Oslo kommune avgir følgende høringsuttalelse:
I høringsnotatet foreslår Helse- og omsorgsdepartementet enkelte unntak fra taushetsplikten i
helsepersonelloven og en utvidet varslingsplikt til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og
Departementet foreslår å lovfeste helseforetakenes plikt til å opprette kliniske etikkomitéer og
videre en hjemmel for i særlige tilfeller å dele ellers taushetsbelagte opplysninger med
medlemmene i en klinisk etikkomité uten at det foreligger samtykke fra pasienten.
I tillegg foreslår departementet å lovfeste et tydelig unntak fra taushetsplikten for Statens
helsetilsyns underretning om tilsynsreaksjoner til andre forvaltningsorganer i Norge og utlandet.
Slik gjensidig utveksling av opplysninger er avgjørende for å kunne forhindre at helsepersonell
fortsetter å gi uforsvarlig helsehjelp etter at de har mistet eller fått begrenset godkjenning i et
Departementet foreslår videre at varslingsplikten til Statens undersøkelseskommisjon for helse- ogomsorgstjenesten (Ukom) ved alvorlige hendelser utvides til å omfatte alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer at også den kommunale helse- og omsorgstjenesten, den offentlige tannhelsetjenesten og private tilbydere av helse- og omsorgstjenester vil få plikt til å varsle Ukom om alvorlige hendelser. Varslingsplikten til Ukom vil tilsvare varslingsplikten til Statens helsetilsyn etter lov 15. desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv § 6.
Adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger med kliniske etikkomitéer
Departementet foreslår å lovfeste helseforetakenes plikt til å opprette kliniske etikkomitéer og videre en hjemmel for at det i særlige tilfeller kan utleveres ellers taushetsbelagte opplysninger til komitéene uten at det foreligger samtykke fra pasienten.
Kommunene er ikke pålagt å opprette kliniske etikkomitéer, men enkelte kommuner har selv valgt å opprette klinisk etikkomité. Oslo kommune har opprettet en klinisk etikkomité som er forankret i Sykehjemsetaten.
Departementet mener at kommunene ikke bør pålegges en plikt å opprette kliniske etikkomitéer. Kommunene vil dermed stå fritt til å vurdere om den skal etablere en klinisk etikkomité, hvilke oppgaver den skal ha, sammensetningen og organiseringen. Dette må gjøres i samsvar med alminnelige regler om kommunal organisering.
Den foreslåtte adgangen til å utlevere ellers taushetsbelagte opplysninger foreslås begrenset til kliniske etikkomitéer opprettet etter § 2-4 a i spesialisthelsetjenesteloven.
Oslo kommune støtter departementets forslag om at kommunene ikke bør pålegges en plikt å opprette kliniske etikkomitéer, men at dette blir opp til den enkelte kommune å vurdere ut fra hvilket behov kommunen har for en slik etikkomité.
Unntak fra taushetsplikten ved underretning til andre land om tilsynsreaksjoner
Departementet foreslår at det presiseres i helsepersonelloven § 66 tredje ledd at opplysninger fra Statens helsetilsyn til andre land om suspensjon, begrensning, bortfall eller tilbakekall av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett, kan skje uten hinder av taushetsplikten.
Oslo kommune er i likhet med departementet opptatt av at tilsynsopplysninger i konkrete saker og informasjon som er viktig for pasientsikkerheten, kan gjøres kjent for tilsynsmyndigheter i andre land. En slik ordning gir bedre pasientsikkerhet, ved å hindre at helsepersonell som har mistet autorisasjonen i ett land, skal kunne fortsette uforsvarlig virksomhet i et annet land.
Oslo kommune er enig med departementet i at det er behov for en tydeligere hjemmel for at Statens helsetilsyn uten hinder av taushetsplikten skal kunne utlevere opplysninger om tilsynsreaksjoner, inkludert advarsler, til forvaltningsorganer i andre land. Oslo kommune støtter forslaget om et nytt andre punktum i helsepersonelloven § 66 tredje ledd der det presiseres at opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikten. Unntaket fra taushetsplikten vil dekke opplysninger som gis til andre lands myndigheter i samsvar med den nordiske Arjeplogavtalen eller EØS-avtalen. For at tilsynsmyndighetene skal ha tydelig hjemmel til å gi ut opplysninger også om advarsler, settes det inn et tillegg om dette i § 66 første ledd.
Som departementet viser til vil det kunne være tale om svært personsensitive opplysninger. Ikke bare har andre lands myndigheter behov for å vite om helsepersonell som arbeider hos eller som søker om å få godkjenning av dem, har fått tilbakekalt eller begrenset sin godkjenning. De kan også ha behov for å vite hva som var grunnen for vedtaket, for eksempel om det var tale om utilstrekkelig faglig kompetanse, misbruk av medikamenter eller overgrep mot barn. Godkjenningsreglene i mange andre land, så vel som i Norge, er slik at helsepersonell som har blitt fratatt autorisasjonen i ett land ikke uten videre mister den i andre land. Dette henger blant annet sammen med at vilkårene for å tilbakekalle kan være ulike. Godkjenningsmyndighetene må gjøre en konkret vurdering av det aktuelle helsepersonellets kompetanse og yrkesutøvelse. En klar lovfesting som hjemler utlevering av opplysninger er etter kommunens vurdering viktig i arbeidet for en verdensomspennende pasientsikkerhet.
Utvidelse av varslingsplikten til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom)
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) skal undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten. I dag er det bare virksomheter i spesialisthelsetjenesten som plikt til å varsle Ukom om alvorlige hendelser.
Departementet foreslår at varslingsplikten til Ukom utvides til å omfatte alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer at også den kommunale helse- og omsorgstjenesten, den offentlige tannhelsetjenesten og private tilbydere av helse- og omsorgstjenester vil få plikt til å varsle Ukom.
Varslingsplikten til Ukom vil fremgå av undersøkelseskommisjonsloven § 7, og vil dermed tilsvare varslingsplikten til Statens helsetilsyn etter lov 15. desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (ny helsetilsynslov) § 6. Videre foreslås det å speile varslingsplikten i tjenestelovene. I tillegg foreslår departementet at definisjonen av alvorlig hendelse i § 3 bokstav a i lov om Statens undersøkelseskommisjon justeres slik at den er i overenstemmelse med begrepsbruken som ligger til grunn for varslingsplikten.
I dag er det kun virksomheter som yter spesialisthelsetjenester som er pålagt en varslingsplikt til Ukom. Som departementet peker på i høringsnotatet skjer alvorlige hendelser også i tjenester som ikke er omfattet av dagens varslingsplikt. Disse hendelsene kan ha like alvorlige konsekvenser som hendelser i spesialist-helsetjenesten. I årene fremover vil en stadig større andel av pasientbehandlingen og mer komplekse tjenester ytes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det må derfor antas at dette også vil kunne føre til en økning i andelen alvorlige hendelser som skjer her. En del av helse- og omsorgstjenestene ytes videre av private aktører utenom den kommunale helse- og omsorgstjenesten, blant annet allmennleger og fysioterapeuter uten avtale med det offentlige. Også i denne delen av helse- og omsorgstjenesten vil det kunne skje alvorlige hendelser. Det samme gjelder i den offentlige og private tannhelsetjenesten eller i forbindelse med helsehjelp som ytes av helsepersonellgrupper som i hovedsak yter tjenester på privat basis, f.eks. kiropraktorer m.fl. Departementet mener derfor at kommuner og andre virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester bør ha en plikt til å varsle raskt ved alvorlig hendelser.
Kriteriene som utløser varslingsplikten bør også være de samme som for varslingsplikten til Statens helsetilsyn. Varslingsplikten til Ukom skal i likhet med varslingsplikten til Statens helsetilsyn gjelde ved dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen. Videre gjelder varslingsplikten kun i de tilfellene der utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko. Varslingsplikten til Ukom er utformet på samme måte som varslingsplikten i § 6 i den nye helsetilsynsloven. Dette vil innebære en forenkling for tjenesteytere som skal sende samme varsel til både Statens helsetilsyn og til Ukom.
Departementet foreslår at den generelle varslingsplikten for alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester reguleres i lov om Statens undersøkelses-kommisjon § 7. Det foreslås videre av pedagogiske grunner at varslingsplikten også fremgår av tjenestelovene.
I forbindelse med vedtakelse av ny helsetilsynslov ble det lovfestet at pasienter, brukere og nærmeste pårørende kan varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser. Bestemmelsen fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven § 7-6. Av pedagogiske årsaker er tilsvarende bestemmelse tatt inn i lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 7 andre ledd. For å samordne bestemmelsene om varsling foreslår departementet at pasienters og pårørendes varslingsadgang også fremgår av ny helsetilsynslov § 6. Det foreslås derfor at dette tas inn som tredje ledd i bestemmelsen og at nåværende tredje ledd blir fjerde ledd.
Oslo kommune støtter departementets forslag om å utvide varslingsplikten til Ukom til å omfatte alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester.
En utvidelse av varslingsplikten innebærer at Oslo kommune som yter av helse- og omsorgstjenester ved alvorlige hendelser må varsle to ulike etater om det samme forholdet. Kriteriene for å varsle til Ukom er imidlertid de samme som til Statens helsetilsyn. Dette innebærer at den enkelte tjenesteyter kan sende samme varsel til Ukom som til Statens helsetilsyn. En plikt til å varsle Ukom vil dermed ikke få særlige økonomiske eller administrative konsekvenser for den som varsler.
helsepersonelloven og en utvidet varslingsplikt til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og
Departementet foreslår å lovfeste helseforetakenes plikt til å opprette kliniske etikkomitéer og
videre en hjemmel for i særlige tilfeller å dele ellers taushetsbelagte opplysninger med
medlemmene i en klinisk etikkomité uten at det foreligger samtykke fra pasienten.
I tillegg foreslår departementet å lovfeste et tydelig unntak fra taushetsplikten for Statens
helsetilsyns underretning om tilsynsreaksjoner til andre forvaltningsorganer i Norge og utlandet.
Slik gjensidig utveksling av opplysninger er avgjørende for å kunne forhindre at helsepersonell
fortsetter å gi uforsvarlig helsehjelp etter at de har mistet eller fått begrenset godkjenning i et
Departementet foreslår videre at varslingsplikten til Statens undersøkelseskommisjon for helse- ogomsorgstjenesten (Ukom) ved alvorlige hendelser utvides til å omfatte alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer at også den kommunale helse- og omsorgstjenesten, den offentlige tannhelsetjenesten og private tilbydere av helse- og omsorgstjenester vil få plikt til å varsle Ukom om alvorlige hendelser. Varslingsplikten til Ukom vil tilsvare varslingsplikten til Statens helsetilsyn etter lov 15. desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv § 6.
Adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger med kliniske etikkomitéer
Departementet foreslår å lovfeste helseforetakenes plikt til å opprette kliniske etikkomitéer og videre en hjemmel for at det i særlige tilfeller kan utleveres ellers taushetsbelagte opplysninger til komitéene uten at det foreligger samtykke fra pasienten.
Kommunene er ikke pålagt å opprette kliniske etikkomitéer, men enkelte kommuner har selv valgt å opprette klinisk etikkomité. Oslo kommune har opprettet en klinisk etikkomité som er forankret i Sykehjemsetaten.
Departementet mener at kommunene ikke bør pålegges en plikt å opprette kliniske etikkomitéer. Kommunene vil dermed stå fritt til å vurdere om den skal etablere en klinisk etikkomité, hvilke oppgaver den skal ha, sammensetningen og organiseringen. Dette må gjøres i samsvar med alminnelige regler om kommunal organisering.
Den foreslåtte adgangen til å utlevere ellers taushetsbelagte opplysninger foreslås begrenset til kliniske etikkomitéer opprettet etter § 2-4 a i spesialisthelsetjenesteloven.
Oslo kommune støtter departementets forslag om at kommunene ikke bør pålegges en plikt å opprette kliniske etikkomitéer, men at dette blir opp til den enkelte kommune å vurdere ut fra hvilket behov kommunen har for en slik etikkomité.
Unntak fra taushetsplikten ved underretning til andre land om tilsynsreaksjoner
Departementet foreslår at det presiseres i helsepersonelloven § 66 tredje ledd at opplysninger fra Statens helsetilsyn til andre land om suspensjon, begrensning, bortfall eller tilbakekall av autorisasjon, lisens, spesialistgodkjenning eller rekvireringsrett, kan skje uten hinder av taushetsplikten.
Oslo kommune er i likhet med departementet opptatt av at tilsynsopplysninger i konkrete saker og informasjon som er viktig for pasientsikkerheten, kan gjøres kjent for tilsynsmyndigheter i andre land. En slik ordning gir bedre pasientsikkerhet, ved å hindre at helsepersonell som har mistet autorisasjonen i ett land, skal kunne fortsette uforsvarlig virksomhet i et annet land.
Oslo kommune er enig med departementet i at det er behov for en tydeligere hjemmel for at Statens helsetilsyn uten hinder av taushetsplikten skal kunne utlevere opplysninger om tilsynsreaksjoner, inkludert advarsler, til forvaltningsorganer i andre land. Oslo kommune støtter forslaget om et nytt andre punktum i helsepersonelloven § 66 tredje ledd der det presiseres at opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikten. Unntaket fra taushetsplikten vil dekke opplysninger som gis til andre lands myndigheter i samsvar med den nordiske Arjeplogavtalen eller EØS-avtalen. For at tilsynsmyndighetene skal ha tydelig hjemmel til å gi ut opplysninger også om advarsler, settes det inn et tillegg om dette i § 66 første ledd.
Som departementet viser til vil det kunne være tale om svært personsensitive opplysninger. Ikke bare har andre lands myndigheter behov for å vite om helsepersonell som arbeider hos eller som søker om å få godkjenning av dem, har fått tilbakekalt eller begrenset sin godkjenning. De kan også ha behov for å vite hva som var grunnen for vedtaket, for eksempel om det var tale om utilstrekkelig faglig kompetanse, misbruk av medikamenter eller overgrep mot barn. Godkjenningsreglene i mange andre land, så vel som i Norge, er slik at helsepersonell som har blitt fratatt autorisasjonen i ett land ikke uten videre mister den i andre land. Dette henger blant annet sammen med at vilkårene for å tilbakekalle kan være ulike. Godkjenningsmyndighetene må gjøre en konkret vurdering av det aktuelle helsepersonellets kompetanse og yrkesutøvelse. En klar lovfesting som hjemler utlevering av opplysninger er etter kommunens vurdering viktig i arbeidet for en verdensomspennende pasientsikkerhet.
Utvidelse av varslingsplikten til Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom)
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) skal undersøke alvorlige hendelser og andre alvorlige forhold i helse- og omsorgstjenesten. I dag er det bare virksomheter i spesialisthelsetjenesten som plikt til å varsle Ukom om alvorlige hendelser.
Departementet foreslår at varslingsplikten til Ukom utvides til å omfatte alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester. Dette innebærer at også den kommunale helse- og omsorgstjenesten, den offentlige tannhelsetjenesten og private tilbydere av helse- og omsorgstjenester vil få plikt til å varsle Ukom.
Varslingsplikten til Ukom vil fremgå av undersøkelseskommisjonsloven § 7, og vil dermed tilsvare varslingsplikten til Statens helsetilsyn etter lov 15. desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (ny helsetilsynslov) § 6. Videre foreslås det å speile varslingsplikten i tjenestelovene. I tillegg foreslår departementet at definisjonen av alvorlig hendelse i § 3 bokstav a i lov om Statens undersøkelseskommisjon justeres slik at den er i overenstemmelse med begrepsbruken som ligger til grunn for varslingsplikten.
I dag er det kun virksomheter som yter spesialisthelsetjenester som er pålagt en varslingsplikt til Ukom. Som departementet peker på i høringsnotatet skjer alvorlige hendelser også i tjenester som ikke er omfattet av dagens varslingsplikt. Disse hendelsene kan ha like alvorlige konsekvenser som hendelser i spesialist-helsetjenesten. I årene fremover vil en stadig større andel av pasientbehandlingen og mer komplekse tjenester ytes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det må derfor antas at dette også vil kunne føre til en økning i andelen alvorlige hendelser som skjer her. En del av helse- og omsorgstjenestene ytes videre av private aktører utenom den kommunale helse- og omsorgstjenesten, blant annet allmennleger og fysioterapeuter uten avtale med det offentlige. Også i denne delen av helse- og omsorgstjenesten vil det kunne skje alvorlige hendelser. Det samme gjelder i den offentlige og private tannhelsetjenesten eller i forbindelse med helsehjelp som ytes av helsepersonellgrupper som i hovedsak yter tjenester på privat basis, f.eks. kiropraktorer m.fl. Departementet mener derfor at kommuner og andre virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester bør ha en plikt til å varsle raskt ved alvorlig hendelser.
Kriteriene som utløser varslingsplikten bør også være de samme som for varslingsplikten til Statens helsetilsyn. Varslingsplikten til Ukom skal i likhet med varslingsplikten til Statens helsetilsyn gjelde ved dødsfall eller svært alvorlig skade på pasient eller bruker som følge av tjenesteytelsen eller ved at en pasient eller bruker skader en annen. Videre gjelder varslingsplikten kun i de tilfellene der utfallet er uventet ut fra påregnelig risiko. Varslingsplikten til Ukom er utformet på samme måte som varslingsplikten i § 6 i den nye helsetilsynsloven. Dette vil innebære en forenkling for tjenesteytere som skal sende samme varsel til både Statens helsetilsyn og til Ukom.
Departementet foreslår at den generelle varslingsplikten for alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester reguleres i lov om Statens undersøkelses-kommisjon § 7. Det foreslås videre av pedagogiske grunner at varslingsplikten også fremgår av tjenestelovene.
I forbindelse med vedtakelse av ny helsetilsynslov ble det lovfestet at pasienter, brukere og nærmeste pårørende kan varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser. Bestemmelsen fremgår av pasient- og brukerrettighetsloven § 7-6. Av pedagogiske årsaker er tilsvarende bestemmelse tatt inn i lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten § 7 andre ledd. For å samordne bestemmelsene om varsling foreslår departementet at pasienters og pårørendes varslingsadgang også fremgår av ny helsetilsynslov § 6. Det foreslås derfor at dette tas inn som tredje ledd i bestemmelsen og at nåværende tredje ledd blir fjerde ledd.
Oslo kommune støtter departementets forslag om å utvide varslingsplikten til Ukom til å omfatte alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester.
En utvidelse av varslingsplikten innebærer at Oslo kommune som yter av helse- og omsorgstjenester ved alvorlige hendelser må varsle to ulike etater om det samme forholdet. Kriteriene for å varsle til Ukom er imidlertid de samme som til Statens helsetilsyn. Dette innebærer at den enkelte tjenesteyter kan sende samme varsel til Ukom som til Statens helsetilsyn. En plikt til å varsle Ukom vil dermed ikke få særlige økonomiske eller administrative konsekvenser for den som varsler.