Midlertidige endringer i tingrettens sammensetning:
Det foreslås at straffesaker kan behandles kun med fagdommer, dersom partene samtykker og retten ikke finner det betenkelig. Høringsbrevet side 17:
"Lekdommerdeltakelsen må veies mot smittevernhensyn og gjennomføringshensyn. (...)
"En gjennomgang av tinghuset med representanter fra Smittevernsetaten i Oslo torsdag 2. april 2020 viste at det i Oslo tingrett bare er seksten av salene som kan tilfredsstille kravet til avstand mellom dommerne når retten skal settes med tre dommere"
Lekmannselementet gjennomsyrer norsk og nordisk strafferettspleie og straffeprosess, se for eksempel Johs. Andenæs/Tor-Geir Myrer Norsk straffeprosess 4. utg. 107 flg. At lekdommere er rettens flertall (for å sikre legitimitet, demokratihensyn etc) er nesten like grunnleggende for vår straffeprosessordning som anklageprinsippet, bevisumiddelbarhet, muntlighetsprinsippet og uskyldspresumpsjonen.
Forslaget nå (krav om tiltaltes samtykke og rettens vurdering av betenkelighet) er langt mindre vidtrekkende enn det opprinnelige forslaget. Det er bra.
Spørsmålet er likevel om behovet for smittevern gjør det strengt nødvendig å avvikle en stor mengde saker uten meddommere.
De fleste rettssaler i Norge vil sannsynligvis romme minst tre personer, samtidig som man ivaretar gjeldende smittevern, meddommerne kan feks sitte på aktor- og forsvarerplass. Mener retten at tiltalte bør få være tilstede med sin forsvarer fysisk, vil det også som regel være plass om tilhørerbenkene fjernes, forutsatt at det ikke er mer enn en tiltalt.
Øvrige aktører som bistandsadvokat, aktor og vitner kan møte på virtuelt møterom. Offentligheten (presse og tilhørere) kan få tilgang til virtuelt møterom. Til sammen kan 30 delta, flere om de sitter samme sted.
Dette krever innkjøp av utstyr.
I alvorligere saker kan man ha en mellomløsning der tiltalte er tilstede i retten under sin egen forkaring sammen med forsvarer. Og vitnene møter i retten og gir forklaring, mens tiltalte, forsvarer, aktor, bistandsadv er på link. Da er det til enhver tid bare 5-6 personer til stede i rettssalen. Hovedforhandlingen vil ta mere tid, men prosessreglene følges og saken gjennomføres.
I større saker der man ikke kommer utenom fysisk oppmøte, kan lokaler utenfor tinghuset leies, feks ved å benytte konferanselokalene til hoteller.
Vår straffeprosessordning (straffeprosessloven og de prinsippene den bygger på) har «alltid» har hatt lekdommere, og disse er rettens flertall. Ordningen bør ikke endres nå i hui og hast, selv om situasjonen med pandemi er krevende. Sikkerhetsventilene i forslaget er tilsynelatende gode. Men er egentlig retten gyldig satt i straffesaker uten meddommere? Har regelene om lekmenns deltakelse i straffesaker faktisk har høyere rang enn lov, slik at den midlertidige loven og forskriften ikke er tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for denne midlertidige endringen om å sette rett uten meddommere, der det ikke foreligger en uforbeholden tilståelse, jf. straffeprosessloven § 248?
Denne uttalelsen omhandler ikke lekdommere i lagmannsretten.
Anne Kristin Uhre-Nielsen
tingrettsdommer Halden tingrett
"Lekdommerdeltakelsen må veies mot smittevernhensyn og gjennomføringshensyn. (...)
"En gjennomgang av tinghuset med representanter fra Smittevernsetaten i Oslo torsdag 2. april 2020 viste at det i Oslo tingrett bare er seksten av salene som kan tilfredsstille kravet til avstand mellom dommerne når retten skal settes med tre dommere"
Lekmannselementet gjennomsyrer norsk og nordisk strafferettspleie og straffeprosess, se for eksempel Johs. Andenæs/Tor-Geir Myrer Norsk straffeprosess 4. utg. 107 flg. At lekdommere er rettens flertall (for å sikre legitimitet, demokratihensyn etc) er nesten like grunnleggende for vår straffeprosessordning som anklageprinsippet, bevisumiddelbarhet, muntlighetsprinsippet og uskyldspresumpsjonen.
Forslaget nå (krav om tiltaltes samtykke og rettens vurdering av betenkelighet) er langt mindre vidtrekkende enn det opprinnelige forslaget. Det er bra.
Spørsmålet er likevel om behovet for smittevern gjør det strengt nødvendig å avvikle en stor mengde saker uten meddommere.
De fleste rettssaler i Norge vil sannsynligvis romme minst tre personer, samtidig som man ivaretar gjeldende smittevern, meddommerne kan feks sitte på aktor- og forsvarerplass. Mener retten at tiltalte bør få være tilstede med sin forsvarer fysisk, vil det også som regel være plass om tilhørerbenkene fjernes, forutsatt at det ikke er mer enn en tiltalt.
Øvrige aktører som bistandsadvokat, aktor og vitner kan møte på virtuelt møterom. Offentligheten (presse og tilhørere) kan få tilgang til virtuelt møterom. Til sammen kan 30 delta, flere om de sitter samme sted.
Dette krever innkjøp av utstyr.
I alvorligere saker kan man ha en mellomløsning der tiltalte er tilstede i retten under sin egen forkaring sammen med forsvarer. Og vitnene møter i retten og gir forklaring, mens tiltalte, forsvarer, aktor, bistandsadv er på link. Da er det til enhver tid bare 5-6 personer til stede i rettssalen. Hovedforhandlingen vil ta mere tid, men prosessreglene følges og saken gjennomføres.
I større saker der man ikke kommer utenom fysisk oppmøte, kan lokaler utenfor tinghuset leies, feks ved å benytte konferanselokalene til hoteller.
Vår straffeprosessordning (straffeprosessloven og de prinsippene den bygger på) har «alltid» har hatt lekdommere, og disse er rettens flertall. Ordningen bør ikke endres nå i hui og hast, selv om situasjonen med pandemi er krevende. Sikkerhetsventilene i forslaget er tilsynelatende gode. Men er egentlig retten gyldig satt i straffesaker uten meddommere? Har regelene om lekmenns deltakelse i straffesaker faktisk har høyere rang enn lov, slik at den midlertidige loven og forskriften ikke er tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for denne midlertidige endringen om å sette rett uten meddommere, der det ikke foreligger en uforbeholden tilståelse, jf. straffeprosessloven § 248?
Denne uttalelsen omhandler ikke lekdommere i lagmannsretten.
Anne Kristin Uhre-Nielsen
tingrettsdommer Halden tingrett