at UNE vil få en del henvendelser/klager/omgjøringsanmodninger utløst av en oppholdstillatelse som ikke kan iverksettes innenfor rammene med utsatt innreisefrist. Det antas at flere av disse vil henvende seg til UNE. Det vil gi noe økt ressursbruk i UNE, dels knyttet til å besvare henvendelser skriftlig og muntlig, fra utlendinger, advokater, støttespillere og andre, og dels til å vurdere sakene.
Saksbehandler: Anne Brandt-Hansen
Justis- og beredskapsdepartementet, Waqas Malik, Postboks 8005 Dep, 0030 OSLO
Justis- og beredskapsdepartementet, Kenneth Adale Baklund, Postboks 8005 Dep, 0030 OSLO
Dette brevet er godkjent elektronisk i Utlendingsnemnda og har derfor ingen signatur.
Høring - Koronasituasjonen: Midlertidig lov om innreiserestriksjoner frist 20.mai
Utlendingsnemnda (UNE) viser til høringsbrev 18.05.2020 med forslag til en midlertidig lov om innreiserestriksjoner for å begrense smittespredningen av covid-19.
UNE mottok høringsbrevet 19.05.2020, og det kan ikke utelukkes at vi på bakgrunn av kort frist kan ha oversett sammenhenger eller konsekvenser i regelverket.
Lovforslaget er ment å erstatte midlertidig forskrift om innreiserestriksjoner som er hjemlet i medhold av smittevernloven, og gi selvstendig lovhjemmel for restriksjonene knyttet til Covid-19 pandemien. Departementet mener dagens regler om bortvisning i utlendingsloven § 17 ikke er tilstrekkelig dekkende. Loven er ment å gjelde fram til 01.01.2021. Et formål er blant annet å illustrere den midlertidige karakteren innreiserestriksjonene er ment å ha.
UNE viser først og fremst til UNEs høringssvar av 17.04.2020 til endringer i forskriften av 15.03.2020 om bortvisning.
UNEs øvrige innspill til forslaget fremgår nedenfor:
Vedrørende saksbehandling i ny lov
Utgangspunktet er at utlendinger som ikke er omfattet av særskilte unntak i loven eller forskrift til loven kan nektes innreise til Norge. Vedtak om å nekte innreise kan skje på grensen, og ved grensekontroll kan vedtak fattes av polititjenestemann. Vedtak fattet senere enn sju dager etter innreise treffes av Utlendingsdirektoratet (UDI). Departementet gis også fullmakt til å fastsette annet vedtaksorgan i forskrift. Det er fastsatt forenklede saksbehandlingsregler for vedtak etter loven, blant annet gjelder ikke forvaltningsloven kap IV og V (saksforberedelse og «Om vedtaket» - det vil si begrunnelse osv.).
Det følger av den nye loven § 5 at forvaltningslovens kapittel IV og V ikke gjelder for vedtak etter loven. Dette betyr blant annet at reglene om underretning av vedtaket i forvaltningsloven § 27 ikke gjelder. UNE kan ikke se at dette minimumskravet umiddelbart blir vernet i loven § 6. Departementet bør vurdere om dette bør presiseres i lovforslaget. Det er heller ikke klart om utlendingsforskriften § 5-4 gjelder i disse tilfellene.
Det er videre gitt særskilt regel om forenklet saksbehandling for vedtak, begrunnelse og klage i den nye loven § 6. Vedtak kan påklages. UNE er på vanlig måte klageinstans over UDIs vedtak.
Forenklede saksbehandlingsregler kan bidra til mindre notoritet over vurderinger som er foretatt i enkelttilfelle. Dette kan potensielt vanskeliggjøre en klagebehandling. Departementet bør vurdere hvorvidt muntlige vedtak bør gjøres skriftlig i ettertid og sendes til utlendingen, slik at vedtakene blant annet vil bli enklere å påklage og kontrollere. Forvaltningen kan benytte seg av elektroniske kommunikasjonsmidler. Det antas at det er UDI som i flest tilfeller vil ha problemer rundt dette, jf. at forutsetningen per nå er at de fleste vedtak fattes på grensen, at politiet da har vedtaksfullmakt og at vedtak kan fattes muntlig. Det må da antas at det først og fremst er politiet som fatter vedtak slik situasjonen er i dag. Men, denne situasjonen kan endres for eksempel hvis flytrafikken starter opp igjen, eller de indre grensene i EU/EØS-land åpner i større grad slik at det for eksempel er mulig å reise til Norge med bil, båt/ferge eller tog. UNE bemerker at det bor og oppholder seg en god del tredjelandsborgere i andre EU/EØS-land, som kan ha ulike former for tilknytning til personer bosatt i Norge, og som kan ønske å komme til Norge hvis grensene åpnes igjen.
Vedrørende unntak i ny lov og forskrift
Hensynet til internasjonale forpliktelser og EØS-avtalen er vurdert i den nye loven, og UNE kan ikke umiddelbart se at det er noe i forslaget som ikke ivaretar våre internasjonale forpliktelser. Asylsøkere kan ikke nektes innreise, og det er gjort særunntak som blant annet skal ivareta retten til familieliv og hensyn til barn.
UNE har vurdert om det kan oppleves som usaklig forskjellsbehandling og vurdering av barnets beste i tilfellene der mindreårige tredjelandsborgere blir nektet innreise, spesielt med tanke på at det åpnes opp for besøksreiser fra EØS-borgere. Samtidig regner vi med at det i så fall er en «villet» forskjellsbehandling da det er viktig for samfunnet å ivareta smittevernhensyn. Statene har under enhver omstendighet i utgangspunktet rett til å regulere innreise og opphold i landet, og reglene omfatter i det alt vesentlige tredjelandsborgere med videre som ikke ennå har etablert et familieliv i Norge. Dette er ikke ufravikelige rettigheter, og hensynet til folkehelse kan derfor begrunne unntak.
Vedrørende utvisning i ny lov og forskrift
UNE viser videre til avsnitt i punkt 1 i høringsnotatet: «I høringsnotatet redegjøres det også for hvordan reglene i den nåværende bortvisningsforskriften vil bli videreført gjennom den nye særloven og forskrift til denne. Det legges ikke i dette høringsnotatet opp til innholdsmessige endringer i de aktuelle reglene.» Forslaget til lov/forskrift inneholder like fullt noen helt nye bestemmelser, og favner videre enn kun bortvisning.
Det vises til lovforslaget § 7 som sier følgende:
En utlending uten oppholdstillatelse kan utvises etter utlendingsloven § 66 første ledd bokstav a, også når utlendingen grovt eller gjentatte ganger har overtrådt innreiserestriksjoner i loven her eller i forskrift etter loven, eller har gitt vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak om innreiserestriksjoner etter loven eller forskriften.»
UNE har merket seg at den eneste endringen departementet foreslår i utlendingsloven er i § 18 om vedtaksmyndighet i bortvisningssaker. Departementet foreslår ingen endringer i utvisningsbestemmelsene i utlendingsloven.
Siden utvisning i følge den nye midlertidige loven § 7 (forslaget) fremdeles skal skje «etter» utlendingsloven § 66 (1) bokstav a, stiller UNE spørsmål ved om det er tilstrekkelig at det i den midlertidige loven § 7 sies at utvisning kan skje etter utlendingsloven § 66 ved grov/gjentatt overtredelse av innreiserestriksjoner etter den midlertidige loven/forskriften . Utlendingsloven § 66 (1) bokstav a sier fremdeles – hvis den ikke blir endret - at en utlending uten oppholdstillatelse kan utvises ved grov/gjentatt overtredelse av en eller flere bestemmelser «i loven her». Loven her betyr utlendingsloven, og det endres vel ikke av at foreslått § 7 i den midlertidige loven sier at utlendingsloven § 66 (1) a også gjelder ved grov/gjentatt overtredelse av innreiserestriksjoner – altså i medhold av bestemmelser av den midlertidige loven.
Departementet bør vurdere om den aktuelle utvisningsbestemmelsen i utlendingsloven må eller bør endres så den også viser til overtredelse av (bestemmelser om) innreiserestriksjoner i midlertidig lov, eller om det bør tas inn en egen utvisningshjemmel i den midlertidige loven. Departementet bør videre vurdere om forvaltningslovens regler bør gjelde her, herunder regler om saksbehandling. Sett opp mot loven § 5 første ledd, kan dette fremstå som noe uklart.
Vedrørende korrektur i ny forskrift
UNE har merket noen skrivefeil i forslaget til ny midlertidig forskrift – UNEs korrigeringer eller alternative forslag er uthevet i rød skrift:
«§ 1 Unntak fra innreiserestriksjoner for utlendinger som er omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen mv.
Følgende utlendinger kan ikke nektes innreise i medhold av midlertidig lov om innreise res triksjoner mv. for utlendinger av hensyn til folkehelsen:
Ǥ 2 Unntak fra innreiserestriksjoner i andre tilfeller
Følgende utlendinger kan ikke nektes innreise i medhold av midlertidig lov om innreise res triksjoner mv. for utlendinger av hensyn til folkehelsen:
[…] d) nordiske borger e [ nordisk borger ] fra Færøyene, Grønland eller Åland, og deres familiemedlemmer, som er bosatt eller arbeider i Norge,[…]»
Ǥ 3 Unntak fra innreiserestriksjoner for utlendinger som gis oppholdstillatelse i Norge
Utlending som har oppholdstillatelse som sesongarbeider, jf. utlendingsforskriften § 6-3, og skal arbeide i landbruket eller grøntnæringen, kan ikke nektes innreise i medhold av midlertidig lov om innreise res triksjoner mv. for utlendinger av hensyn til folkehelsen.»
Vedrørende økonomiske og administrative konsekvenser
Det er grunn til å tro at UNE vil få en del henvendelser/klager/omgjøringsanmodninger utløst av en oppholdstillatelse som ikke kan iverksettes innenfor rammene med utsatt innreisefrist. Det antas at flere av disse vil henvende seg til UNE. Det vil gi noe økt ressursbruk i UNE, dels knyttet til å besvare henvendelser skriftlig og muntlig, fra utlendinger, advokater, støttespillere og andre, og dels til å vurdere sakene.
Saksbehandler: Anne Brandt-Hansen
Justis- og beredskapsdepartementet, Waqas Malik, Postboks 8005 Dep, 0030 OSLO
Justis- og beredskapsdepartementet, Kenneth Adale Baklund, Postboks 8005 Dep, 0030 OSLO
Dette brevet er godkjent elektronisk i Utlendingsnemnda og har derfor ingen signatur.