Riksantikvarens vurderinger av høringsforslaget.
Som offentlige myndighetsutøvere skal Riksantikvaren og regional kulturminneforvaltning i saker som berører naturmangfoldet, følge prinsippene i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Dersom vedtak etter kulturminneloven kan påvirke naturmangfoldet negativt, skal avbøtende tiltak foreslås.
I de aller fleste tilfeller vil kulturminnemyndigheter og naturmyndigheter ha sammenfallende interesser mht. å bevare natur- og kulturminneverdiene i et område. Det kan en sjelden gang oppstå motsetninger mellom kulturminneinteressene og naturinteressene i saker der områder vernet etter kulturminneloven også omfatter fremmede arter, rødlistede arter eller sårbare naturtyper. Interessemotsetningene løses vanligvis i godt samarbeid mellom grunneier, Fylkesmannens miljøvernavdeling og kulturminnemyndighetene (Riksantikvaren, fylkeskommunene eller Sametinget).
Det er ikke mulig å ha oversikt over alle fremtidige tiltak i et område fredet etter kulturminneloven. Nye områder vil også komme til, på lik linje med nyregistreringer av forekomster av sårbare arter og naturtyper. Det er derfor med et lite forbehold Riksantikvaren uttaler seg om foreliggende forslag til prioritert art og utvalgte naturtyper.
Høringsforslaget omfatter innføring av elfenbenslav som prioritert art. I tillegg foreslås det å opprette et økologisk funksjonsområde for arten i form av en omkringliggende sone med radius 35 m. Substratenheten omfatter spesielt steinblokker, bergvegger og trær.
Riksantikvaren vurderer at det er lite sannsynlig at innføringen av elfenbenslav som prioritert art og med funksjonsområde som foreslått, vil påvirke kulturminner på en negativ måte. Selv om enkelte skogsområder er vernet etter kulturminneloven, er det ikke usannsynlig at bestemmelsene i den foreslåtte forskriften kan styrke eventuelle kulturminneverdier innenfor funksjonsområdene. Dette fordi den foreslåtte forskriftens §§ 3 og 4 angir forbud mot direkte fysiske inngrep, hogst bortsett fra plukkhogst, mm.
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone
Utvelgelse av åpen grunnlendt kalkmark som utvalgt naturtype, må ifølge høringsdokumentene sees på som en statlig retningslinje til offentlige myndigheter som skal sikre at naturtypen får mer vekt i avveiinger mot andre samfunnshensyn, enn hensynet til natur normalt vil ha. Det er den enkelte sektormyndighet som skal foreta denne vektleggingen innenfor rammene av det enkelte sektorregelverk.
En stor andel av forekomstene av åpen grunnlendt kalkmark er kartlagt rundt Oslofjorden. I samme område er det også areal som er vernet etter kulturminneloven. Riksantikvaren vil spesielt nevne Bygdøy kulturmiljø som er fredet etter kulturminneloven og som omfatter flere forekomster av åpen grunnlendt kalkmark. Dette er viktige rekreasjonsområder og areal som bl.a. har forekomster av fremmede arter med kulturminneverdi.
Bekjempelse av fremmede arter foreslås som prioriterte tiltak i den aktuelle naturtypen ettersom fremmede arter kan påvirke både enkeltarter og habitat. Bekjempelse av fremmede arter i areal vernet etter kulturminneloven, må generelt sett, vurderes med utgangspunkt i fredningsforskrifter/fredningsvedtak og etter gjeldende fredningsbestemmelser. Avhengig av vedtak og bestemmelser må det søkes om dispensasjon fra kulturminne-/kulturmiljøfredningen før eventuell fjerning av fremmede arter med kulturminneverdi.
Riksantikvaren har full forståelse for naturtypen åpen grunnlendt kalkmarks sårbarhet. I areal fredet etter kulturminneloven er det nødvendig med et godt samarbeid mellom natur- og kulturminnemyndighetene for best mulig ivaretagelse av både natur- og kulturminneverdier, uavhengig av om åpen grunnlendt kalkmark får status som utvalgt naturtype eller ikke.
Riksantikvaren vurderer at det ikke vil få store negative konsekvenser for arealer fredet etter kulturminneloven, om åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone får status som utvalgt naturtype.
Riksantikvaren vurderer at det er lite sannsynlig at innføringen av olivinskog som utvalgt naturtype, vil påvirke kulturminner på en negativ måte.
Riksantikvaren, 30.4.2020.
Dronningens gate 13, Pb. 1483 Vika, 0116 Oslo
Som offentlige myndighetsutøvere skal Riksantikvaren og regional kulturminneforvaltning i saker som berører naturmangfoldet, følge prinsippene i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Dersom vedtak etter kulturminneloven kan påvirke naturmangfoldet negativt, skal avbøtende tiltak foreslås.
I de aller fleste tilfeller vil kulturminnemyndigheter og naturmyndigheter ha sammenfallende interesser mht. å bevare natur- og kulturminneverdiene i et område. Det kan en sjelden gang oppstå motsetninger mellom kulturminneinteressene og naturinteressene i saker der områder vernet etter kulturminneloven også omfatter fremmede arter, rødlistede arter eller sårbare naturtyper. Interessemotsetningene løses vanligvis i godt samarbeid mellom grunneier, Fylkesmannens miljøvernavdeling og kulturminnemyndighetene (Riksantikvaren, fylkeskommunene eller Sametinget).
Det er ikke mulig å ha oversikt over alle fremtidige tiltak i et område fredet etter kulturminneloven. Nye områder vil også komme til, på lik linje med nyregistreringer av forekomster av sårbare arter og naturtyper. Det er derfor med et lite forbehold Riksantikvaren uttaler seg om foreliggende forslag til prioritert art og utvalgte naturtyper.
Høringsforslaget omfatter innføring av elfenbenslav som prioritert art. I tillegg foreslås det å opprette et økologisk funksjonsområde for arten i form av en omkringliggende sone med radius 35 m. Substratenheten omfatter spesielt steinblokker, bergvegger og trær.
Riksantikvaren vurderer at det er lite sannsynlig at innføringen av elfenbenslav som prioritert art og med funksjonsområde som foreslått, vil påvirke kulturminner på en negativ måte. Selv om enkelte skogsområder er vernet etter kulturminneloven, er det ikke usannsynlig at bestemmelsene i den foreslåtte forskriften kan styrke eventuelle kulturminneverdier innenfor funksjonsområdene. Dette fordi den foreslåtte forskriftens §§ 3 og 4 angir forbud mot direkte fysiske inngrep, hogst bortsett fra plukkhogst, mm.
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone
Utvelgelse av åpen grunnlendt kalkmark som utvalgt naturtype, må ifølge høringsdokumentene sees på som en statlig retningslinje til offentlige myndigheter som skal sikre at naturtypen får mer vekt i avveiinger mot andre samfunnshensyn, enn hensynet til natur normalt vil ha. Det er den enkelte sektormyndighet som skal foreta denne vektleggingen innenfor rammene av det enkelte sektorregelverk.
En stor andel av forekomstene av åpen grunnlendt kalkmark er kartlagt rundt Oslofjorden. I samme område er det også areal som er vernet etter kulturminneloven. Riksantikvaren vil spesielt nevne Bygdøy kulturmiljø som er fredet etter kulturminneloven og som omfatter flere forekomster av åpen grunnlendt kalkmark. Dette er viktige rekreasjonsområder og areal som bl.a. har forekomster av fremmede arter med kulturminneverdi.
Bekjempelse av fremmede arter foreslås som prioriterte tiltak i den aktuelle naturtypen ettersom fremmede arter kan påvirke både enkeltarter og habitat. Bekjempelse av fremmede arter i areal vernet etter kulturminneloven, må generelt sett, vurderes med utgangspunkt i fredningsforskrifter/fredningsvedtak og etter gjeldende fredningsbestemmelser. Avhengig av vedtak og bestemmelser må det søkes om dispensasjon fra kulturminne-/kulturmiljøfredningen før eventuell fjerning av fremmede arter med kulturminneverdi.
Riksantikvaren har full forståelse for naturtypen åpen grunnlendt kalkmarks sårbarhet. I areal fredet etter kulturminneloven er det nødvendig med et godt samarbeid mellom natur- og kulturminnemyndighetene for best mulig ivaretagelse av både natur- og kulturminneverdier, uavhengig av om åpen grunnlendt kalkmark får status som utvalgt naturtype eller ikke.
Riksantikvaren vurderer at det ikke vil få store negative konsekvenser for arealer fredet etter kulturminneloven, om åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone får status som utvalgt naturtype.
Riksantikvaren vurderer at det er lite sannsynlig at innføringen av olivinskog som utvalgt naturtype, vil påvirke kulturminner på en negativ måte.
Riksantikvaren, 30.4.2020.
Dronningens gate 13, Pb. 1483 Vika, 0116 Oslo