Dato: 27.03.2020 Svartype: Med merknad Høringsinnspill - NOU 2019: 20 En styrket familietjeneste Helsedirektoratet støtter en styrking av familieverntjenesten og er spesielt positive til styrkingen og synliggjøringen av barns rettigheter i loven. Vi har følgende innspill og kommentarer til høringen: Plikt til samarbeid og utadrettet virksomhet i lovforslagets § 2 femte og sjette ledd, kapittel 17.6.3 og 20.8 Økt samarbeid, samhandling og utadrettet virksomhet Utvalget foreslår flere tiltak som kan bidra til økt samhandling og samarbeid mellom familievernet og andre relevante tjenester. Et av forslagene er en lovfestet plikt for familieverntjenesten til utadrettet arbeid og samarbeid med relevante instanser. Helsedirektoratet er positive til forslaget. Vi er enige i at godt samarbeid mellom familievernet og andre relevante tjenester kan gi et bedre samlet tjenestetilbud til familier, barn og unge. Vi har merket oss at utvalget fremhever helsestasjonene for barn 0–5 år som en spesielt viktig samarbeidspartner. Utvalget trekker også frem helsestasjon for ungdom og skolehelsetjenesten som noen av de mest relevante samarbeidspartnerne for familievernet. Vi er enig i at disse delene av helsetjenesten er sentrale samarbeidspartnere for familievernet, men savner en synliggjøring av samarbeid med svangerskapsomsorgen i forhold til tidlig intervensjon. Helsedirektoratet viser til kripos rapport, alvorlig vold mot små barn . Den viser at de aller minste spedbarn og barn er særlig utsatt og i risiko for alvorlig voldsutøvelse. Det foreslås i tillegg at behovet for undervisning og orientering om familievern og familieterapi, tilbys i relevante utdanningsløp som f. eks. jordmor- og helsesykepleierutdanning. Vi er positive til forslaget om å tilby parsamtaler på helsestasjoner, felles kurs- og gruppevirksomhet og felles fagdager for ansatte på familievernkontorer og helsestasjoner. Det pekes på mulig behov for økte ressurser for familievernkontorene, det bør også pekes på mulig økt ressursbruk for helsestasjonstjenesten. Vi foreslår at det vises til Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse av utsatte barn og unge som har fokus på tverrsektoriell samarbeid. Retningslinjen er ment å være et verktøy for ledere og ansatte i kommunen i arbeid for å styrke oppdager- og handlingskompetansen, slik at utsatte barn og unge, og deres familier oppdages tidlig og får tilpasset hjelp og oppfølging. Det er Helsedirektoratet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrering og mangfolds direktoratet og Politidirektoratet som har utarbeidet retningslinjen. Vi vil videre fremheve at spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse og omsorgstjenesten også har en lovfestet plikt til samhandling/samarbeid med andre tjenester. Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 har kommunen plikt til å legge til rette for samhandling med andre tjenesteytere der dette er nødvendig for å tilby helse- og omsorgstjenester etter loven. Videre har regionale helseforetak plikt til å legge til rette for nødvendig samarbeid med andre tjenesteytere om å tilby tjenester omfattet av spesialisthelsetjenesteloven. Dette følger av spesialisthelsetjenesteloven § 2-1e. Samarbeid og samhandling må skje i samsvar med taushetsplikten Selv om Helsedirektoratet er positive til økt samarbeid og samhandling mellom familievernet og helse- og omsorgstjenesten, vil vi understreke at dette må skje i samsvar med reglene om taushetsplikt og deling av opplysninger. Ifølge lovforslaget skal helsepersonelloven §§ 21 og 23 om taushetsplikt gjelde tilsvarende for ansatte i familieverntjenesten og andre som utfører oppgaver på vegne av familieverntjenesten. Utvalget skriver at dette er en videreføring av nåværende familievernkontorlov § 5. Ansatte i familieverntjenesten og andre som utfører oppgaver på vegne av familieverntjenesten er dermed underlagt den samme hovedregelen om taushetsplikt som helsepersonell etter helsepersonelloven § 21. Det samme gjelder begrensningene i taushetsplikten i § 23. De øvrige unntakene fra taushetsplikten i helsepersonelloven er likevel ikke gitt tilsvarende anvendelse for ansatte i familieverntjenesten og andre som utfører oppgaver på vegne av familieverntjenesten. Vi vil også understreke at helsepersonelloven § 25 om deling av taushetsbelagte opplysninger til samarbeidende personell ikke omfatter annet samarbeid om enkeltpasienter enn i forbindelse med helsehjelp. Den gjelder derfor ikke samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og familieverntjenesten. For at helsepersonell i helse- og omsorgstjenesten og ansatte i familieverntjenesten skal kunne utveksle taushetsbelagte opplysninger i samarbeids- og samhandlingsøyemed er det derfor som hovedregel nødvendig med samtykke fra den som har krav på taushet. Familievernkontorloven § 7 om samarbeidende personell er ikke videreført i lovforslaget Den nåværende familievernkontorloven § 7 angir at taushetsplikten som hovedregel ikke er til hinder for at opplysninger gjøres kjent for annet personell ved det enkelte familievernkontor av hensyn til klientbehandlingen. Vi kan ikke se at denne bestemmelsen er videreført i lovforslaget, og vil bemerke at helsepersonelloven § 23 ikke åpner for deling av opplysninger til intern saksbehandling av hensyn til saksbehandlingen. Vi viser også til at det er en høy terskel for å dele opplysninger etter § 23 nr. 4 og at forarbeidene og praksis legger til grunn at det kreves nødrettslige situasjoner før unntaket inntrer. Det å basere slik informasjonsdeling på den enkeltes samtykke kan være begrensende og lite formålstjenlig. Det er mulig utvalget har lagt til grunn at forvaltningslovens bestemmelser om unntak fra taushetsplikten gir grunnlag for å dele opplysninger i disse tilfellene. Vi kan likevel ikke se at utvalget har drøftet eller klargjort hvilke regler som gjelder for deling av taushetsbelagte opplysninger til samarbeidende personell i familieverntjenesten. Vi etterlyser derfor utvalgets vurderinger av dette. Pasientjournallovens anvendelse i lovforslagets § 5 femte ledd Utvalget foreslår at journal og annen dokumentasjon med personopplysninger skal behandles i samsvar med reglene i personopplysningsloven og pasientjournalloven (vår utheving). Dette fremgår av lovforslagets § 5 femte ledd. Pasientjournalloven gjelder for all behandling av helseopplysninger som er nødvendig for å yte, administrere eller kvalitetssikre helsehjelp til enkeltpersoner. Formålet med loven er at behandling av helseopplysninger skal skje på en måte som gir pasienter og brukere helsehjelp av god kvalitet ved at relevante og nødvendige opplysninger på en rask og effektiv måte blir tilgjengelige for helsepersonell, samtidig som vernet mot at opplysninger gis til uvedkommende ivaretas. Videre har loven til formål å sikre pasienter og brukeres personvern, pasientsikkerhet og rett til informasjon og medvirkning. Dette følger av pasientjournalloven §§ 1 og 3 første ledd. Vi kan ikke se at utvalget har drøftet konsekvensene ved gi pasientjournalloven anvendelse for behandlingen av journal og annen dokumentasjon med personopplysninger i familieverntjenesten. Vi vil bemerke at pasientjournalloven inneholder detaljreguleringer av behandling av helseopplysninger i pasientjournalsystemer, som ikke nødvendigvis passer på familieverntjenestens virksomhet. Vi ser også at journalføring på familievernkontorer i dag er nærmere regulert i forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene mv. Vi anbefaler at utvalget klargjør reglene for føring av klientjournal mv. i ny lov om familietjenesten med forskrift, og ikke etablerer en generell henvisning til pasientjournalloven. Det etterlyses dermed en grundigere vurdering av reglene for behandling av journal og annen dokumentasjon med personopplysninger i familieverntjenesten. Forskning og statistikk i lovforslagets § 8 Utvalget foreslår en bestemmelse om at familietjenestemyndigheten kan bestemme at opplysninger fra tjenesten kan eller skal brukes for forskning og statistikk uten at bestemmelsen gir føringer for slik bruk. Bestemmelsen skal være en videreføring av gjeldene rett. Forvaltningsloven § 13 d har bestemmelser om bruk av forvaltningens opplysninger i forskning og oppstiller vilkår for slik bruk. Tilsvarende hjemmel for bruk av helseopplysninger til kvalitetssikring og forskning er gitt i henholdsvis helsepersonelloven og helseforskningsloven. Disse bestemmelsene lovfester et konkret vurderingsgrunnlag for bruken. For bruk av opplysninger til kvalitetssikring må for eksempel bruken være av vesentlig interesse for samfunnet, hensynet til pasientens integritet og velferd skal være ivaretatt og graden av personidentifikasjon skal begrenses til det som er nødvendig for det aktuelle formålet. Se helsepersonelloven § 29 b. Vi mener forslaget til ny § 8 gir en for generell og vid adgang til bruk av opplysninger til forskning. Familieverntjenesten vil i sin virksomhet motta svært sensitive opplysninger om enkeltpersoner og familier. Hensynet til personvern og tjenestens behov for allmenn tillit tilsier en forsvarlig og sikker håndtering av klienters opplysninger. Vi savner en særlig begrunnelse av forslaget om å gi større adgang til bruk av familieverntjenestens opplysninger til forskning, enn hva som gjelder for slik bruk av opplysninger etter forvaltningsloven, helsepersonelloven og helseforskningsloven. Særlig sett i sammenheng med at familieverntjenesten er pålagt en strengere taushetsplikt enn hva som gjelder generelt for forvaltningen. Barn og samtykke fra foreldre i lovforslagets § 3 andre ledd siste punktum, kapittel 18.5.3.3 og 20.9 Utvalget foreslår at pasient- og brukerrettighetsloven § 4-4 skal gjelde tilsvarende når familieverntjenesten vil gi barn tilbud om klinisk behandling. Dette fremgår av ny lov om familietjenesten § 3 andre ledd siste punktum. Utvalgets vurderinger om dette i kapittel 18.5.3.3. støttes. Andre innspill: Kap. 20 Sammendrag av utvalgets vurderinger og anbefalinger: Navneendring: Utvalget anbefaler at familieverntjenesten endrer navn til familietjenesten. Vi vil påpeke at navnet kan forveksles med kommunens samordnede tjenester, eks. Familiens hus eller Familiesentre som brukes i mange kommuner i dag. Det bør derfor vurderes om navneendring vil formidle hva tilbudet innebærer og ikke skaper usikkerhet blant brukere av kommunale tjenester. Kap 23.1 Forslag til ny lov om familietjenesten § 3. Mekling Helsedirektoratet støtter å videreføre mekling som et obligatorisk element for å sikre at flest mulig foreldre er i kontakt med familieverntjenesten og at det blant annet sikres at alle foreldre mottar informasjon og veiledning om barnets rettigheter og behov ved samlivsbrudd og foreldretvist. Vi støtter også forslaget om at barns deltakelse får delta i meklingsprosessen og som brukere av familievernet, at de skal kunne henvende seg direkte uten foreldres samtykke. Kap. 14.6.6 Tiltak for økt kapasitet Kjernevirksomhet. Utvalget foreslår at familieterapi og parterapi for familier, par og enkeltpersoner som ikke har barn, eller som har voksne barn, skal ikke lenger defineres som kjernevirksomhet. Vi mener at gravide bør være et unntak i denne sammenheng for å sikre at barn får en trygg og god start i livet. Utvalget mener videre at familieverntjenesten ikke bør ha oppgaver som er for spesialisert og krever diagnostisering og kompleks behandling og at dette er oppgaver som bør nedprioriteres eller ikke lenger bør løses av familievernet. Siden dette er oppgaver som i dag ivaretas i familievernet mener vi at det vil være nødvendig å tydeliggjøre hvilken tjenester som foreslås å overta oppgavene, som eks tyngre voldssaker, støttet tilsyn under samvær og foreldre som er fratatt omsorgen for egne barn. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
