Dato: 10.05.2020 Svartype: Med merknad Standard Norges kommentar til utkast til forskrift til avhendingslova (tryggere bolighandel) Oppsummering av våre kommentarer Forslaget om å regulere bransjen gjennom krav til kompetanse kan være viktig og riktig. Dette bør imidlertid avgrenses til helse-, miljø- og sikkerhetsrelaterte områder. Det finnes alternativer til dokumentasjon på kompetanse som ikke nødvendigvis innebærer høyskoleutdanning, f.eks. sertifisering ihht. standarder. Enkelte formuleringer i forskriften beskriver i detaljert grad både hvilke områder som skal undersøkes og metoder som skal anvendes, noe som kan medføre et hyppig revisjonsbehov av forskriften. Vi anbefaler derfor heller å henvise til standarder (NS 3424 og NS 3600) fremfor å gjengi innholdet av dem i forskriftsteksten. Formålet med forskriften – kost/ nytte vurdering I § 1-1 Formål sies «Forskriften fastsetter krav til tilstandsrapporter og bygningssakkyndige som må være oppfylt for at en tilstandsrapport skal få virkning etter avhendingslova. Formålet er å tilrettelegge for at det utarbeides tilstandsrapporter av høy kvalitet, slik at forbrukere får et betryggende informasjonsgrunnlag før et boligkjøp.» Forskriften kan med fordel tydeliggjøre hvilke områder som er kritiske å kartlegge tilstand på, både med hensyn på funksjon og konstruksjonsmessig grad av viktighet. En forskrift med krav til tilstandsrapport bør primært ivareta helse-, sikkerhetsrelaterte og miljømessige forhold. Det er hensiktsmessig å tydeliggjøre kostnadsbildet knyttet til kritisk vedlikeholdsbehov i en tilstandsrapport. Dette må presenteres på en form som gjør kjøper i stand til å ta veloverveide vurderinger selv uten bygningsteknisk kompetanse. Tilstandsrapportens presisjonsnivå I forskriften er det detaljert beskrevet hvordan enkelte rom og bygningsinstallasjoner skal inspiseres og undersøkes i forbindelse med tilstandskontrollen. Dette er ikke en komplett liste over rom og bygningsinstallasjoner som bør undersøkes i et HMS-perspektiv, og bør derfor tas ut av forskriftsteksten. Det beskrives presisjonsnivåer og fremgangsmåter som teknologisk snart vil kunne være utdatert, og dette bør fjernes. Dersom det forutsettes at en kompetent fagperson skal utføre analysen, må man kunne anta at vedkommende er i stand til å ta en kompetent vurdering av hva som er kritisk å undersøke. Det bør også i denne sammenheng være tilstrekkelig å henvise til en standard hvor det av standarden framgår hvilke punkter som bør underlegges en særlig undersøkelse avhengig av type, alder og beliggenhet av bolig. Standard Norge knytter til seg nøytrale og balanserte fagmiljøer som vurderer beste tekniske måte å gjennomføre tilstandsanalyser og fuktmålinger på i tråd med de tekniske undersøkelses-verktøyene som til enhver tid finnes på markedet. Standarder utvikles og revideres kontinuerlig. Andre aktører i markedet, eksempelvis SINTEF Community, utarbeider detaljerte byggforsk-anvisninger som beskriver hvordan byggverk fagmessig skal oppføres med veiledninger til metoder og materialbruk for vedlikeholdsprosjekter. Det er ikke hensiktsmessig å beskrive tilstandsanalysen i forskriften fordi det vanskelig kan tenkes være utfyllende for alle kritiske områder. Vi anser det som mer hensiktsmessig å vise til relevante nøytrale fagdokumenter som standarder og byggforsk-anvisninger når det kommer til analysemetoder. Forskriften kan gjerne beskrive hvilke områder/funksjoner/bygningsdeler som det er viktig å dokumentere på et overordnet nivå. Oppbygging av skjemaer og registre må være i henhold til Norsk Standard Innenfor byggenæringen skjer det i dag en voldsom utvikling knyttet til kategorisering, klassifisering og systematisering av bygningstyper, bygningsdeler, termer og definisjoner. Årsaken er at bygninger og bygningsdeler på tvers av fagmiljøer og gjennom tid skal kunne vurderes ensartet i miljøanalyser, vedlikeholdsprogrammer, tilstandsrapporteringer og livløpsvurderinger. En vesentlig årsak til denne systematiseringen er å ivareta og samle erfaringsdata i digitale registre. Det er derfor svært uheldig hvis det nå blir etablert statlige registre som ikke samsvarer med den systematiseringen som er utviklet i nasjonale og internasjonale standarder gjennom mange år. Bygningssakkyndige og registreringsplikt Forskriften bør ikke relatere kompetansen til «høyere fagskolegrad». Annen kompetanseoppbygning bør også vurderes. Eksempelvis er det utviklet en rekke kompetanseoppbygningsprogram med grunnlag i anerkjente standarder som strukturerer kompetanse- og sertifiseringsløp. Standard Norge mener at den statlig relaterte ordningen som forskriften legger opp til kan bygges opp på samme måte. Det vil si bruk av 3. partkontroll som sørger for et definert kvalitetsnivå på de produktene og tjenestene som leveres. Eksempler på slike ordninger finnes innenfor en rekke næringer på områder som sveising, støpning, produktkontroll og arbeid i høyden. Dette er områder hvor krav til HMS er langt større enn ved tilstandskontroll av boliger som skal omsettes. Det er etablert ulike sertifiseringsordninger som er velrennomert i markedet allerede, både nasjonalt og internasjonalt, f.eks. utsteder DNV-GL og Kiwa en rekke sertifiseringer innenfor mange ulike fagområder basert på nasjonale og internasjonale standarder hvert eneste år. Referanser til standarder i høringsnotatet til forskriften I høringsnotatet er det gjentatte ganger referert til Norsk Standard som en bransjestandard. Vi vil i den forbindelse påpeke at Standard Norge er anerkjent som nasjonal standardiseringsorganisasjon i Norge av Nærings- og fiskeridepartementet. Vi utvikler norske standarder på de fleste områdene i samfunnet gjennom åpne og anerkjente prosesser der alle interessentene inviteres til å delta. Vår oppfatning av en bransjestandard er at den ofte er utviklet for en spesifikk bransje og med begrenset åpenhet. I notatet hevdes også at NS 3600:2018 er «samfunnsmessig trolig lite gunstig, når vi vet at standarden i dag er lite brukt, fordi den er omfattende og dermed kostbar å utarbeide». Standard Norge finner ingen begrunnelse på påstanden om at bruk av standarden er lite gunstig. Standard Norge er imidlertid positiv til en dialog med departementet om hvordan standarden/deler av standarden kan utvikles og tilgjengeliggjøres på en enda mer samfunnsnyttig måte. I notatet nevnes det også at NS 3940:2012 er under revisjon, men det er uklart når den vil foreligge. I den forbindelse kan vi informere om at en revidert utgave forventes ferdigstilt innen utløpet av 2020. Nytten av standardisering Samfunnsnytten av standardisering er generelt høy. I 2018 ble funnene fra rapporten “The influence of standards on the Nordic economies” lansert. Studien ble gjennomført i de fem nordiske landene av Menon Economics i samarbeid med Oxford Research og med støtte fra Nordic Innovation. Menon konkluderte med at standarder øker den økonomiske veksten gjennom å bidra til økt produktivitet og effektivitet. For norske selskaper bidrar standardisering til bedre tilgang til utenlandske markeder, i tillegg til å bidra til å sikre kvaliteten på selskapenes produkter. Det er også verdt å merke seg at nesten 9 av 10 respondenter i undersøkelsen tilkjennega at standardisering vil spille en nøkkelrolle i deres framtidige forretningsplaner. Resultatene fra den nordiske undersøkelsen samsvarer med undersøkelser fra andre land som også viser at standarder har en betydelig økonomisk effekt. Standard Norge mener derfor at det er samfunnsmessig tilrådelig at norske myndigheter bidrar til å sikre at hensiktsmessige områder inngår i standardiseringen. Dette kan blant annet gjøres ved at forskrifter og veiledninger henviser til standarder der disse finnes, i tillegg til å delta i og oppfordre til utvikling av standarder der disse ikke eksisterer for å sikre et velutviklet, bærekraftig og ensartet offentlig tjenestetilbud. Generelt om standarder og standardisering Standard Norge utvikler standarder på de fleste områder i samfunnet. Vi er en nasjonal standardiseringsorganisasjon, og det norske medlemmet i CEN, den europeiske standardiseringsorganisasjonen og ISO, den globale standardiseringsorganisasjonen. En standard er en felles «oppskrift» eller et felles regelsett som aktørene i bransjen blir enige om. Standarder bidrar til systematisering, effektivisering og forenkling i næringslivet og samfunnet. Standarder utformes gjennom konsensusbaserte prosesser der alle relevante interessenter har mulighet til å delta. Dette bidrar i stor grad til at standardene tas i bruk fordi partene har vært involvert i prosessene med å finne de riktige løsningene. Gjennom Standard Norge skjer denne utviklingen i samsvar med internasjonalt anerkjente prosedyrer. Vi er ansvarlig for at standardene revideres jevnlig slik at de er i samsvar med utviklingen nasjonalt og internasjonalt. I EU har man i flere tiår benyttet standardisering som metode for harmonisering og forenkling av regelverket. Innenfor en rekke områder er det blant annet gjennom det europeiske standardiseringsarbeidet etablert de samme spilleregler for virksomheter i hele Europa. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
