Dato: 28.04.2020 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra Byggmesterforbundet i.f.m. ny forskrift til avhendingslova Innledning Formålet med forskriften er å få ned tvistenivået ved omsetning av brukt bolig. Tvistenivået er forbundet med den kvalitet forbrukeren kan forvente av boligen som kjøpes. Kvaliteten er igjen forbundet den kompetanse en håndverkertjeneste er utført med, og som bør gjenspeiles i tilgjengelig dokumentasjon - for de utførte håndverkertjenestene. Kapittel 2 Krav til innhold i tilstandsrapporter Byggmesterforbundet mener NS 3600 er en mer utprøvd og anerkjent detaljering av tilstandsbehov enn det utvalget legger opp til, og vil tjene forbrukere best. Utvalget bør derfor beholde NS 3600 som grunnlag for tilstandsvurderingen. Om rapporten skal gi verdi for forbruker, bør kravsnivået i NS 3600 legges til grunn både når det gjelder kontrollpunkter og dokumentasjonskrav. Tilstandsrapportens nivå/dokumentasjon Byggmesterforbundet er innforstått med at det er lite samfunnsøkonomisk gunstig å kreve en tilstandsrapport som avdekker enhver feil og mangel ved boligen. NS 3600 tar imidlertid kun for seg risikokonstruksjonene i en bolig og som er de bygningsdeler som gjennomgående skaper konflikt ved omsetning av brukte boliger. Tillegget i tilstandsvurderingen etter NS 3600 vil uansett utgjøre en liten andel av de totale kostnadene med rapporten. Ved skjulte risikokonstruksjoner bør det derfor kreves dokumentasjon på utførelsen som beskrevet i NS 3600. Byggmesterforbundet er uenig i utvalgets konklusjon om å tone ned dokumentasjonskravet. Dette foreslår utvalget i forskriftens § 2-20 om fastsetting av tilstandsgrad hvor manglende dokumentasjon på utførelsen skal angis som et mindre avvik. Etter Byggmesterforbundets oppfatning vil en nedtoning av dokumentasjonskravet ikke oppfylle formålet med forskriften om å få ned tvistenivået. Forbrukeren vil etter den nye forskriften fremdeles være utsatt for et utilstrekkelig grunnlag. Relevant dokumentasjon på utførte håndverkertjenester øker sannsynligheten for kvalitet og lovlighet, og vil gi forbrukeren et best mulig beslutningsgrunnlag. Derfor vil ikke dokumentasjonskravet i § 2-16 om faktura eller skriftlig bekreftelse fra den eller de håndverkere som er brukt, være tilstrekkelig som beslutningsgrunnlag for forbrukeren. Det bør i tillegg dokumenteres at produktene oppfyller ytelseskravene som kreves for konstruksjonen/bygningsdelen. Eksempel: Et pent rehabilitert bad har liten eller ingen verdi hvis de skjulte membranarbeidene mangler faglig forsvarlig utførelse. Manglende dokumentasjon på utførelsen, eller at produktene som er benyttet er godkjente, bør derfor ikke angis bedre enn TG2. Kontrollpunkter Kravene til kontrollpunktene i høringsutkastet er både upresise og noen steder direkte feil. Dette gjelder f.eks. kontrollpunktene som er oppstilt i § 2-2. Vi savner også her en tydeliggjøring av hvilken tilstandsgrad som skal settes på de forskjellige kontrollpunktene. Eksempler: Hvilke konsekvenser skal f.eks. knirk i badegulvet få? Skal det foretas ytterligere undersøkelser for å avdekke årsak (skyldes knirket en vannskade eller en sponplate som gnisser mot festemateriell?) Årsaken vil kunne være avgjørende for utbedringskostnaden og er da presumtivt en viktig informasjon til forbruker. Kan det være at hver for seg godkjente produkter som er, valgt ikke fungerer sammen, f.eks. sluk, mansjett og membran (etter forskriftskravene manglende samsvar mellom produkter). Det samme gjelder f.eks. produkter ved arbeider på klimaskall, utvendig og innvendige tetteprodukter med mer. Kapittel 3 Krav til den bygningssakkyndige og registreringsplikt Kompetanse – krav til 120 studiepoeng Byggmesterforbundet støtter forslaget om krav til formell kompetanse, men reagerer på at teoretisk utdannelse skal tillegges så stor vekt som utvalget foreslår, og at det må differensieres mellom formell utdannelse og praksis. Dette fordi det er så stor variasjon i kombinasjoner av disse. Samtidig reagerer Byggmesterforbundet på den manglende forståelsen av mesterkompetansen og finner det oppsiktsvekkende hvordan høringsforslaget fremstiller dette (jfr. kap. 8.2 og 8.3). F orskriftsforslaget viser til kompetansekrav som i sin helhet er tilegnet ved teoretisk tilnærming uten erfaring fra byggeplass. Det er ingen sammenheng mellom en slik teoretisk kompetanse og evnen til å utføre tilstandsvurderingen. Byggmesterforbundet stiller seg uforstående til at utvalget mener at mesteren ikke er i stand til å foreta en tilstandsrapport. Allerede i opptakskravene for mesterutdanningen kreves det at håndverkeren må ha vært utøvende i faget i minst seks år. Det vises til info på www.mesterbrev.no . Konkret gjeldende utdanningen for tømrer-/byggmester anses det at det i forslaget legges til grunn, en for snever forståelse. Når det fremstilles som om at en mester har samme fagkompetanse som en tømrersvenn er dette feil. En byggmester er som regel hovedentreprenør og har derigjennom god nok innsikt i alle deler av byggeprosessen.. Mesterutdanningen for tømrerfaget inneholder, i likhet med høyere utdanning, også skriftlige prosjektoppgaver som krever samme lese- og skriveferdigheter. Påstanden om at en byggmester generelt har svak skriftlig fremstillingsevne faller på sin egen urimelighet. Det er ikke riktig slik utvalget legger til grunn, at mesterutdannelsen utelukkende er en merkantil utdannelse. Læreplanene for mesterutdanningen for byggfagene inneholder mål om kompetanse innen byggeregler, tekniske forskrift, standarder, prosjektering og kalkulasjon, i tillegg til de merkantile fagene. Summen av dette gir byggmester med nødvendig praksis kvalifikasjoner og kompetanse til å stå som ansvarlig prosjekterende og ansvarlig kontrollerende i byggesak relevant for de arbeider som er aktuelle i den sammenheng høringsforslaget omhandler. Det vises i den sammenheng konkret til høringsforslagets oppregning av de bygningsdeler og rom som må undersøkes, for at tilstandsrapporten skal være forskriftsmessig Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen
