Nasjonalt senter for Erfaringskompetanse innen psykisk helse ( www.erfaringskompetanse.no ) takker utvalget for arbeidet som er gjort, og ønsker å komme med følgende innspill i høringsrunden:
Vi vet i dag mye om hvordan konflikter i familien, samt fysisk, psykisk og seksuell vold skader barn og unge. Også det å være vitne til vold skader. Barn kan også ta skade av å vokse opp i familier med vedvarende høyt verbalt konfliktnivå, og av å vokse opp med foreldre som har psykiske vansker, og/eller rusproblemer.
Vi vet videre at vold i parforhold kan være svært skadelig og føre til alvorlig sykdom, både hos kvinner og menn. Psykisk vold er vanskeligst å oppdage, og har ofte også størst potensiale for skadevirkninger.
Dermed har Familieverntjenesten en sentral oppgave i å forebygge psykiske lidelser, og også avdekke psykiske skader og sykdommer som ellers ville blitt oppdaget sent.
Vi støtter derfor utvalget i at det er viktig at tjenestene fortsatt bør være gratis. Dette vil sannsynligvis også bli billigere for samfunnet på sikt, gjennom at alvorlige vansker forebygges.
Vi støtter videre at tjenesten bør være tilgjengelig for alle, med god geografisk spredning, og åpningstider utenfor ordinær åpningstid.
Det er viktig med kulturell og språklig kompetanse, psykologisk kompetanse og traumebevisste tilnærminger for å sikre gode møter med familier i ulike situasjoner. Også kompetanse på rus og på konsekvenser av fattigdom og sosial ulikhet er nødvendig.
Tjenestene, både Familieverntjenesten og andre tjenester som møter barn, unge og familier, bør ha rammevilkår som gjør det praktisk mulig med godt tverrfaglig samarbeid. Familier må kunne få et helhetlig og koordinert tilbud. Det er ekstremt viktig at alle kontorer har god kompetanse på å snakke med barn, også små barn, slik at deres synspunkt og meninger blir hørt og tillagt vekt, og at mulig mishandling, omsorgssvikt og konsekvenser av konflikt kan avdekkes og møtes.
Vi støtter forslag til navneendring, fra Familieverntjenesten til Familietjenesten. Dette vil markere tydeligere at dette er en lavterskeltjeneste for familier, og også et skille til barnevernet. Ut fra erfaringer fra psykisk helsevern, vet vi at noen enkeltpersoner reagerer på ordet «vern», og selv om dette ikke gjelder alle, kan det være greit å unngå det.
Det er noe uklart for oss om utvalget mener at Familietjenesten i fremtiden hovedsakelig skal tilby parterapi til par som har barn. Vi mener det er viktig at parterapi tilbys også til par som ikke har barn, da disse parene også kan ha omfattende problemer. Hjelp til å opprettholde et trygt og godt parforhold kan være svært viktig for å forebygge ensomhet og psykisk uhelse, og kan også bidra til å avdekke partnervold, både psykisk vold, fysisk vold, og andre typer vold.
Vi har forståelse for at Familiekontorene ikke har kapasitet til å behandle alle typer vold som avdekkes. Vi deler utvalgets bekymring for at det er for få behandlingstilbud for mennesker som har opplevd traumer og vold, både for barn og voksne, og mener dette tilbudet burde vært styrket.
Vi vet i dag mye om hvordan konflikter i familien, samt fysisk, psykisk og seksuell vold skader barn og unge. Også det å være vitne til vold skader. Barn kan også ta skade av å vokse opp i familier med vedvarende høyt verbalt konfliktnivå, og av å vokse opp med foreldre som har psykiske vansker, og/eller rusproblemer.
Vi vet videre at vold i parforhold kan være svært skadelig og føre til alvorlig sykdom, både hos kvinner og menn. Psykisk vold er vanskeligst å oppdage, og har ofte også størst potensiale for skadevirkninger.
Dermed har Familieverntjenesten en sentral oppgave i å forebygge psykiske lidelser, og også avdekke psykiske skader og sykdommer som ellers ville blitt oppdaget sent.
Vi støtter derfor utvalget i at det er viktig at tjenestene fortsatt bør være gratis. Dette vil sannsynligvis også bli billigere for samfunnet på sikt, gjennom at alvorlige vansker forebygges.
Vi støtter videre at tjenesten bør være tilgjengelig for alle, med god geografisk spredning, og åpningstider utenfor ordinær åpningstid.
Det er viktig med kulturell og språklig kompetanse, psykologisk kompetanse og traumebevisste tilnærminger for å sikre gode møter med familier i ulike situasjoner. Også kompetanse på rus og på konsekvenser av fattigdom og sosial ulikhet er nødvendig.
Tjenestene, både Familieverntjenesten og andre tjenester som møter barn, unge og familier, bør ha rammevilkår som gjør det praktisk mulig med godt tverrfaglig samarbeid. Familier må kunne få et helhetlig og koordinert tilbud. Det er ekstremt viktig at alle kontorer har god kompetanse på å snakke med barn, også små barn, slik at deres synspunkt og meninger blir hørt og tillagt vekt, og at mulig mishandling, omsorgssvikt og konsekvenser av konflikt kan avdekkes og møtes.
Vi støtter forslag til navneendring, fra Familieverntjenesten til Familietjenesten. Dette vil markere tydeligere at dette er en lavterskeltjeneste for familier, og også et skille til barnevernet. Ut fra erfaringer fra psykisk helsevern, vet vi at noen enkeltpersoner reagerer på ordet «vern», og selv om dette ikke gjelder alle, kan det være greit å unngå det.
Det er noe uklart for oss om utvalget mener at Familietjenesten i fremtiden hovedsakelig skal tilby parterapi til par som har barn. Vi mener det er viktig at parterapi tilbys også til par som ikke har barn, da disse parene også kan ha omfattende problemer. Hjelp til å opprettholde et trygt og godt parforhold kan være svært viktig for å forebygge ensomhet og psykisk uhelse, og kan også bidra til å avdekke partnervold, både psykisk vold, fysisk vold, og andre typer vold.
Vi har forståelse for at Familiekontorene ikke har kapasitet til å behandle alle typer vold som avdekkes. Vi deler utvalgets bekymring for at det er for få behandlingstilbud for mennesker som har opplevd traumer og vold, både for barn og voksne, og mener dette tilbudet burde vært styrket.