Dato: 08.05.2020 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Mesterbrevnemnda – Forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) Generelle kommentarer Mesterbrevnemnda er et trepartssamarbeid oppnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet, og har ansvaret for mesterbrevordningen i Norge. Mesterbrevet er en formell, høyere yrkesfaglig lederkvalifikasjon hjemlet i mesterbrevloven. Nemnda fastsetter kvalifikasjonskravene til mesterbrevet og sikrer at mesterkompetansen til enhver tid møter samfunnets og næringenes krav. I byggfagene omfatter dette kompetanse til å kunne foreta en tilstandsrapport. Mesterbrevnemnda begrenser seg i denne høringsuttalelsen til å uttale seg om forhold knyttet til forskriftsforslagets kapittel 3. Kapittel 3. Krav til den bygningssakkyndige og registreringsplikt Mesterbrevnemnda reagerer på den manglende forståelsen av mesterkompetansen og mesterbrevet som kvalifikasjon slik denne beskrives i høringsnotatet, kapittel 8.2 og 8.3. I kraft av mesterbrevloven med forskrifter og mesterbrevordningens tilhørighet i Nærings- og fiskeridepartementet, er mesterkvalifikasjonen en formell, høyere yrkesfaglig lederkvalifikasjon. Mesterkvalifikasjonen gir kompetanse på høyt nivå både som fagekspert og leder. Kvalifikasjonen består av selvstendig praksis i faget etter fag-/svennebrev i et mesterfag og mesterutdanning eller tilsvarende utdanning. Kravet til praksis er nedfelt i egen forskrift. Mesterbrevnemnda mener at de kompetansekravene som stilles i forskriftsforslaget ikke hensyntar den kompetansen mesterne i relevante byggfag besitter, og stiller seg uforstående til at utvalget mener at mesteren ikke er i stand til å foreta en tilstandsrapport. Når det fremstilles som om en mester har samme fagkompetanse som en svenn er dette direkte misvisende. Det er ikke riktig slik utvalget legger til grunn, at mesterutdanningen utelukkende er en utdanning i økonomi og administrasjon (i høringsnotatet feilaktig kalt merkantil utdanning). Læreplanene for mesterutdanningen i byggfagene inneholder mål om kompetanse innen byggeregler, tekniske forskrifter, standarder, prosjektering og kalkulasjon, i tillegg til bedriftsledelse. Summen av dette, sammen med oppfyllelse av praksiskravet, gjør en mester i et byggfag kvalifisert til å stå som ansvarlig prosjekterende og ansvarlig kontrollerende i den sammenheng høringsforslaget omhandler. Påstanden om at en mester generelt har svak skriftlig fremstillingsevne er helt urimelig. Mesterutdanningen inneholder bla. skriftlige prosjektoppgaver som krever samme lese- og skriveferdigheter som i høyere utdanning. Forskriftsforslaget innebærer et krav om høyere fagskolegrad (120 studiepoeng) som minimum utdanning og to års relevant praksis for å kunne foreta en tilstandsrapport. Mesterbrevnemnda mener at et krav til studiepoeng som utelukker andre typer kvalifikasjoner er et blindspor. Mesterkvalifikasjonen som sådan gir ikke studiepoeng fordi den opparbeides både gjennom læring i arbeid og i utdanning. En eventuell studiepoengsetting vil derfor kun gjelde deler av kvalifikasjonen og ikke gi uttelling for den totale mesterkompetansen. Når det gjelder kompetanse som kvalifisert person i takstbransjen tilsvarer mesterbrevet fullt ut en høyere fagskolegrad. Det er også slik at praksiskravet som foreslås er dekket gjennom et mesterbrev. Forskriftsforslaget innebærer at de bygningssakkyndige må registrere seg i et offentlig register. Mesterbrevnemnda støtter forslaget om et slikt offentlig register som et viktig supplement til mesterregisteret, Norges offentlige register for godkjente håndverksmestere. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
