Chemfriendly viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsnotat om rusreformutvalgets innstilling NOU 2019:26 - Fra straff til hjelp, og takker for muligheten til å komme med innspill.
Chemfriendly Norge har som mål å forebygge overdoser og andre skader relatert til illegal rusbruk blant Norges skeive befolkning. Utgangspunktet er skadereduksjon og vi jobber med helsekommunikasjon, veiledende samtaler med brukere, ansatte på utesteder og andre, samt deler ut rent og sikrere brukerutstyr. Våre aktivister er likepersoner og fagpersoner, som leger, vernepleiere og sykepleiere.
Chemfriendly er ikke en interesseorganisasjon for avkriminalisering, men driver helsefremmende og skadeforebyggende arbeid. Vi ser at kriminalisering av narkotika er til hinder for at utsatte grupper skal kunne få tilgang til god helsehjelp, slik rusreformutvalget også peker på. Utvalget fremhever også at straff for bruk og besittelse til eget bruk av narkotika «kan ha stått i veien for å møte den enkelte bruker med hensiktsmessige og tilpassede tilbud og oppfølging». Dette er noe Chemfriendly også erfarer direkte gjennom vårt arbeid, og derfor stiller Chemfriendly seg bak rusreformutvalget sitt flertalls forslag.
Vi ønsker her å utdype og begrunne noen av våre standpunkter. I vår høringsuttalelse vil vi peke på hvordan kriminalisering av bruk og besittelse av narkotika hindrer helsepersonell fra å nå fram med adekvat helsehjelp til folk som bruker illegale rusmidler, og hvordan kriminalisering bygger opp under rusproblemer og kriminalitet. Vi vil også peke på hvordan nulltoleransepolitikk for narkotika i utelivet øker risikoen for overdoser og annen skadelig rusbruk, og hvordan avkriminalisering vil kunne bidra til mer konstruktivt helsefremmende arbeid blant utelivets gjester. Vi vil videre beskrive hvordan avkriminalisering vil føre til at rekreasjonsbrukere, som ellers ikke fanges opp av tradisjonelle rustiltak, vil kunne fanges opp og få god oppfølging av øvrig helsevesen.
Chemfriendlys målgrupper er skeive menn, kvinner og transpersoner som ruser seg illegalt, herunder mennesker som lever med hiv og sexarbeidere, og vi har særlig fokus på det skeive utelivet og chemsexmiljøene. Chemsex er et fenomen som har økt i utbredelse de siste årene, der menn som har sex med menn benytter illegale rusmidler på sexfester, ofte med mange deltakere[1]. Stoffer som ofte brukes er GHB/GBL, ulike amfetaminer, inkludert crystal metamfetamin, medikamenter som mefedron og ketamin, og mer alminnelige «partydop» som MDMA/ecstasy, cannabis og kokain. I disse miljøene er det svært vanlig å bruke ulike stoffer samtidig, gjerne også i kombinasjon med alkohol, og forekomsten av rusmiddelskader som avhengighet, forgiftninger og interaksjonsskader øker. For enkelte fører praksisen til psykiske utfordringer med nedstemthet, isolasjon og avhengighet. Vi snakker også med mange som utvikler seksuelle dysfunksjoner, for eksempel at man ikke klarer å ha sex uten rus eller man utvikler sterk skam eller skyldfølelse knyttet til egen seksuell atferd. Denne formen for rusbruk forekommer i et lukket undergrunnsmiljø som få hjelpetiltak har tilgang til.
Målgruppene kan beskrives som rekreasjonsbrukere — personer som bruker psykoaktive stoffer for å ha det gøy, og som ikke nødvendigvis kjennetegnes av avhengighet, sosial nød eller andre problemer vanligvis forbundet med synlige, gatenære rusbrukere.
Hvordan mennesker håndterer rus er avhengig av faktorer som det sosiale miljøet man lever i og hvilke ressurser man har tilgang til i sine miljøer. Hvorvidt man har jobb, økonomisk trygghet og god mental helse er også sentrale faktorer. Det er derfor viktig å jobbe for at inntaket av rusmidler holdes til et minimum, og sørge for at forholdene ligger til rette for at rekreasjonelle rusbrukere kan mestre egen rusbruk. I dette legger vi at rusbrukerne i størst mulig grad kan unngå skadevirkninger av rusbruken, og at de lykkes med å redusere eller avbryte rusbruken når de er motivert for det. For å oppnå dette må rusbrukere ha reell mulighet til å oppsøke hjelpetiltak uten frykt for negative konsekvenser.
Blant Chemfriendlys brukere finnes ressurssterke personer som beskriver at de kjenner på høy risiko for å miste sosial eller formell status dersom deres rusbruk oppdages. Andre brukere er mer sårbare personer uten sosiale eller økonomiske sikkerhetsnett. For begge gruppene skaper og forsterker kriminaliseringen av illegal rusbruk et behov for å holde rusbruken hemmelig. Dette forhindrer dem i å oppsøke helsehjelp, og gjør det også vanskelig for tradisjonelle, oppsøkende tiltak å nå frem til brukerne.
Omfanget av annen kriminalitet innenfor chemsex-miljøer øker. Dette ble rapportert fra European Chemsex Forum i Paris, november 2019. Denne internasjonale konferansen er arrangert av International HIV Partnerships (IHP) og samler ulike internasjonale aktører som arbeider for å forebygge skadelig chemsex-praksis. Kriminaliteten det er snakk om er voldtekt i form av seksuelle handlinger som gjøres mot personer som er så ruset at de er ute av stand til å samtykke til sex, annen vold, ran, eller at man filmes under chemsex uten å være klar over dette. Å oppleve vold, ran og overgrep kan gi psykisk uhelse som noen vil søke å lindre gjennom ytterligere inntak av rusmidler. Chemfriendly erfarer at overgripere spekulerer i at offeret ikke anmelder kriminaliteten av frykt for at politiet vil anmelde offeret for bruk eller besittelse av illegale rusmidler.
Kriminalisering av bruk og besittelse til eget bruk av illegale rusmidler innebærer dermed i praksis en straffefrihet for overgrep, vold og ran, mens avkriminalisering vil kunne gi en økning i anmeldelser av slik kriminalitet innenfor rusmiljøer.
Straffesanksjoner for bruk og besittelse til eget bruk av illegale rusmidler har for mange ledet til et rusproblem de ikke hadde fra før, eller skapt andre problemer som gjør livet vanskeligere for den enkelte.
Chemfriendly ser hvordan skeive som ruser seg illegalt, isoleres i sine egne miljøer på grunn av kriminalisering av bruk og besittelse av narkotika. Brukere av illegale rusmidler stigmatiseres som avvikere siden bruken og besittelsen av narkotika er kriminalisert. Stigma og frykten for straff hindrer brukere av illegale rusmidler fra å oppsøke nødvendige helsetjenester for hjelp og informasjon om rus. Mange deler heller ikke med sine omgivelser at de ruser seg illegalt. Dette bidrar i seg selv til mer skadelig rusatferd og avhengighet, både fordi det skaper ensomhet, depresjon, angst og annen mental uhelse, som statistisk sett er sterkt knyttet til avhengighet og andre rusmiddelskader. I tillegg fordi brukerne isoleres fra den sosiale støtten og ressursene som finnes i omgivelsene.
Gitt at det, som rusreformutvalget selv understreker, ikke finnes empiriske bevis for at avkriminalisering vil føre til nevneverdig økning i bruk av narkotika, samt kunnskapen om hvordan straff bygger opp under kriminalitet, skadelig rusatferd og avhengighet, støtter vi derfor rusreformutvalgets flertalls innstilling om avkriminalisering. Dette vil gi rusbrukere tilgang til ressursene som ligger i deres omgivelser og hjelpe med å integrere dem i sunne fellesskap.
Chemfriendly støtter flertallet i rusreformutvalget i at å gjøre bruk og besittelse av narkotika straffritt må gjelde alle brukere av illegale rusmidler. Kun å gjøre disse forholdene straffrie for tyngre brukere, som er foreslått fra enkelte hold, vil gi et problem med likhet for loven som igjen kan føre til ytterligere stigmatisering. I tillegg vil mange rusproblemer skyldes eller opprettholdes av konsekvenser av kriminaliseringen. Resultatet av å fortsette å straffe rekreasjonelle brukere vil være at samfunnet legger forholdene til rette for at rekreasjonelle rusbrukere utvikler tyngre problemer, noe som vil være urimelig kostbart både for samfunnet og enkeltindividene. Det er bred enighet innenfor helsepolitikken at å forebygge skader knyttet til rus og psykisk og fysisk helse er langt mer lønnsomt for statens budsjetter enn kun å behandle når skadene er skjedd.
Chemfriendly støtter også rusreformutvalgets forslag om at tidligere registrerte straffereaksjoner for overtredelser av legemiddelloven § 24, og eventuelt etter vurdering straffelovens § 231, ikke lenger framgår av attester og vandelsvurderinger.
Likepersonene i Chemfriendly har erfaring fra og tilknytning til de aktuelle brukermiljøene og det er rusbrukere selv som får sette agendaen for hvilke saker vi tar opp og hvordan vi skal kommunisere disse utad. Dette gjør at vi kommer i dialog med brukergruppene og får skapt positive relasjoner, noe som igjen åpner for helsefremmende påvirkningsarbeid. Frykten for straff gjør derimot at mange brukerstemmer uteblir fra den offentlige samtalen om rus. Det er kun én brukerstemme som tradisjonelt oppleves som gyldig, og det er den til brukere tilknyttet tunge rusmiljøer med omfattende og varige sosiale problemer, og som er i tråd med det kriminaliserende regimet. Dermed går samfunnet og helsevesenet glipp av nyttige brukererfaringer som kan brukes i arbeidet for å forebygge skadelig rusatferd og rusavhengighet.
På grunn av kriminalisering av bruk og besittelse av narkotika, finnes det ingen offentlige behandlingsinstitusjoner som fører en skadereduserende linje i behandlingen. Flere av dem som bruker ulovlige rusmidler, gjør det i et forsøk på å løse eller lindre andre psykiske eller fysiske problemer. Mange opplever at dersom de oppsøker behandling og ønsker å jobbe med for eksempel angst, blir det bestemt over hodet på dem at det er rusmiddelbruken som er problemet. Det er svært vanskelig å endre eller fjerne en atferd dersom man ikke erstatter denne atferden med en annen med tilsvarende funksjon. Mange brukere faller fra behandling fordi de ikke selv får sette premissene for egen behandling og arbeide med det som oppleves som relevant for dem å jobbe med. Dette kan lede til at de mister motivasjonen til å delta i behandling. Andre unngår å oppsøke behandling av frykt for at deres eneste nåværende løsning på utfordringene de opplever, skal tas fra dem. Konsekvensene av dette vil for mange være at de ikke får hjelp underveis til å håndtere rusmiddelbruken sin, men at rusproblemene utvikler seg til å bli mye mer alvorlige enn de kunne ha vært[2]. Brukerne vi er i kontakt med understreker viktigheten av selv å kunne få definere hvilke problemer de har og hvilke det er viktig for dem å arbeide med i behandlingsapparatet.
Avkriminalisering av bruk og besittelse til egen bruk vil bidra til at behandlingsinstitusjoner og oppsøkende hjelpetiltak vil kunne sette brukerens perspektiv i sentrum for utformingen av sine tilbud, og at flere tør å søke hjelp for sine rusproblemer. Dette vil videre bidra til større realisering av rettighetene pasient- og brukermedvirkning, samt til bedre rusforebyggende tjenester som treffer målgruppene mer nøyaktig.
Chemfriendly informerer våre målgrupper om hvordan ulike illegale rusmidler gir interaksjoner med hverandre og med ulike lovlige medisiner. Aktuelle lovlige medisiner i våre målgrupper er for eksempel hivmedisiner, antidepressiva og andre psykofarmaka, potensmidler og annen medisinering av kronisk sykdom. Relativt vanlige illegale rusmidler som MDMA vil for eksempel være viktig å unngå å blande med vanlige SSRI- og SNRI-baserte antidepressiva, men også amfetaminer, kokain og andre rusmidler vil kunne gi uheldige effekter dersom de blandes med ulike typer medisiner. Enkelte hivmedisiner inneholder boostere som kan øke faren for overdoser med visse illegale rusmidler. Mange av våre brukere tør ikke å oppgi sin illegale rusbruk til helsepersonell av frykt for sanksjoner som at førerkort skal tas fra dem, at de skal miste omsorgsrett for barn, eller at de i fremtiden ikke skal få adekvat smertelindring eller andre medisiner fordi de er blitt registrert som «rusavhengige». Enkelte rusmidler påvirker også brukerne forskjellig avhengig av om de har høyt eller lavt østrogen- eller testosteronnivå. Dette vil være relevant for transpersoner som gjennomgår hormonbehandling, men mange transpersoner unngår å være åpne om illegal rusbruk fordi de frykter dette vil gjøre at de nektes kjønnsbekreftende behandling.
Dersom pasienter ikke er åpne med sine leger og annet helsepersonell, vil dette hindre disse aktørene i å kunne utøve god helsehjelp, noe som i sin tur går ut over liv og helse.
Rusreformutvalget peker på hvordan personer som bruker ulovlige rusmidler ofte får annenrangs helsehjelp fordi de møtes som kriminelle av helsevesenet, og hvordan denne stigmatiseringen står i veien for tillit mellom brukere og hjelpeapparatet. Når denne effekten kommer i tillegg til eksisterende stigma og fordommer mot våre målgrupper, forsterker de ulike negative konsekvensene hverandre. FNs høykommissær for menneskerettigheter har også anbefalt stater avkriminalisering eller nedkriminalisering av besittelse og bruk av narkotika, blant annet fordi straffelegging på mange måter utgjør hindre mot retten til helse[3]. Skeive, transpersoner, mennesker som lever med hiv og sexarbeidere opplever stigmatisering i helsevesenet på grunn av kategoriene de tilhører, på samme måte som rusbrukere, slik at våre målgrupper blir dobbelt eller trippelt stigmatisert, noe som fører til enda dårligere tilgang til helsetjenester.
Chemfriendly er enig med rusreformutvalget i at avkriminalisering vil kunne legge til rette for ytterligere tiltak for å endre holdningene til personer med rusproblemer, og dermed bidra til å bedre rusbrukeres tilgang til adekvate helsetjenester. Avkriminalisering vil spesielt for rekreasjonelle rusbrukere senke terskelen for å ta kontakt med hjelpetiltak. Dette er en gruppe som ikke lett fanges opp av tradisjonelle hjelpetiltak, men som vil kunne få oppfølging av tradisjonelt helsevesen som følge av avkriminalisering. Slik vil avkriminalisering kunne forebygge utvikling av alvorlige rusproblemer, interaksjonsskader og avhengighet.
Siden oppstarten i 2018 har Chemfriendly samarbeidet med skeive utesteder i Oslo, artister og festivaler som Oslo Pride. Utestedene er brukt for å arrangere temakvelder for utelivsgjestene om ulike rusmidler, deres risikoprofiler og overdoseforebygging. Under Oslo Pride deltar Chemfriendly på fester og utesteder og deler ut skadereduserende brukerutstyr, og snakker med gjestene om hvordan redusere risikoene rundt illegal rusbruk.
Kompetansesenter Rus (KoRus) har forsket på illegalt rusbruk i utelivet og et gjennomgående inntrykk er at det brukes mye illegale rusmidler i utelivet i Oslo. Et stridstema, som går igjen i KoRus sine intervjuer med aktørene i utelivet, er ofte hvem som har ansvaret for å håndtere dette. Siden illegalt rusbruk er kriminelt, mener mange det er politiets oppgave å håndheve og følge opp forbudet. Politiet selv har ressursmangler, og dersom politiet skulle følge opp utesteder som ringer på grunn av at de mistenker at en gjest har tatt narkotika, ville det vært få ressurser til andre oppdrag. Derfor ønsker politiet at utestedene selv forebygger bruk av illegale rusmidler. Utestedene ønsker at gjestene i større grad ansvarliggjøres, og uttrykker til KoRus at det oppfattes som problematisk å melde fra til myndighetene om gjester som er ruset illegalt, av frykt for at dette kunne bli brukt mot utestedene ved en senere anledning[4]. Dette er også tilbakemeldingen Chemfriendly får fra skeive utesteder i Oslo, som ønsker kursing fra oss om hvordan man kan håndtere utelivsgjester som er ruset på illegale rusmidler[5].
Skjenkestedene lever av å selge alkohol, og bør ha en egeninteresse i å begrense inntak av andre rusmidler, både for å sikre egen inntjening gjennom salg av alkohol, men også på grunn av risiko for utagering og helseskader når andre rusmidler blandes med alkohol. Skjenkestedene må kunne bortvise narkotikaselgere, da omsetningen vanskeliggjør skjenkestedenes kontroll, men økt politikontroll rundt bruk og besittelse av narkotika kan skape mistillit og slik øke risiko for overdoser og andre skader. En studie fra Australia viser for eksempel at bruk av politihunder for å spore opp illegale rusmidler på festivaler, øker risiko for overdoser blant brukerne fordi de inntar alle rusmidlene sine før de går inn på festivalområdet[6]. At utelivet innfører såkalt nulltoleransepolitikk mot det relativt populære rusmidlet GHB er også kritisert for å lede til økt overdoserisiko fordi den leder til mer risikofylte måter å innta rusmidlet på[7].
Chemfriendly støtter derfor rusreformutvalgets forslag om avkriminalisering også fordi det vil fjerne utelivets frykt for å kontakte politiet eller helsehjelp dersom de opplever utfordringer med gjester som er ruset på narkotika. Vi er også i kontakt med utesteder i Oslo som har jevnlige problemer med gjester som overdoserer på blant annet GHB, men som ikke ønsker at vi skal kommunisere overdoseforebyggende informasjon til gjestene da utestedene frykter at vår tilstedeværelse vil gi dem problemer med skjenkemyndighetene.
Avkriminalisering av bruk og besittelse til eget bruk av narkotika vil fjerne hindrene for at utestedene kan drive helsefremmende arbeid rettet mot utelivsgjester som er ruset illegalt. Dette vil også frigjøre ressurser hos politiet.
Vi ønsker departementet lykke til med det videre arbeidet med rusreformen.
Styreleder i Chemfriendly
________________________________________
[1] Se for eksempel Slagstad, Ketil (4..918): «Sex, dop og legers ansvar» i Tidsskriftet Den Norske Legeforening 2018: doi: 10.4045/tidsskr.18.0675. Hentet fra: https://tidsskriftet.no/2018/09/redaksjonell-kommentar/sex-dop-og-legers-ansvar
[2] Tartarsky, Andrew (2002): Harm Reduction Psychotherapy: A New Treatment for Drug and Alcohol Problems. Rowman & Littlefjeld Publishings, INC. Plymouth
[3] UNHCHR (2015): - Study on the impact of the world drug problem on the enjoyment of human rights - Report of the United Nations High Commissioner for Human Rights. United Nations High Commissioner for Human Rights, A/HRC/30/65, 2015. Hentet fra: https://www.unodc.org/documents/ungass2016//Contributions/UN/OHCHR/A_HRC_30_65_E.pdf
[4] KoRus, Oslo. Upublisert. Se også Hagen, Angelica, Kveinå, Tanita Wassås, Nærum, Anna Rydland & Gjellan Marit (26.8.16): «Narkotikabruk i Oslo: Utelivsbransjen opplever å bli straffet hardere enn personen de angir». På NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/norge/narkotikabruk-i-oslo_-utelivsbransjen-opplever-a-bli-straffet-hardere-enn-personen-de-angir-1.13107030?fbclid=IwAR2rkGiBHNh-MA740oulaMOU-8h4PeeIBe5t0c6DhuLxrDbuvAlVWLuetK4Se også Bentzrød, Sveinung Berg & Eggesvik, Olav (6.9.16): «37 utesteder ble spurt: - Mistilliten til politiet er fundamental». I Aftenposten. Hentet fra: https://www.aftenposten.no/osloby/i/lboq7/37-utesteder-ble-spurt-mistilliten-til-politiet-er-fundamental?fbclid=IwAR1bbvO6-T99Dwfo8R9uhbP8O3RLchsutJlIpUK_rw1hXEeqXSil6gAtmlc
[5] «Inviterer til faglig vorspiel» (21.11.18): Gaysir.no. Hentet fra: https://www.gaysir.no/#/artikkel/19670
[6] Drug dog affects: Accounting for the broad social, emotional and health impacts of general drug detection dog operations in Australia (2019): International Journal of Drug Policy. Hentet fra: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0955395919300581?dgcid=author
[7]«Banning GHB at Raves Is Dangerous» (11.2.20):Filtermag https://filtermag.org/ghb-ban-raves/?fbclid=IwAR0909S1esFOyJcpR2qlWe7lEjJPo5UhlHYsZKwlUEN_E3csPq0n7Uw8eYQ
Chemfriendly Norge har som mål å forebygge overdoser og andre skader relatert til illegal rusbruk blant Norges skeive befolkning. Utgangspunktet er skadereduksjon og vi jobber med helsekommunikasjon, veiledende samtaler med brukere, ansatte på utesteder og andre, samt deler ut rent og sikrere brukerutstyr. Våre aktivister er likepersoner og fagpersoner, som leger, vernepleiere og sykepleiere.
Chemfriendly er ikke en interesseorganisasjon for avkriminalisering, men driver helsefremmende og skadeforebyggende arbeid. Vi ser at kriminalisering av narkotika er til hinder for at utsatte grupper skal kunne få tilgang til god helsehjelp, slik rusreformutvalget også peker på. Utvalget fremhever også at straff for bruk og besittelse til eget bruk av narkotika «kan ha stått i veien for å møte den enkelte bruker med hensiktsmessige og tilpassede tilbud og oppfølging». Dette er noe Chemfriendly også erfarer direkte gjennom vårt arbeid, og derfor stiller Chemfriendly seg bak rusreformutvalget sitt flertalls forslag.
Vi ønsker her å utdype og begrunne noen av våre standpunkter. I vår høringsuttalelse vil vi peke på hvordan kriminalisering av bruk og besittelse av narkotika hindrer helsepersonell fra å nå fram med adekvat helsehjelp til folk som bruker illegale rusmidler, og hvordan kriminalisering bygger opp under rusproblemer og kriminalitet. Vi vil også peke på hvordan nulltoleransepolitikk for narkotika i utelivet øker risikoen for overdoser og annen skadelig rusbruk, og hvordan avkriminalisering vil kunne bidra til mer konstruktivt helsefremmende arbeid blant utelivets gjester. Vi vil videre beskrive hvordan avkriminalisering vil føre til at rekreasjonsbrukere, som ellers ikke fanges opp av tradisjonelle rustiltak, vil kunne fanges opp og få god oppfølging av øvrig helsevesen.
Chemfriendlys målgrupper er skeive menn, kvinner og transpersoner som ruser seg illegalt, herunder mennesker som lever med hiv og sexarbeidere, og vi har særlig fokus på det skeive utelivet og chemsexmiljøene. Chemsex er et fenomen som har økt i utbredelse de siste årene, der menn som har sex med menn benytter illegale rusmidler på sexfester, ofte med mange deltakere[1]. Stoffer som ofte brukes er GHB/GBL, ulike amfetaminer, inkludert crystal metamfetamin, medikamenter som mefedron og ketamin, og mer alminnelige «partydop» som MDMA/ecstasy, cannabis og kokain. I disse miljøene er det svært vanlig å bruke ulike stoffer samtidig, gjerne også i kombinasjon med alkohol, og forekomsten av rusmiddelskader som avhengighet, forgiftninger og interaksjonsskader øker. For enkelte fører praksisen til psykiske utfordringer med nedstemthet, isolasjon og avhengighet. Vi snakker også med mange som utvikler seksuelle dysfunksjoner, for eksempel at man ikke klarer å ha sex uten rus eller man utvikler sterk skam eller skyldfølelse knyttet til egen seksuell atferd. Denne formen for rusbruk forekommer i et lukket undergrunnsmiljø som få hjelpetiltak har tilgang til.
Målgruppene kan beskrives som rekreasjonsbrukere — personer som bruker psykoaktive stoffer for å ha det gøy, og som ikke nødvendigvis kjennetegnes av avhengighet, sosial nød eller andre problemer vanligvis forbundet med synlige, gatenære rusbrukere.
Hvordan mennesker håndterer rus er avhengig av faktorer som det sosiale miljøet man lever i og hvilke ressurser man har tilgang til i sine miljøer. Hvorvidt man har jobb, økonomisk trygghet og god mental helse er også sentrale faktorer. Det er derfor viktig å jobbe for at inntaket av rusmidler holdes til et minimum, og sørge for at forholdene ligger til rette for at rekreasjonelle rusbrukere kan mestre egen rusbruk. I dette legger vi at rusbrukerne i størst mulig grad kan unngå skadevirkninger av rusbruken, og at de lykkes med å redusere eller avbryte rusbruken når de er motivert for det. For å oppnå dette må rusbrukere ha reell mulighet til å oppsøke hjelpetiltak uten frykt for negative konsekvenser.
Blant Chemfriendlys brukere finnes ressurssterke personer som beskriver at de kjenner på høy risiko for å miste sosial eller formell status dersom deres rusbruk oppdages. Andre brukere er mer sårbare personer uten sosiale eller økonomiske sikkerhetsnett. For begge gruppene skaper og forsterker kriminaliseringen av illegal rusbruk et behov for å holde rusbruken hemmelig. Dette forhindrer dem i å oppsøke helsehjelp, og gjør det også vanskelig for tradisjonelle, oppsøkende tiltak å nå frem til brukerne.
Omfanget av annen kriminalitet innenfor chemsex-miljøer øker. Dette ble rapportert fra European Chemsex Forum i Paris, november 2019. Denne internasjonale konferansen er arrangert av International HIV Partnerships (IHP) og samler ulike internasjonale aktører som arbeider for å forebygge skadelig chemsex-praksis. Kriminaliteten det er snakk om er voldtekt i form av seksuelle handlinger som gjøres mot personer som er så ruset at de er ute av stand til å samtykke til sex, annen vold, ran, eller at man filmes under chemsex uten å være klar over dette. Å oppleve vold, ran og overgrep kan gi psykisk uhelse som noen vil søke å lindre gjennom ytterligere inntak av rusmidler. Chemfriendly erfarer at overgripere spekulerer i at offeret ikke anmelder kriminaliteten av frykt for at politiet vil anmelde offeret for bruk eller besittelse av illegale rusmidler.
Kriminalisering av bruk og besittelse til eget bruk av illegale rusmidler innebærer dermed i praksis en straffefrihet for overgrep, vold og ran, mens avkriminalisering vil kunne gi en økning i anmeldelser av slik kriminalitet innenfor rusmiljøer.
Straffesanksjoner for bruk og besittelse til eget bruk av illegale rusmidler har for mange ledet til et rusproblem de ikke hadde fra før, eller skapt andre problemer som gjør livet vanskeligere for den enkelte.
Chemfriendly ser hvordan skeive som ruser seg illegalt, isoleres i sine egne miljøer på grunn av kriminalisering av bruk og besittelse av narkotika. Brukere av illegale rusmidler stigmatiseres som avvikere siden bruken og besittelsen av narkotika er kriminalisert. Stigma og frykten for straff hindrer brukere av illegale rusmidler fra å oppsøke nødvendige helsetjenester for hjelp og informasjon om rus. Mange deler heller ikke med sine omgivelser at de ruser seg illegalt. Dette bidrar i seg selv til mer skadelig rusatferd og avhengighet, både fordi det skaper ensomhet, depresjon, angst og annen mental uhelse, som statistisk sett er sterkt knyttet til avhengighet og andre rusmiddelskader. I tillegg fordi brukerne isoleres fra den sosiale støtten og ressursene som finnes i omgivelsene.
Gitt at det, som rusreformutvalget selv understreker, ikke finnes empiriske bevis for at avkriminalisering vil føre til nevneverdig økning i bruk av narkotika, samt kunnskapen om hvordan straff bygger opp under kriminalitet, skadelig rusatferd og avhengighet, støtter vi derfor rusreformutvalgets flertalls innstilling om avkriminalisering. Dette vil gi rusbrukere tilgang til ressursene som ligger i deres omgivelser og hjelpe med å integrere dem i sunne fellesskap.
Chemfriendly støtter flertallet i rusreformutvalget i at å gjøre bruk og besittelse av narkotika straffritt må gjelde alle brukere av illegale rusmidler. Kun å gjøre disse forholdene straffrie for tyngre brukere, som er foreslått fra enkelte hold, vil gi et problem med likhet for loven som igjen kan føre til ytterligere stigmatisering. I tillegg vil mange rusproblemer skyldes eller opprettholdes av konsekvenser av kriminaliseringen. Resultatet av å fortsette å straffe rekreasjonelle brukere vil være at samfunnet legger forholdene til rette for at rekreasjonelle rusbrukere utvikler tyngre problemer, noe som vil være urimelig kostbart både for samfunnet og enkeltindividene. Det er bred enighet innenfor helsepolitikken at å forebygge skader knyttet til rus og psykisk og fysisk helse er langt mer lønnsomt for statens budsjetter enn kun å behandle når skadene er skjedd.
Chemfriendly støtter også rusreformutvalgets forslag om at tidligere registrerte straffereaksjoner for overtredelser av legemiddelloven § 24, og eventuelt etter vurdering straffelovens § 231, ikke lenger framgår av attester og vandelsvurderinger.
Likepersonene i Chemfriendly har erfaring fra og tilknytning til de aktuelle brukermiljøene og det er rusbrukere selv som får sette agendaen for hvilke saker vi tar opp og hvordan vi skal kommunisere disse utad. Dette gjør at vi kommer i dialog med brukergruppene og får skapt positive relasjoner, noe som igjen åpner for helsefremmende påvirkningsarbeid. Frykten for straff gjør derimot at mange brukerstemmer uteblir fra den offentlige samtalen om rus. Det er kun én brukerstemme som tradisjonelt oppleves som gyldig, og det er den til brukere tilknyttet tunge rusmiljøer med omfattende og varige sosiale problemer, og som er i tråd med det kriminaliserende regimet. Dermed går samfunnet og helsevesenet glipp av nyttige brukererfaringer som kan brukes i arbeidet for å forebygge skadelig rusatferd og rusavhengighet.
På grunn av kriminalisering av bruk og besittelse av narkotika, finnes det ingen offentlige behandlingsinstitusjoner som fører en skadereduserende linje i behandlingen. Flere av dem som bruker ulovlige rusmidler, gjør det i et forsøk på å løse eller lindre andre psykiske eller fysiske problemer. Mange opplever at dersom de oppsøker behandling og ønsker å jobbe med for eksempel angst, blir det bestemt over hodet på dem at det er rusmiddelbruken som er problemet. Det er svært vanskelig å endre eller fjerne en atferd dersom man ikke erstatter denne atferden med en annen med tilsvarende funksjon. Mange brukere faller fra behandling fordi de ikke selv får sette premissene for egen behandling og arbeide med det som oppleves som relevant for dem å jobbe med. Dette kan lede til at de mister motivasjonen til å delta i behandling. Andre unngår å oppsøke behandling av frykt for at deres eneste nåværende løsning på utfordringene de opplever, skal tas fra dem. Konsekvensene av dette vil for mange være at de ikke får hjelp underveis til å håndtere rusmiddelbruken sin, men at rusproblemene utvikler seg til å bli mye mer alvorlige enn de kunne ha vært[2]. Brukerne vi er i kontakt med understreker viktigheten av selv å kunne få definere hvilke problemer de har og hvilke det er viktig for dem å arbeide med i behandlingsapparatet.
Avkriminalisering av bruk og besittelse til egen bruk vil bidra til at behandlingsinstitusjoner og oppsøkende hjelpetiltak vil kunne sette brukerens perspektiv i sentrum for utformingen av sine tilbud, og at flere tør å søke hjelp for sine rusproblemer. Dette vil videre bidra til større realisering av rettighetene pasient- og brukermedvirkning, samt til bedre rusforebyggende tjenester som treffer målgruppene mer nøyaktig.
Chemfriendly informerer våre målgrupper om hvordan ulike illegale rusmidler gir interaksjoner med hverandre og med ulike lovlige medisiner. Aktuelle lovlige medisiner i våre målgrupper er for eksempel hivmedisiner, antidepressiva og andre psykofarmaka, potensmidler og annen medisinering av kronisk sykdom. Relativt vanlige illegale rusmidler som MDMA vil for eksempel være viktig å unngå å blande med vanlige SSRI- og SNRI-baserte antidepressiva, men også amfetaminer, kokain og andre rusmidler vil kunne gi uheldige effekter dersom de blandes med ulike typer medisiner. Enkelte hivmedisiner inneholder boostere som kan øke faren for overdoser med visse illegale rusmidler. Mange av våre brukere tør ikke å oppgi sin illegale rusbruk til helsepersonell av frykt for sanksjoner som at førerkort skal tas fra dem, at de skal miste omsorgsrett for barn, eller at de i fremtiden ikke skal få adekvat smertelindring eller andre medisiner fordi de er blitt registrert som «rusavhengige». Enkelte rusmidler påvirker også brukerne forskjellig avhengig av om de har høyt eller lavt østrogen- eller testosteronnivå. Dette vil være relevant for transpersoner som gjennomgår hormonbehandling, men mange transpersoner unngår å være åpne om illegal rusbruk fordi de frykter dette vil gjøre at de nektes kjønnsbekreftende behandling.
Dersom pasienter ikke er åpne med sine leger og annet helsepersonell, vil dette hindre disse aktørene i å kunne utøve god helsehjelp, noe som i sin tur går ut over liv og helse.
Rusreformutvalget peker på hvordan personer som bruker ulovlige rusmidler ofte får annenrangs helsehjelp fordi de møtes som kriminelle av helsevesenet, og hvordan denne stigmatiseringen står i veien for tillit mellom brukere og hjelpeapparatet. Når denne effekten kommer i tillegg til eksisterende stigma og fordommer mot våre målgrupper, forsterker de ulike negative konsekvensene hverandre. FNs høykommissær for menneskerettigheter har også anbefalt stater avkriminalisering eller nedkriminalisering av besittelse og bruk av narkotika, blant annet fordi straffelegging på mange måter utgjør hindre mot retten til helse[3]. Skeive, transpersoner, mennesker som lever med hiv og sexarbeidere opplever stigmatisering i helsevesenet på grunn av kategoriene de tilhører, på samme måte som rusbrukere, slik at våre målgrupper blir dobbelt eller trippelt stigmatisert, noe som fører til enda dårligere tilgang til helsetjenester.
Chemfriendly er enig med rusreformutvalget i at avkriminalisering vil kunne legge til rette for ytterligere tiltak for å endre holdningene til personer med rusproblemer, og dermed bidra til å bedre rusbrukeres tilgang til adekvate helsetjenester. Avkriminalisering vil spesielt for rekreasjonelle rusbrukere senke terskelen for å ta kontakt med hjelpetiltak. Dette er en gruppe som ikke lett fanges opp av tradisjonelle hjelpetiltak, men som vil kunne få oppfølging av tradisjonelt helsevesen som følge av avkriminalisering. Slik vil avkriminalisering kunne forebygge utvikling av alvorlige rusproblemer, interaksjonsskader og avhengighet.
Siden oppstarten i 2018 har Chemfriendly samarbeidet med skeive utesteder i Oslo, artister og festivaler som Oslo Pride. Utestedene er brukt for å arrangere temakvelder for utelivsgjestene om ulike rusmidler, deres risikoprofiler og overdoseforebygging. Under Oslo Pride deltar Chemfriendly på fester og utesteder og deler ut skadereduserende brukerutstyr, og snakker med gjestene om hvordan redusere risikoene rundt illegal rusbruk.
Kompetansesenter Rus (KoRus) har forsket på illegalt rusbruk i utelivet og et gjennomgående inntrykk er at det brukes mye illegale rusmidler i utelivet i Oslo. Et stridstema, som går igjen i KoRus sine intervjuer med aktørene i utelivet, er ofte hvem som har ansvaret for å håndtere dette. Siden illegalt rusbruk er kriminelt, mener mange det er politiets oppgave å håndheve og følge opp forbudet. Politiet selv har ressursmangler, og dersom politiet skulle følge opp utesteder som ringer på grunn av at de mistenker at en gjest har tatt narkotika, ville det vært få ressurser til andre oppdrag. Derfor ønsker politiet at utestedene selv forebygger bruk av illegale rusmidler. Utestedene ønsker at gjestene i større grad ansvarliggjøres, og uttrykker til KoRus at det oppfattes som problematisk å melde fra til myndighetene om gjester som er ruset illegalt, av frykt for at dette kunne bli brukt mot utestedene ved en senere anledning[4]. Dette er også tilbakemeldingen Chemfriendly får fra skeive utesteder i Oslo, som ønsker kursing fra oss om hvordan man kan håndtere utelivsgjester som er ruset på illegale rusmidler[5].
Skjenkestedene lever av å selge alkohol, og bør ha en egeninteresse i å begrense inntak av andre rusmidler, både for å sikre egen inntjening gjennom salg av alkohol, men også på grunn av risiko for utagering og helseskader når andre rusmidler blandes med alkohol. Skjenkestedene må kunne bortvise narkotikaselgere, da omsetningen vanskeliggjør skjenkestedenes kontroll, men økt politikontroll rundt bruk og besittelse av narkotika kan skape mistillit og slik øke risiko for overdoser og andre skader. En studie fra Australia viser for eksempel at bruk av politihunder for å spore opp illegale rusmidler på festivaler, øker risiko for overdoser blant brukerne fordi de inntar alle rusmidlene sine før de går inn på festivalområdet[6]. At utelivet innfører såkalt nulltoleransepolitikk mot det relativt populære rusmidlet GHB er også kritisert for å lede til økt overdoserisiko fordi den leder til mer risikofylte måter å innta rusmidlet på[7].
Chemfriendly støtter derfor rusreformutvalgets forslag om avkriminalisering også fordi det vil fjerne utelivets frykt for å kontakte politiet eller helsehjelp dersom de opplever utfordringer med gjester som er ruset på narkotika. Vi er også i kontakt med utesteder i Oslo som har jevnlige problemer med gjester som overdoserer på blant annet GHB, men som ikke ønsker at vi skal kommunisere overdoseforebyggende informasjon til gjestene da utestedene frykter at vår tilstedeværelse vil gi dem problemer med skjenkemyndighetene.
Avkriminalisering av bruk og besittelse til eget bruk av narkotika vil fjerne hindrene for at utestedene kan drive helsefremmende arbeid rettet mot utelivsgjester som er ruset illegalt. Dette vil også frigjøre ressurser hos politiet.
Vi ønsker departementet lykke til med det videre arbeidet med rusreformen.
Styreleder i Chemfriendly
________________________________________
[1] Se for eksempel Slagstad, Ketil (4..918): «Sex, dop og legers ansvar» i Tidsskriftet Den Norske Legeforening 2018: doi: 10.4045/tidsskr.18.0675. Hentet fra: https://tidsskriftet.no/2018/09/redaksjonell-kommentar/sex-dop-og-legers-ansvar
[2] Tartarsky, Andrew (2002): Harm Reduction Psychotherapy: A New Treatment for Drug and Alcohol Problems. Rowman & Littlefjeld Publishings, INC. Plymouth
[3] UNHCHR (2015): - Study on the impact of the world drug problem on the enjoyment of human rights - Report of the United Nations High Commissioner for Human Rights. United Nations High Commissioner for Human Rights, A/HRC/30/65, 2015. Hentet fra: https://www.unodc.org/documents/ungass2016//Contributions/UN/OHCHR/A_HRC_30_65_E.pdf
[4] KoRus, Oslo. Upublisert. Se også Hagen, Angelica, Kveinå, Tanita Wassås, Nærum, Anna Rydland & Gjellan Marit (26.8.16): «Narkotikabruk i Oslo: Utelivsbransjen opplever å bli straffet hardere enn personen de angir». På NRK. Hentet fra https://www.nrk.no/norge/narkotikabruk-i-oslo_-utelivsbransjen-opplever-a-bli-straffet-hardere-enn-personen-de-angir-1.13107030?fbclid=IwAR2rkGiBHNh-MA740oulaMOU-8h4PeeIBe5t0c6DhuLxrDbuvAlVWLuetK4Se også Bentzrød, Sveinung Berg & Eggesvik, Olav (6.9.16): «37 utesteder ble spurt: - Mistilliten til politiet er fundamental». I Aftenposten. Hentet fra: https://www.aftenposten.no/osloby/i/lboq7/37-utesteder-ble-spurt-mistilliten-til-politiet-er-fundamental?fbclid=IwAR1bbvO6-T99Dwfo8R9uhbP8O3RLchsutJlIpUK_rw1hXEeqXSil6gAtmlc
[5] «Inviterer til faglig vorspiel» (21.11.18): Gaysir.no. Hentet fra: https://www.gaysir.no/#/artikkel/19670
[6] Drug dog affects: Accounting for the broad social, emotional and health impacts of general drug detection dog operations in Australia (2019): International Journal of Drug Policy. Hentet fra: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0955395919300581?dgcid=author
[7]«Banning GHB at Raves Is Dangerous» (11.2.20):Filtermag https://filtermag.org/ghb-ban-raves/?fbclid=IwAR0909S1esFOyJcpR2qlWe7lEjJPo5UhlHYsZKwlUEN_E3csPq0n7Uw8eYQ