NOU 2019:26 Rusreform - fra straff til hjelp
Innspill fra Hamar katedralskole vedr Rusreformutvalgets NOU 2019:26 Fra straff til hjelp.
Barn og unge som selv bruker narkotika
Skolen ønsker ikke at elever bruker noen form for narkotika, eller driver med omsetning av narkotiske stoffer på eller utenfor skolen. Vi har drevet forebyggende arbeid ved å være tydelig på at bruk av narkotika er skadelig og straffbart. Det å være tett på elever og tidlig avdekke bruk av narkotika er sentralt. I skolens kriseplan har vi et eget handlingskort der vi omtaler hvordan vi skal handle dersom vi er bekymret for at elever bruker narkotika, ved spesiell mistanke, og når elever blir tatt av politiet for bruk av narkotika. Elever som bruker narkotika kan bidra til risikofylte situasjoner på «praktiske» yrkesfag ved bruk av eks maskiner. Skolens ønske er ikke først og fremst å straffe elevers bruk, men at de skal få hjelp til å slutte å bruke narkotika, gjennomføre skolen og få et godt liv.
Utvalgets forslag om avkriminalisering innebærer at trusselen om straffeforfølgning utgår. Videre skal barn og unge under 18 år som selv bruker narkotika inngå i den nye reaksjonsmodellen. Politiet skal etter rusreformen kunne gi pålegg om oppmøteplikt for rådgivningsenheten. Når narkotikabruk og visse former for befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk ikke lenger medfører et straffansvar, vil det etter utvalgets syn heller ikke være naturlig at skolen involverer politiet på enkeltsaksnivå dersom det ikke også er mistanke om straffbare forhold. Utvalget har imidlertid ikke funnet grunner til å gi skolen hjemmel til å ilegge elever en oppmøteplikt for utvalgets foreslåtte rådgivende enhet. Dette forslaget er en trussel mot godt og trygt skolemiljø for elevene og muligheten til å ivareta arbeidsmiljøloven for ansatte. Det vil medføre spesielt store utfordringer med å ivareta helse og sikkerhet på skolens verksteder ved mistanke om bruk av rusmidler blant elevene. I dag brukes ruskontrakt med jevnlige urinprøver aktivt for å vurdere risiko ved eks deltakelse i verkstedaktiviterer på skolen.
Skolen har ingen hjemler for å avdekke bruk og besittelse for eksempel ved å kreve rusmiddeltesting eller undersøkelse av person. Skolen mener derfor at politiet fortsatt bør være i første linje for avdekking av besittelse og bruk for elever i videregående skole. Politiet har vært den viktigste og tydeligste aktøren skolen samarbeider med når det gjelder bruk av narkotika. De bistår i alt fra forebygging, bekymringer rundt ungdom, avdekking av bruk og direkte tiltak mot ungdom som bruker/har brukt narkotika. De er tydelige, direkte og setter inn relevante tiltak. Etter skolens erfaring er andre aktører mer avventende, venter på initiativ fra ungdommen selv, eller sier de ikke har myndighet eller hjemmel til å gjøre noe. Helsetjenesten på skolen har etter det skolen kjenner til ikke avdekket rusmisbruk hos noen av våre elever. Skolen ønsker derfor fortsatt politiet som en klar og tydelig samarbeidspartner i arbeidet mot bruk av narkotika for våre elever.
Tiltak som i dag gjennomføres basert på frivillighet, særlig oppfølgingssamtaler og ruskontroll som barnet selv ønsker å gjennomføre for å dokumentere rusfrihet overfor sine omsorgspersoner, vil kunne videreføres som frivillige tiltak innenfor rammen av utvalgets foreslåtte modell. Utvalget vil ikke anbefale å opprette hjemler for tvungen rusmiddeltesting eller at rustesting under trussel om straffelignende tiltak inngår som en del av oppfølging eller kontroll av unge menneskers bruk av narkotika innenfor utvalgets foreslåtte modell. Skolen har i mange år hatt et tett og godt samarbeid med politiet i forhold til elevers bruk av narkotika, både ved mistanke og avdekking. Etter avdekking får noen elever frivillig ruskontrakt og andre ruskontrakt i forhold til en påtaleunnlatelse. Enkelte får også ungdomsoppfølging gjennom konfliktrådet, hvor politiet er en del av oppfølgingen. Det at politiet har inngått ruskontrakt har vært helt avgjørende for at skolen har kunnet jobbe så tett med disse elevene. Mange av elevene hadde ikke gått med på disse kontraktene dersom det kun var frivillig. Det at politiet kommer inn med sin myndighet, og faren for straff har vært viktig for å få ungdom på kontrakter. Ofte ser skolen at ungdom bagatelliserer bruk av narkotika når det blir avdekket. Politiet og skolen har felles forståelse om at en ruskontrakt ikke bare skal være å levere jevnlige urinprøver. Vårt felles mål er at ungdom skal fullføre skolen, få hjelp dersom de sliter psykisk, få adekvat hjelp i forhold til sitt rusproblem og tilrettelegge så godt vi kan for at elever skal få det så bra som mulig. Politiet og skolen har ofte samtaler ukentlig med elever på kontrakt og jobber tett med samarbeidspartnere. Skolens erfaring i dette arbeidet tilsier at flertallet av elevene vil si nei til ruskontrakt dersom det ikke finnes noen sanksjonsmuligheter. Som følge av dette bør manglende oppmøte til rådgivning følges av noen form for sanksjon for ungdom. Tilbudet til unge med begynnende ruslidelse må også styrkes.
Utvalget foreslår ikke særskilte hjemler for å muliggjøre at skolene skal kunne undersøke narkotikabruk eller befatning med narkotika til egen bruk. Utvalget legger til grunn at det er et viktig prinsipp i opplæringssektoren at skolene ikke utøver tvang eller tar i bruk virkemidler som har, eller kan oppfattes å ha, et etterforskende formål. Dette prinsippet støttes. Skolen er positiv til at elever skal få adekvat helsehjelp til sin utfordring i forhold til bruk av narkotika, men vi er bekymret for hvilke signaler det gir til ungdom dersom bruk ikke lenger blir straffbart, da våre erfaringer er at hovedgrunnen til at elever avstår fra å bruke narkotika er at det er straffbart. Skolen er spørrende til hvordan dette arbeidet skal gjennomføres da politiet ikke lenger skal ivareta denne viktige rollen rettet mot elever som er i ferd med å utvikle eller har utviklet et rusproblem. Skolens erfaring er at arbeidet som gjennomføres i samarbeid med politiet er avgjørende for at flere av elevene etter hvert blir motivert til å ta imot nødvendig oppfølging fra andre instanser.
Innspill fra Hamar katedralskole vedr Rusreformutvalgets NOU 2019:26 Fra straff til hjelp.
Barn og unge som selv bruker narkotika
Skolen ønsker ikke at elever bruker noen form for narkotika, eller driver med omsetning av narkotiske stoffer på eller utenfor skolen. Vi har drevet forebyggende arbeid ved å være tydelig på at bruk av narkotika er skadelig og straffbart. Det å være tett på elever og tidlig avdekke bruk av narkotika er sentralt. I skolens kriseplan har vi et eget handlingskort der vi omtaler hvordan vi skal handle dersom vi er bekymret for at elever bruker narkotika, ved spesiell mistanke, og når elever blir tatt av politiet for bruk av narkotika. Elever som bruker narkotika kan bidra til risikofylte situasjoner på «praktiske» yrkesfag ved bruk av eks maskiner. Skolens ønske er ikke først og fremst å straffe elevers bruk, men at de skal få hjelp til å slutte å bruke narkotika, gjennomføre skolen og få et godt liv.
Utvalgets forslag om avkriminalisering innebærer at trusselen om straffeforfølgning utgår. Videre skal barn og unge under 18 år som selv bruker narkotika inngå i den nye reaksjonsmodellen. Politiet skal etter rusreformen kunne gi pålegg om oppmøteplikt for rådgivningsenheten. Når narkotikabruk og visse former for befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk ikke lenger medfører et straffansvar, vil det etter utvalgets syn heller ikke være naturlig at skolen involverer politiet på enkeltsaksnivå dersom det ikke også er mistanke om straffbare forhold. Utvalget har imidlertid ikke funnet grunner til å gi skolen hjemmel til å ilegge elever en oppmøteplikt for utvalgets foreslåtte rådgivende enhet. Dette forslaget er en trussel mot godt og trygt skolemiljø for elevene og muligheten til å ivareta arbeidsmiljøloven for ansatte. Det vil medføre spesielt store utfordringer med å ivareta helse og sikkerhet på skolens verksteder ved mistanke om bruk av rusmidler blant elevene. I dag brukes ruskontrakt med jevnlige urinprøver aktivt for å vurdere risiko ved eks deltakelse i verkstedaktiviterer på skolen.
Skolen har ingen hjemler for å avdekke bruk og besittelse for eksempel ved å kreve rusmiddeltesting eller undersøkelse av person. Skolen mener derfor at politiet fortsatt bør være i første linje for avdekking av besittelse og bruk for elever i videregående skole. Politiet har vært den viktigste og tydeligste aktøren skolen samarbeider med når det gjelder bruk av narkotika. De bistår i alt fra forebygging, bekymringer rundt ungdom, avdekking av bruk og direkte tiltak mot ungdom som bruker/har brukt narkotika. De er tydelige, direkte og setter inn relevante tiltak. Etter skolens erfaring er andre aktører mer avventende, venter på initiativ fra ungdommen selv, eller sier de ikke har myndighet eller hjemmel til å gjøre noe. Helsetjenesten på skolen har etter det skolen kjenner til ikke avdekket rusmisbruk hos noen av våre elever. Skolen ønsker derfor fortsatt politiet som en klar og tydelig samarbeidspartner i arbeidet mot bruk av narkotika for våre elever.
Tiltak som i dag gjennomføres basert på frivillighet, særlig oppfølgingssamtaler og ruskontroll som barnet selv ønsker å gjennomføre for å dokumentere rusfrihet overfor sine omsorgspersoner, vil kunne videreføres som frivillige tiltak innenfor rammen av utvalgets foreslåtte modell. Utvalget vil ikke anbefale å opprette hjemler for tvungen rusmiddeltesting eller at rustesting under trussel om straffelignende tiltak inngår som en del av oppfølging eller kontroll av unge menneskers bruk av narkotika innenfor utvalgets foreslåtte modell. Skolen har i mange år hatt et tett og godt samarbeid med politiet i forhold til elevers bruk av narkotika, både ved mistanke og avdekking. Etter avdekking får noen elever frivillig ruskontrakt og andre ruskontrakt i forhold til en påtaleunnlatelse. Enkelte får også ungdomsoppfølging gjennom konfliktrådet, hvor politiet er en del av oppfølgingen. Det at politiet har inngått ruskontrakt har vært helt avgjørende for at skolen har kunnet jobbe så tett med disse elevene. Mange av elevene hadde ikke gått med på disse kontraktene dersom det kun var frivillig. Det at politiet kommer inn med sin myndighet, og faren for straff har vært viktig for å få ungdom på kontrakter. Ofte ser skolen at ungdom bagatelliserer bruk av narkotika når det blir avdekket. Politiet og skolen har felles forståelse om at en ruskontrakt ikke bare skal være å levere jevnlige urinprøver. Vårt felles mål er at ungdom skal fullføre skolen, få hjelp dersom de sliter psykisk, få adekvat hjelp i forhold til sitt rusproblem og tilrettelegge så godt vi kan for at elever skal få det så bra som mulig. Politiet og skolen har ofte samtaler ukentlig med elever på kontrakt og jobber tett med samarbeidspartnere. Skolens erfaring i dette arbeidet tilsier at flertallet av elevene vil si nei til ruskontrakt dersom det ikke finnes noen sanksjonsmuligheter. Som følge av dette bør manglende oppmøte til rådgivning følges av noen form for sanksjon for ungdom. Tilbudet til unge med begynnende ruslidelse må også styrkes.
Utvalget foreslår ikke særskilte hjemler for å muliggjøre at skolene skal kunne undersøke narkotikabruk eller befatning med narkotika til egen bruk. Utvalget legger til grunn at det er et viktig prinsipp i opplæringssektoren at skolene ikke utøver tvang eller tar i bruk virkemidler som har, eller kan oppfattes å ha, et etterforskende formål. Dette prinsippet støttes. Skolen er positiv til at elever skal få adekvat helsehjelp til sin utfordring i forhold til bruk av narkotika, men vi er bekymret for hvilke signaler det gir til ungdom dersom bruk ikke lenger blir straffbart, da våre erfaringer er at hovedgrunnen til at elever avstår fra å bruke narkotika er at det er straffbart. Skolen er spørrende til hvordan dette arbeidet skal gjennomføres da politiet ikke lenger skal ivareta denne viktige rollen rettet mot elever som er i ferd med å utvikle eller har utviklet et rusproblem. Skolens erfaring er at arbeidet som gjennomføres i samarbeid med politiet er avgjørende for at flere av elevene etter hvert blir motivert til å ta imot nødvendig oppfølging fra andre instanser.