Høringsuttalelse til Rusreformutvalgets innstilling NOU 2019:26
Bufetat, region nord viser til helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev av 19. desember 2019 «Rusreformutvalgets innstilling NOU 2019:26».
Under følger Region nords innspill til enkelte av kapitlene i innstilligen.
Forslaget om avkriminalisering
Utvalget argumenterer i innstillingen for avkriminalisering av eget narkotikabruk. I forslaget presiserer utvalget at avkriminalisering av eget stoffbruk ikke innebærer legalisering av narkotiske stoffer. Vi mener at det er viktig at dette aspektet ikke under-kommuniseres til befolkningen. Videre mener vi at endringen med å gå bort fra straff ved bruk av narkotika og besittelse av narkotika til eget bruk i utgangspunktet er positivt. Imidlertid vil vi bemerke at det kan tenkes å underminere noe av alvorligheten ved det å bruke narkotiske stoffer. Spesielt gjelder dette for ungdom som ved bruk av narkotika kan forstyrre sin egen utviklingsprosess, samt negativt påvirke forholdet til positive venner og til egen familie.
I det følgende har vi satt søkelyset på tvangstiltak overfor følgende grupper i befolkningen: Gravide med rusproblemer, barn og ungdom som bruker narkotiske stoffer og barn som pårørende og/eller som har foreldre som bruker narkotiske stoffer.
Gravide med rusproblemer
For denne gruppen innebærer utvalgets forslag, så vidt vi kan se, ingen endrende konsekvenser. Muligheten for å tvangsplassere en gravid person i den henseende å skåne fosteret for ruspåvirkning, foreslås videreført. Dersom politiet avdekker rusbruk hos en gravid og melder saken til «enhet for rådgivning i narkotikasaker» (heretter: rådgivningsenheten), må den nye ordningen ikke føre til lenger saksbehandlingstid enn det som følger av dagens ordning før eventuell sak oversendes fylkesnemnda for behandling. Vi mener at det bør settes tidsfrister i slike saker ut fra hensynet til det ufødte barn og de alvorlige konsekvenser mors rusbruk kan ha for fosteret.
Barn og unge som selv bruker narkotika
Utvalgets forslag om avkriminalisering innebærer at trusselen om straffeforfølgning utgår. Videre skal barn og unge under 18 år som selv bruker narkotika inngå i den nye reaksjonsmodellen. Politiet skal etter rusreformen kunne gi pålegg om oppmøteplikt for rådgivningsenheten. Til tross for at utvalget understreker at den nye modellen ikke kommer i stedet for politiets opplysningsplikt, jf. barnevernloven § 6-4, dersom det er (andre) forhold ved barnets situasjon som tilsier at opplysninger skal avgis til barnevernet, er vi bekymret for at ordningen med rådgivende enhet vil kunne føre til at barnevernet vil bli involvert på et senere tidspunkt enn tidligere, hvilket kan medføre utilsiktet forverring av ungdommens situasjon.
Vi vurderer i utgangspunktet at en økende vektlegging av frivillighet og motivasjon til behandling er positivt, men vil likevel påpeke viktigheten av at politiet når det møter et barn i en akutt situasjon grunnet rusmiddelbruk, varsler barneverntjenesten, slik at barnet sikres rask ivaretakelse av riktig instans.
Videre mener vi at innføring av rusreformen fordrer utvikling av tiltak innenfor helse- og velferdssektorene i den hensikt å sette instansene i stand til å yte kunnskapsbasert hjelp til de ulike grupper av hjelpetrengende grunnet rusbruk.
Når foreldre og nær familie ruser seg, kan barn bli mer sårbare for å bli utsatt for omsorgssvikt og overgrep. En bekymring fra vår side er at avkriminalisering kan føre til at skadelige forhold i hjemmet vanskeligere blir fanget opp av offentlig hjelpeapparater, herunder barnevernet.
I det videre vil vi komme med en kort kommentar til opprettelsen av rådgivende enhet, før vi vil gi noen innspill til utvalgets forlag til endringer av paragrafer i lovgivningen.
Utvalgets forslag om opprettelse av rådgivningsenheten vil innebære en ny konstruksjon i kommunen. Vi mener at enhetens oppgaver og ansvar må tydeliggjøres i det videre arbeidet med rusreformen. En stor andel personer som bruker rusmidler lider av komorbide tilstander. Enhetens ansvarsområde vil dermed forutsette omfattende krav til kompetanse særlig når det gjelder arbeidet med gravide/foster og barn og ungdommer. Ett spørsmål som reises er hvorvidt eller i hvilken grad saksgangen i akutte saker vil bli påvirket, da forslaget ikke argumenterer for to separate spor for narkotikasaker, nemlig et forløp i regi av rådgivningsenheten og et forløp gjennom barneverntjenesten.
I kommunene er det stor variasjon med hensyn til tilgjengelige ressurser. Vi antar at enkelte kommuner vil kunne komme til å få utfordringer med å få tak i personell med tilstrekkelig fagkompetanse i en slik enhet. Kravet til samhandling og samarbeid vil være stort. Enheten bør også ha grundig lokalkunnskap for å kunne gjøre gode vurderinger i den enkelte sak, og derfor bør ikke enheten være «fjernt» fra det lokalsamfunn den skal betjene. Vi mener at det bør gis forskrift som regulerer oppgaver, ansvar og organisering av rådgivningsenhetene.
Et forslag fra vår side er at tjenesten digitaliseres, slik at digitalt oppmøte muliggjøres for å kunne bøte på lange reiseavstander for befolkningen i Region nord, og også med tanke på uforutsette og ekstraordinære tilstander, slik vi opplever i disse dager med Korona-pandemien.
Vi støtter i aller høyeste grad forslaget om at det alltid må være barnevernfaglig kompetanse i saker som omhandler barn og unge under 18 år.
Kommentarer til enkelte forslag om endringer paragrafer i lovgivningen
Utvalgets forlag innebærer straffrihet for besittelse og bruk av 1-2 brukerdoser. Vi støtter dette og mener at begrensningen av mengde synes fornuftig. Videre støtter vi at nærmere regulering inntas i forskrift.
§ 9 c – Pålegg om oppmøte for rådgivende enhet for narkotikasaker.
I hvilken grad dette kan gjennomføres vil blant annet bero på hvorvidt det faktisk vil bli etablert en rådgivningsenhet i hver kommune. Vi mener at dersom reiseavstanden blir for lang, så vil dette kunne medføre utfordringer, spesielt for langtidsrusmisbrukere, for unge og personer i lavinntektsfamilier.
Endring av § 30 om staff
Ved unnlatelse av pålegg om oppmøte for rådgivende enhet, skal straff ikke komme til anvendelse. Spørsmålet blir da hvilke virkemidler enheten eventuelt politiet, helsemyndigheter og eventuelt barnevernet da har for å komme i posisjon til personen som ikke overholder oppmøteplikten. Vi mener at mange spørsmål knyttet til dette står ubesvart, hittil i arbeidet med rusreformen.
Avslutningsvis vil vi bemerke rusreformen etter vår mening fordrer en økende oppmerksomhet på og oppbygging av integrert helsefaglig og barnevernfaglig kompetanse i barneverninstitusjoner slik at barn i barneverninstitusjoner får god nok tilgang til tverrfaglig rusbehandling.
Bufetat, region nord viser til helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev av 19. desember 2019 «Rusreformutvalgets innstilling NOU 2019:26».
Under følger Region nords innspill til enkelte av kapitlene i innstilligen.
Forslaget om avkriminalisering
Utvalget argumenterer i innstillingen for avkriminalisering av eget narkotikabruk. I forslaget presiserer utvalget at avkriminalisering av eget stoffbruk ikke innebærer legalisering av narkotiske stoffer. Vi mener at det er viktig at dette aspektet ikke under-kommuniseres til befolkningen. Videre mener vi at endringen med å gå bort fra straff ved bruk av narkotika og besittelse av narkotika til eget bruk i utgangspunktet er positivt. Imidlertid vil vi bemerke at det kan tenkes å underminere noe av alvorligheten ved det å bruke narkotiske stoffer. Spesielt gjelder dette for ungdom som ved bruk av narkotika kan forstyrre sin egen utviklingsprosess, samt negativt påvirke forholdet til positive venner og til egen familie.
I det følgende har vi satt søkelyset på tvangstiltak overfor følgende grupper i befolkningen: Gravide med rusproblemer, barn og ungdom som bruker narkotiske stoffer og barn som pårørende og/eller som har foreldre som bruker narkotiske stoffer.
Gravide med rusproblemer
For denne gruppen innebærer utvalgets forslag, så vidt vi kan se, ingen endrende konsekvenser. Muligheten for å tvangsplassere en gravid person i den henseende å skåne fosteret for ruspåvirkning, foreslås videreført. Dersom politiet avdekker rusbruk hos en gravid og melder saken til «enhet for rådgivning i narkotikasaker» (heretter: rådgivningsenheten), må den nye ordningen ikke føre til lenger saksbehandlingstid enn det som følger av dagens ordning før eventuell sak oversendes fylkesnemnda for behandling. Vi mener at det bør settes tidsfrister i slike saker ut fra hensynet til det ufødte barn og de alvorlige konsekvenser mors rusbruk kan ha for fosteret.
Barn og unge som selv bruker narkotika
Utvalgets forslag om avkriminalisering innebærer at trusselen om straffeforfølgning utgår. Videre skal barn og unge under 18 år som selv bruker narkotika inngå i den nye reaksjonsmodellen. Politiet skal etter rusreformen kunne gi pålegg om oppmøteplikt for rådgivningsenheten. Til tross for at utvalget understreker at den nye modellen ikke kommer i stedet for politiets opplysningsplikt, jf. barnevernloven § 6-4, dersom det er (andre) forhold ved barnets situasjon som tilsier at opplysninger skal avgis til barnevernet, er vi bekymret for at ordningen med rådgivende enhet vil kunne føre til at barnevernet vil bli involvert på et senere tidspunkt enn tidligere, hvilket kan medføre utilsiktet forverring av ungdommens situasjon.
Vi vurderer i utgangspunktet at en økende vektlegging av frivillighet og motivasjon til behandling er positivt, men vil likevel påpeke viktigheten av at politiet når det møter et barn i en akutt situasjon grunnet rusmiddelbruk, varsler barneverntjenesten, slik at barnet sikres rask ivaretakelse av riktig instans.
Videre mener vi at innføring av rusreformen fordrer utvikling av tiltak innenfor helse- og velferdssektorene i den hensikt å sette instansene i stand til å yte kunnskapsbasert hjelp til de ulike grupper av hjelpetrengende grunnet rusbruk.
Når foreldre og nær familie ruser seg, kan barn bli mer sårbare for å bli utsatt for omsorgssvikt og overgrep. En bekymring fra vår side er at avkriminalisering kan føre til at skadelige forhold i hjemmet vanskeligere blir fanget opp av offentlig hjelpeapparater, herunder barnevernet.
I det videre vil vi komme med en kort kommentar til opprettelsen av rådgivende enhet, før vi vil gi noen innspill til utvalgets forlag til endringer av paragrafer i lovgivningen.
Utvalgets forslag om opprettelse av rådgivningsenheten vil innebære en ny konstruksjon i kommunen. Vi mener at enhetens oppgaver og ansvar må tydeliggjøres i det videre arbeidet med rusreformen. En stor andel personer som bruker rusmidler lider av komorbide tilstander. Enhetens ansvarsområde vil dermed forutsette omfattende krav til kompetanse særlig når det gjelder arbeidet med gravide/foster og barn og ungdommer. Ett spørsmål som reises er hvorvidt eller i hvilken grad saksgangen i akutte saker vil bli påvirket, da forslaget ikke argumenterer for to separate spor for narkotikasaker, nemlig et forløp i regi av rådgivningsenheten og et forløp gjennom barneverntjenesten.
I kommunene er det stor variasjon med hensyn til tilgjengelige ressurser. Vi antar at enkelte kommuner vil kunne komme til å få utfordringer med å få tak i personell med tilstrekkelig fagkompetanse i en slik enhet. Kravet til samhandling og samarbeid vil være stort. Enheten bør også ha grundig lokalkunnskap for å kunne gjøre gode vurderinger i den enkelte sak, og derfor bør ikke enheten være «fjernt» fra det lokalsamfunn den skal betjene. Vi mener at det bør gis forskrift som regulerer oppgaver, ansvar og organisering av rådgivningsenhetene.
Et forslag fra vår side er at tjenesten digitaliseres, slik at digitalt oppmøte muliggjøres for å kunne bøte på lange reiseavstander for befolkningen i Region nord, og også med tanke på uforutsette og ekstraordinære tilstander, slik vi opplever i disse dager med Korona-pandemien.
Vi støtter i aller høyeste grad forslaget om at det alltid må være barnevernfaglig kompetanse i saker som omhandler barn og unge under 18 år.
Kommentarer til enkelte forslag om endringer paragrafer i lovgivningen
Utvalgets forlag innebærer straffrihet for besittelse og bruk av 1-2 brukerdoser. Vi støtter dette og mener at begrensningen av mengde synes fornuftig. Videre støtter vi at nærmere regulering inntas i forskrift.
§ 9 c – Pålegg om oppmøte for rådgivende enhet for narkotikasaker.
I hvilken grad dette kan gjennomføres vil blant annet bero på hvorvidt det faktisk vil bli etablert en rådgivningsenhet i hver kommune. Vi mener at dersom reiseavstanden blir for lang, så vil dette kunne medføre utfordringer, spesielt for langtidsrusmisbrukere, for unge og personer i lavinntektsfamilier.
Endring av § 30 om staff
Ved unnlatelse av pålegg om oppmøte for rådgivende enhet, skal straff ikke komme til anvendelse. Spørsmålet blir da hvilke virkemidler enheten eventuelt politiet, helsemyndigheter og eventuelt barnevernet da har for å komme i posisjon til personen som ikke overholder oppmøteplikten. Vi mener at mange spørsmål knyttet til dette står ubesvart, hittil i arbeidet med rusreformen.
Avslutningsvis vil vi bemerke rusreformen etter vår mening fordrer en økende oppmerksomhet på og oppbygging av integrert helsefaglig og barnevernfaglig kompetanse i barneverninstitusjoner slik at barn i barneverninstitusjoner får god nok tilgang til tverrfaglig rusbehandling.