Høring – forslag til midlertidige endringer i prosessregelverket
Vi viser til forslag om midlertidige endringer i prosessregelverket.
Vi støtter samtlige forslag i høringsnotatet om rettens sammensetning for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19. Det er viktig å få på plass midlertidige tilpasninger i regelverket som gjør at domstolene kan avvikle saker på en forsvarlig måte innenfor de strenge rammene som smittevernreglene setter opp.
Kravet om to meter avstand mellom aktørene begrenser sterkt antall rettssaler som kan benyttes til saker med meddommere. I Asker og Bærum tingrett kan vi bare bruke to av våre 12 saler til slike saker. Dette innebærer at svært mange meddomsrettssaker ikke vil kunne avvikles. Dersom antallet dommere begrenses til én fagdommer, kan vi bruke ti av salene våre.
Det kan se ut som om den nasjonale smittevernveilederen som nylig har kommet modifiserer kravet om to meter. Det er imidlertid fremdeles slik at det gjelder et karantenekrav for personer som har sittet nærmere en smittet person enn to meter i mer enn 15 minutter. Det er derfor uklart hvilken praktisk betydning veilederen vil få får avviklingen av sakene våre. Dessuten må vi ta høyde for at avstandskravene igjen kan bli skjerpet, dersom smitten på ny skulle blusse opp i samfunnet.
Med den usikkerheten som råder omkring hvordan vi kan praktisere avstandskravene i rettssalene, mener vi at det uansett er grunn til å vurdere om man i en midlertidig periode bør avvikle straffesaker med færre dommere.
Lekdommerdeltakelse er et sentralt og viktig element i vår rettspleie, som styrker rettsikkerheten i domstolenes saksbehandling og som øker tilliten til domstolenes avgjørelser. Betydningen av lekmannselementet må imidlertid veies mot de store utfordringene som er forbundet med å få gjennomført straffesaker med sterke smittevernrestriksjoner og strenge anbefalinger om avstand. Etter vårt syn må man i den situasjonen som nå foreligger, legge avgjørende vekt på hensynet til å få sakene avgjort innen rimelig tid. Det er også en vesentlig del av rettssikkerheten.
Slik vi ser det, bygger forslagene om å begrense antallet meddommere på balanserte og fornuftige avveininger. Krav om samtykke fra tiltalte og at retten ikke finner en slik behandlingsmåte betenkelig, gjør at det vil være forsvarlig å behandle straffesaker med bare én fagdommer i tingretten, slik høringsnotatet anbefaler. Etter vårt syn er det ikke hensiktsmessig å begrense denne adgangen til lovbrudd under en viss strafferamme. Ved vurderingen av om det vil være betenkelig å behandle saken uten meddommere, vil en rekke andre hensyn ha vel så stor betydning som selve strafferammen.
Med de utfordringene som vil være i tiden fremover, er det viktig å kunne lempe på totalbelastningen for domstolene. Forslagene om å forlenge funksjonstiden for meddommerutvalgene og om fleksibilitet i trekning og tilkalling av meddommerne, er fornuftige tiltak i denne sammenheng.
Vi støtter også forslaget i tilleggsnotatet om nye forkynnelsesformer. Det er helt åpenbart at vi har behov for å kunne forkynne så vel elektronisk som på telefon.
Kristin Jahre Ramm Sorenskriver
Vi viser til forslag om midlertidige endringer i prosessregelverket.
Vi støtter samtlige forslag i høringsnotatet om rettens sammensetning for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19. Det er viktig å få på plass midlertidige tilpasninger i regelverket som gjør at domstolene kan avvikle saker på en forsvarlig måte innenfor de strenge rammene som smittevernreglene setter opp.
Kravet om to meter avstand mellom aktørene begrenser sterkt antall rettssaler som kan benyttes til saker med meddommere. I Asker og Bærum tingrett kan vi bare bruke to av våre 12 saler til slike saker. Dette innebærer at svært mange meddomsrettssaker ikke vil kunne avvikles. Dersom antallet dommere begrenses til én fagdommer, kan vi bruke ti av salene våre.
Det kan se ut som om den nasjonale smittevernveilederen som nylig har kommet modifiserer kravet om to meter. Det er imidlertid fremdeles slik at det gjelder et karantenekrav for personer som har sittet nærmere en smittet person enn to meter i mer enn 15 minutter. Det er derfor uklart hvilken praktisk betydning veilederen vil få får avviklingen av sakene våre. Dessuten må vi ta høyde for at avstandskravene igjen kan bli skjerpet, dersom smitten på ny skulle blusse opp i samfunnet.
Med den usikkerheten som råder omkring hvordan vi kan praktisere avstandskravene i rettssalene, mener vi at det uansett er grunn til å vurdere om man i en midlertidig periode bør avvikle straffesaker med færre dommere.
Lekdommerdeltakelse er et sentralt og viktig element i vår rettspleie, som styrker rettsikkerheten i domstolenes saksbehandling og som øker tilliten til domstolenes avgjørelser. Betydningen av lekmannselementet må imidlertid veies mot de store utfordringene som er forbundet med å få gjennomført straffesaker med sterke smittevernrestriksjoner og strenge anbefalinger om avstand. Etter vårt syn må man i den situasjonen som nå foreligger, legge avgjørende vekt på hensynet til å få sakene avgjort innen rimelig tid. Det er også en vesentlig del av rettssikkerheten.
Slik vi ser det, bygger forslagene om å begrense antallet meddommere på balanserte og fornuftige avveininger. Krav om samtykke fra tiltalte og at retten ikke finner en slik behandlingsmåte betenkelig, gjør at det vil være forsvarlig å behandle straffesaker med bare én fagdommer i tingretten, slik høringsnotatet anbefaler. Etter vårt syn er det ikke hensiktsmessig å begrense denne adgangen til lovbrudd under en viss strafferamme. Ved vurderingen av om det vil være betenkelig å behandle saken uten meddommere, vil en rekke andre hensyn ha vel så stor betydning som selve strafferammen.
Med de utfordringene som vil være i tiden fremover, er det viktig å kunne lempe på totalbelastningen for domstolene. Forslagene om å forlenge funksjonstiden for meddommerutvalgene og om fleksibilitet i trekning og tilkalling av meddommerne, er fornuftige tiltak i denne sammenheng.
Vi støtter også forslaget i tilleggsnotatet om nye forkynnelsesformer. Det er helt åpenbart at vi har behov for å kunne forkynne så vel elektronisk som på telefon.
Kristin Jahre Ramm Sorenskriver