Innspill til Høring av elfenbenslav som prioritert art med økologisk funksjonsområde og olivinskog og åpen grunnlendt kalkmark som utvalgt naturtype.
Bærum kommune er en av kommunene i landet som har en stor andel av de kartlagte lokalitetene med åpen grunnlendt kalkmark innenfor våre grenser. Naturtypen er leveområde for en stor andel av ansvarsartene Fylkesmannen utpekte for kommunen i 2018, og mange av kommunens lokaliteter huser også den prioriterte arten dragehode.
Eksisterende situasjon for naturtypen i kommunen
Åpen grunnlendt kalkmark er godt kartlagt i Bærum kommune, blant annet igjennom et eget prosjekt for kartlegging av denne naturtypen gjennomført av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2012. Selv om kartleggingsstatus for naturtypen er bedre enn for de fleste andre naturtyper, er det fortsatt noen små lokaliteter som ikke er fullstendig dokumentert, eller ikke er helt riktig avgrenset.
Kommunen skjøtter i dag flere lokaliteter med åpen grunnlendt kalkmark på sine områder, og har i tillegg til å ha brukt betydelige økonomiske midler på skjøtsel og fjerning av fremmede arter mottatt tilskudd fra Miljødirektoratet til dette arbeidet.
En stor andel av områdene med åpen grunnlendt kalkmark ligger innenfor naturreservater og andre verneområder, men mye ligger også utenfor. Mange av områdene som ligger utenfor verneområder er underlagt varierende beskyttelse igjennom reguleringsformål som naturvernområder, andre typer naturområder, eller hensynsoner innenfor områder regulert til boligbebyggelse eller fritidsbebyggelse. Noen områder har imidlertid ikke blitt gitt spesielle hensyn ved regulering da flere av kommunens reguleringsplaner er svært gamle, og naturtypen ikke har blitt hensyntatt ved regulering. Byggeforbudet i kommunens strandsone er regulert til 30 meter, med noen tilpasninger, og mange av lokalitetene ligger innenfor byggeforbudssonen.
Pågående tap av åpen grunnlendt kalkmark i kommunen
Vi opplever at naturtypens status som sterkt truet på Norsk rødliste for naturtyper 2018, eksisterende reguleringsbestemmelser og byggeforbud i strandsonen ikke er tilstrekkelig for å hindre arealendringer i områder med åpen grunnlendt kalkmark utenfor verneområder.
Kommunen tillater fortsatt nybygging i, eller bygging svært nær registrerte lokaliteter med åpen grunnlendt kalkmark. Dette skjer med bakgrunn i gamle reguleringsplaner som ikke tar hensyn til naturtypen, eller reguleringsplaner som ikke har nødvendige buffersoner.
Det foregår også arealendringer av naturtypen som resultat av hagetiltak der hvor folk bor nær sjøen, og de ønsker plen eller beplantning inn i områder med åpen grunnlendt kalkmark. Naturtypen oppfattes ofte som «grå grus», som grunneier ønsker å førskjønne ved å opparbeide annen vegetasjon. Selv om dette kan være ulovlighetssaker innenfor byggeforbudet i strandsonen, kan det være vanskelig å følge opp slike saker i praksis med dagens virkemidler.
Ventede følger av forskriftsendringen
I områder med åpen grunnlendt kalkmark som også er registrert som utvalgt naturtype slåttemark har det vist seg lettere å stanse skadelige tiltak enn i de som ikke har denne statusen. Generelt ser vi at områder med utvalgte naturtyper eller prioriterte arter har en sterkere beskyttelse mot inngrep både i omsøkte byggesaker og ved ulovlighetsoppfølging av andre skadelige tiltak.
Byggesaksbehandlere i kommunen saksbehandler søknadspliktige tiltak etter byggteknisk forskrift. Koblingene mellom naturmangfoldloven og byggteknisk forskrift er mye sterkere for prioriterte arter og utvalgte naturtyper enn andre naturtyper og arter.
Forslaget om åpen grunnlendt kalkmark som utvalgt naturtype vil derfor styrke kommunens mulighet til å ivareta lokaliteter som ikke har noen fungerende beskyttelse i dag. Det vil styrke naturtypens beskyttelse mot utbygging og andre arealendringer, og det vil styrke kommunens mulighet til å følge opp ulovlige tiltak som berører naturtypen.
Samtidig vil innføring av åpen grunnlendt kalkmark som utvalgt naturtype stille nye krav til oppdatering av eksisterende kartlegging i naturbase. En del av lokalitetene som er kartlagt er ikke avgrenset helt riktig, og en del av lokalitetene har gått tapt grunnet utbygging og andre arealendringer. Flere av lokalitetene i naturbase er basert på tidligere kartlegginger av slåttemark, noen av disse har for dypt eller næringsrikt jordsmonn til å være åpen grunnlendt kalkmark. Noen lokaliteter er kartlagt som naturtype åpen kalkmark, med varierende grad av beskrivelse av utforming, noen er åpen grunnlendt kalkmark, mens andre er nakent berg.
Når det innføres en ny forskrift som legger opp til en strengere forvaltning av naturtypen, vil dette kunne skape en del konflikt der det er tvil om riktig avgrensning og kartlegging. Det vil dermed være et behov for oppdatert kartlegging, slik at informasjonen i naturbase blir entydig på hvor vi faktisk har de reelle forekomstene av naturtypen. Dersom det eksisterer usikkerhet rundt riktig avgrensning vil dette kunne føre til at kommunens saksbehandling oppleves vilkårlig for innbyggerne. I slike tilfeller hender det utbyggere hyrer inn egen kompetanse for å overprøve det som ligger i Naturbase. Dette skaper ekstra kostander for utbyggere, og skaper mye ekstra arbeid i saksbehandlingen.
Vi ønsker forslaget om Åpen grunnlendt kalkmark som utvalgt naturtype velkomment, da vi tror dette vil hjelpe oss å bevare lokaliteter som i dag ikke har noe fungerende vern. Samtidig ønsker vi å gjøre oppmerksom på at det også fra statlig hold må prioriteres å utføre nye kartlegginger av naturtypen slik at forskriften om utvalgte naturtyper blir et presist virkemiddel i vår arealforvaltning.
Bærum kommune er en av kommunene i landet som har en stor andel av de kartlagte lokalitetene med åpen grunnlendt kalkmark innenfor våre grenser. Naturtypen er leveområde for en stor andel av ansvarsartene Fylkesmannen utpekte for kommunen i 2018, og mange av kommunens lokaliteter huser også den prioriterte arten dragehode.
Eksisterende situasjon for naturtypen i kommunen
Åpen grunnlendt kalkmark er godt kartlagt i Bærum kommune, blant annet igjennom et eget prosjekt for kartlegging av denne naturtypen gjennomført av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2012. Selv om kartleggingsstatus for naturtypen er bedre enn for de fleste andre naturtyper, er det fortsatt noen små lokaliteter som ikke er fullstendig dokumentert, eller ikke er helt riktig avgrenset.
Kommunen skjøtter i dag flere lokaliteter med åpen grunnlendt kalkmark på sine områder, og har i tillegg til å ha brukt betydelige økonomiske midler på skjøtsel og fjerning av fremmede arter mottatt tilskudd fra Miljødirektoratet til dette arbeidet.
En stor andel av områdene med åpen grunnlendt kalkmark ligger innenfor naturreservater og andre verneområder, men mye ligger også utenfor. Mange av områdene som ligger utenfor verneområder er underlagt varierende beskyttelse igjennom reguleringsformål som naturvernområder, andre typer naturområder, eller hensynsoner innenfor områder regulert til boligbebyggelse eller fritidsbebyggelse. Noen områder har imidlertid ikke blitt gitt spesielle hensyn ved regulering da flere av kommunens reguleringsplaner er svært gamle, og naturtypen ikke har blitt hensyntatt ved regulering. Byggeforbudet i kommunens strandsone er regulert til 30 meter, med noen tilpasninger, og mange av lokalitetene ligger innenfor byggeforbudssonen.
Pågående tap av åpen grunnlendt kalkmark i kommunen
Vi opplever at naturtypens status som sterkt truet på Norsk rødliste for naturtyper 2018, eksisterende reguleringsbestemmelser og byggeforbud i strandsonen ikke er tilstrekkelig for å hindre arealendringer i områder med åpen grunnlendt kalkmark utenfor verneområder.
Kommunen tillater fortsatt nybygging i, eller bygging svært nær registrerte lokaliteter med åpen grunnlendt kalkmark. Dette skjer med bakgrunn i gamle reguleringsplaner som ikke tar hensyn til naturtypen, eller reguleringsplaner som ikke har nødvendige buffersoner.
Det foregår også arealendringer av naturtypen som resultat av hagetiltak der hvor folk bor nær sjøen, og de ønsker plen eller beplantning inn i områder med åpen grunnlendt kalkmark. Naturtypen oppfattes ofte som «grå grus», som grunneier ønsker å førskjønne ved å opparbeide annen vegetasjon. Selv om dette kan være ulovlighetssaker innenfor byggeforbudet i strandsonen, kan det være vanskelig å følge opp slike saker i praksis med dagens virkemidler.
Ventede følger av forskriftsendringen
I områder med åpen grunnlendt kalkmark som også er registrert som utvalgt naturtype slåttemark har det vist seg lettere å stanse skadelige tiltak enn i de som ikke har denne statusen. Generelt ser vi at områder med utvalgte naturtyper eller prioriterte arter har en sterkere beskyttelse mot inngrep både i omsøkte byggesaker og ved ulovlighetsoppfølging av andre skadelige tiltak.
Byggesaksbehandlere i kommunen saksbehandler søknadspliktige tiltak etter byggteknisk forskrift. Koblingene mellom naturmangfoldloven og byggteknisk forskrift er mye sterkere for prioriterte arter og utvalgte naturtyper enn andre naturtyper og arter.
Forslaget om åpen grunnlendt kalkmark som utvalgt naturtype vil derfor styrke kommunens mulighet til å ivareta lokaliteter som ikke har noen fungerende beskyttelse i dag. Det vil styrke naturtypens beskyttelse mot utbygging og andre arealendringer, og det vil styrke kommunens mulighet til å følge opp ulovlige tiltak som berører naturtypen.
Samtidig vil innføring av åpen grunnlendt kalkmark som utvalgt naturtype stille nye krav til oppdatering av eksisterende kartlegging i naturbase. En del av lokalitetene som er kartlagt er ikke avgrenset helt riktig, og en del av lokalitetene har gått tapt grunnet utbygging og andre arealendringer. Flere av lokalitetene i naturbase er basert på tidligere kartlegginger av slåttemark, noen av disse har for dypt eller næringsrikt jordsmonn til å være åpen grunnlendt kalkmark. Noen lokaliteter er kartlagt som naturtype åpen kalkmark, med varierende grad av beskrivelse av utforming, noen er åpen grunnlendt kalkmark, mens andre er nakent berg.
Når det innføres en ny forskrift som legger opp til en strengere forvaltning av naturtypen, vil dette kunne skape en del konflikt der det er tvil om riktig avgrensning og kartlegging. Det vil dermed være et behov for oppdatert kartlegging, slik at informasjonen i naturbase blir entydig på hvor vi faktisk har de reelle forekomstene av naturtypen. Dersom det eksisterer usikkerhet rundt riktig avgrensning vil dette kunne føre til at kommunens saksbehandling oppleves vilkårlig for innbyggerne. I slike tilfeller hender det utbyggere hyrer inn egen kompetanse for å overprøve det som ligger i Naturbase. Dette skaper ekstra kostander for utbyggere, og skaper mye ekstra arbeid i saksbehandlingen.
Vi ønsker forslaget om Åpen grunnlendt kalkmark som utvalgt naturtype velkomment, da vi tror dette vil hjelpe oss å bevare lokaliteter som i dag ikke har noe fungerende vern. Samtidig ønsker vi å gjøre oppmerksom på at det også fra statlig hold må prioriteres å utføre nye kartlegginger av naturtypen slik at forskriften om utvalgte naturtyper blir et presist virkemiddel i vår arealforvaltning.