Den Norske Dommerforeningens lokallag i Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett
Justis- og beredskapsdepartementet
Inngitt via regjerningen.no Trondheim, 30.04.2020
HØRINGSSVAR – forslag til midlertidige endringer i prosessregelverket
Vi viser til departementets høringsbrev av 22. april 2020 hvor Domstolsadministrasjonens notat av 7. april 2020 sendes på høring med forslag til lov. Notatet og lovutkastet inneholder forslag til midlertidige endringer i prosessregelverket som utfyller, supplerer og fraviker prosessregler i tvisteloven, straffeprosessloven og domstolloven. Formålet med forslagene er å avhjelpe konsekvensene av covid-19 for saksavviklingen i domstolene, politiet og påtalemyndigheten mv.
Dette høringssvaret sendes på vegne av tingrettsdommerne i Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett som utgjør lokallag av Den Norske Dommerforening. Uttalelsen begrenser seg til å kommentere forslagene av betydning for tingrettsnivå. De foreslåtte endringer på lagmannsrettsnivå kan vi i det store og hele støtte.
Lekdommerelementet står sterkt i Norge og bidrar til å sikre en demokratisk kontroll med rettsvesenet. Dette igjen til å øke tilliten til domstolene og den alminnelige oppfatning av at dommer er korrekte. Ileggelse av straff er alvorlig og prosessen må være forsvarlig.
Sett i lys av dette mener vi at Domstolsadministrasjonens forslag på enkelte områder på tingrettsnivå, er betenkelig og problematisk. Særlig sett i lys av den nå vedtatte smittevernveilederen for domstolene og de vedtatte midlertidige regler om økt adgang til å avholde fjernmøter. Dette burde gjøre det unødvendig å vedta endringer i prosesslovene på tingrettsnivå som foreslått.
I tillegg til muligheten for fjernmøter og tilpasninger til smittevernveilederen kan det med enkle grep monteres plastvegger mellom dommerplassene slik det er gjort i en rekke butikker eller domstolene kan leie større møtelokaler i de mange tomme hotellene.
Vi er bekymret for hvordan forslagene fra Domstoladministrasjonen oppfattes utad, kort tid etter at juryen ble avskaffet i Norge. Eventuelle økte restanser i Domstolene som følge av covid-19-utbruddet, og som vedvarer over noe tid, kan mer forsvarlig avhjelpes fremover med økte ressurser til ansettelse av konstituerte dommere for å bygge ned restanser. Rettssikkerhet koster, og flere av forslagene på tingrettsnivå synes i dag å være unødvendige tiltak, og vi er redd de vil svekke den tilliten til domstolene som vi er avhengige av å ha i en rettsstat.
2.1 Forslag til unntak fra krav om meddommere i tingretten – Notatets pkt. 4 – Lovutkastet § 2
Vi kan ikke støtte forslaget om at rett skal kunne settes uten meddommere i straffesaker, selv om dette krever aktørenes samtykke. Lekdommerelementet står sterkt i Norge og bidrar til å sikre en demokratisk kontroll med rettsvesenet. Dette igjen bidrar til tilliten til domstolene og den alminnelige oppfatning av at straffedommer er korrekte. Ileggelse av straff er alvorlig, og prosessen må være forsvarlig og tillitsvekkende. Avgjørelsen som treffes skal kunne stå seg over tid.
Det forhold at vi i dag har adgang til å sette rett uten meddommere i foreleggsaker, kan ikke brukes som argument for å utelate meddommere i vanlige straffesaker. I saker hvor tiltalte risikerer fengsel, samfunnsstraff eller andre alvorlige straffereaksjoner er det viktig for legitimiteten til dommen at lekdommere har deltatt.
Vi har i Norge ikke tradisjon for at tiltalte skal kunne samtykke seg bort fra viktige rettssikkerhetsgarantier, og vi frykter at tiltalte i prosessen med å innhente samtykke vil bli utsatt for et press og kanskje motiveres av et håp om mildere straff ved å samtykke.
Vi frykter at tilliten til straffedommer avsagt uten meddommere vil bli svekket, og at vi vil se en økt andel anker der straffedommer er avgjort av fagdommer alene. Vår erfaring er at samarbeidet med meddommere er viktig og nyttig i straffesaker uavhengig av om tiltalte tilstår eller ikke.
Med dagens smittevernveileder og dagens muligheter for fjernmøter kan vi heller ikke se at det er behov for et slikt lovforslag.
2.2 Forslag til utvidelse av øvre strafferamme for tilståelsespådømmelse – Notatets pkt. 5 – Lovutkastet § 4
En tilståelsespådømmelse innebærer at tingretten kan avsi dom på etterforskningsstadiet og uten tiltalebeslutning. Pådømmelse skjer som den klare hovedregel uten umiddelbar bevisførsel og retten får ikke høre vitneforklaringer. Det deltar heller ikke meddommere, og tingrettsdommere avgjør saken alene. Dommeren får kun tilgang til de skriftlige bevisene, politiavhør etc. Dommeren får tilgang til straffesaksdokumentene forut for rettsmøtet og rettsmøtet avvikles vanligvis på kort tid, vanligvis i underkant av en time.
Straffeprosessloven § 248 regulerer adgangen til tilståelsespådømmelse. Nettopp fordi en del av de straffeprosessuelle grunnprinsippene er satt til side ved en tilståelsespådømmelse er denne prosessformen forbehold de mindre alvorlige lovbrudd, jf. dagens krav om øvre strafferamme på 10 år. Domstoladministrasjonen foreslår nå å utvide domstolens adgang til tilståelsespådømmelse ved å fjerne den øvre strafferammen på 10 år.
Vi synes forslaget er betenkelig og kan heller ikke se at det er nødvendig i dagens situasjon. Det er relativt få saker som har en øvre strafferamme på mer enn 10 år. Vi mener at nettopp disse alvorlige sakene må prioriteres avholdt på ordinært vis selv om siktede har tilstått, slik at saken får en forsvarlig behandling med tiltalebeslutning, deltakelse av meddommere og vitneførsel i retten. Selv om siktede har erkjent straffeskyld, kan det ha stor betydning for både siktede og fornærmede at saken behandles på en grundig måte. Straffutmålingen er ofte skjønnsmessig og lekdommerne har her en viktig rolle. Kravet om samtykke og dommerens vurdering av forsvarlighet endrer ikke på dette.
I Norge har vi ikke tradisjon for at siktede kan samtykke seg vekk fra helt grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Det vises også til at dagens situasjon hvor de teknologiske mulighetene gjør at meddommere om nødvendig kan delta via videolink i disse alvorlige sakene. Straffesakene med strafferamme over 10 år er uansett i et mindretall og bør prioriteres til domstolens største saler.
2.3 Forslag om henvisning av sivile krav til Kontoret for voldsoffererstatning – Notatet pkt 6
Vi har ingen merknader til notatets pkt. 6 pr nå og det er heller ikke fremmet et konkret lovforslag.
2.4 Endring i regler om meddommerutvalg – Notatet pkt 8
Vi synes forslagene i pkt. 8 er fornuftige i dagens situasjon og lite betenkelige.
Trondheim, 30.04.2020
Magnhild Børsting Røe
tingrettsdommer og tillitsvalgt
Justis- og beredskapsdepartementet
Inngitt via regjerningen.no Trondheim, 30.04.2020
HØRINGSSVAR – forslag til midlertidige endringer i prosessregelverket
Vi viser til departementets høringsbrev av 22. april 2020 hvor Domstolsadministrasjonens notat av 7. april 2020 sendes på høring med forslag til lov. Notatet og lovutkastet inneholder forslag til midlertidige endringer i prosessregelverket som utfyller, supplerer og fraviker prosessregler i tvisteloven, straffeprosessloven og domstolloven. Formålet med forslagene er å avhjelpe konsekvensene av covid-19 for saksavviklingen i domstolene, politiet og påtalemyndigheten mv.
Dette høringssvaret sendes på vegne av tingrettsdommerne i Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett som utgjør lokallag av Den Norske Dommerforening. Uttalelsen begrenser seg til å kommentere forslagene av betydning for tingrettsnivå. De foreslåtte endringer på lagmannsrettsnivå kan vi i det store og hele støtte.
Lekdommerelementet står sterkt i Norge og bidrar til å sikre en demokratisk kontroll med rettsvesenet. Dette igjen til å øke tilliten til domstolene og den alminnelige oppfatning av at dommer er korrekte. Ileggelse av straff er alvorlig og prosessen må være forsvarlig.
Sett i lys av dette mener vi at Domstolsadministrasjonens forslag på enkelte områder på tingrettsnivå, er betenkelig og problematisk. Særlig sett i lys av den nå vedtatte smittevernveilederen for domstolene og de vedtatte midlertidige regler om økt adgang til å avholde fjernmøter. Dette burde gjøre det unødvendig å vedta endringer i prosesslovene på tingrettsnivå som foreslått.
I tillegg til muligheten for fjernmøter og tilpasninger til smittevernveilederen kan det med enkle grep monteres plastvegger mellom dommerplassene slik det er gjort i en rekke butikker eller domstolene kan leie større møtelokaler i de mange tomme hotellene.
Vi er bekymret for hvordan forslagene fra Domstoladministrasjonen oppfattes utad, kort tid etter at juryen ble avskaffet i Norge. Eventuelle økte restanser i Domstolene som følge av covid-19-utbruddet, og som vedvarer over noe tid, kan mer forsvarlig avhjelpes fremover med økte ressurser til ansettelse av konstituerte dommere for å bygge ned restanser. Rettssikkerhet koster, og flere av forslagene på tingrettsnivå synes i dag å være unødvendige tiltak, og vi er redd de vil svekke den tilliten til domstolene som vi er avhengige av å ha i en rettsstat.
2.1 Forslag til unntak fra krav om meddommere i tingretten – Notatets pkt. 4 – Lovutkastet § 2
Vi kan ikke støtte forslaget om at rett skal kunne settes uten meddommere i straffesaker, selv om dette krever aktørenes samtykke. Lekdommerelementet står sterkt i Norge og bidrar til å sikre en demokratisk kontroll med rettsvesenet. Dette igjen bidrar til tilliten til domstolene og den alminnelige oppfatning av at straffedommer er korrekte. Ileggelse av straff er alvorlig, og prosessen må være forsvarlig og tillitsvekkende. Avgjørelsen som treffes skal kunne stå seg over tid.
Det forhold at vi i dag har adgang til å sette rett uten meddommere i foreleggsaker, kan ikke brukes som argument for å utelate meddommere i vanlige straffesaker. I saker hvor tiltalte risikerer fengsel, samfunnsstraff eller andre alvorlige straffereaksjoner er det viktig for legitimiteten til dommen at lekdommere har deltatt.
Vi har i Norge ikke tradisjon for at tiltalte skal kunne samtykke seg bort fra viktige rettssikkerhetsgarantier, og vi frykter at tiltalte i prosessen med å innhente samtykke vil bli utsatt for et press og kanskje motiveres av et håp om mildere straff ved å samtykke.
Vi frykter at tilliten til straffedommer avsagt uten meddommere vil bli svekket, og at vi vil se en økt andel anker der straffedommer er avgjort av fagdommer alene. Vår erfaring er at samarbeidet med meddommere er viktig og nyttig i straffesaker uavhengig av om tiltalte tilstår eller ikke.
Med dagens smittevernveileder og dagens muligheter for fjernmøter kan vi heller ikke se at det er behov for et slikt lovforslag.
2.2 Forslag til utvidelse av øvre strafferamme for tilståelsespådømmelse – Notatets pkt. 5 – Lovutkastet § 4
En tilståelsespådømmelse innebærer at tingretten kan avsi dom på etterforskningsstadiet og uten tiltalebeslutning. Pådømmelse skjer som den klare hovedregel uten umiddelbar bevisførsel og retten får ikke høre vitneforklaringer. Det deltar heller ikke meddommere, og tingrettsdommere avgjør saken alene. Dommeren får kun tilgang til de skriftlige bevisene, politiavhør etc. Dommeren får tilgang til straffesaksdokumentene forut for rettsmøtet og rettsmøtet avvikles vanligvis på kort tid, vanligvis i underkant av en time.
Straffeprosessloven § 248 regulerer adgangen til tilståelsespådømmelse. Nettopp fordi en del av de straffeprosessuelle grunnprinsippene er satt til side ved en tilståelsespådømmelse er denne prosessformen forbehold de mindre alvorlige lovbrudd, jf. dagens krav om øvre strafferamme på 10 år. Domstoladministrasjonen foreslår nå å utvide domstolens adgang til tilståelsespådømmelse ved å fjerne den øvre strafferammen på 10 år.
Vi synes forslaget er betenkelig og kan heller ikke se at det er nødvendig i dagens situasjon. Det er relativt få saker som har en øvre strafferamme på mer enn 10 år. Vi mener at nettopp disse alvorlige sakene må prioriteres avholdt på ordinært vis selv om siktede har tilstått, slik at saken får en forsvarlig behandling med tiltalebeslutning, deltakelse av meddommere og vitneførsel i retten. Selv om siktede har erkjent straffeskyld, kan det ha stor betydning for både siktede og fornærmede at saken behandles på en grundig måte. Straffutmålingen er ofte skjønnsmessig og lekdommerne har her en viktig rolle. Kravet om samtykke og dommerens vurdering av forsvarlighet endrer ikke på dette.
I Norge har vi ikke tradisjon for at siktede kan samtykke seg vekk fra helt grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Det vises også til at dagens situasjon hvor de teknologiske mulighetene gjør at meddommere om nødvendig kan delta via videolink i disse alvorlige sakene. Straffesakene med strafferamme over 10 år er uansett i et mindretall og bør prioriteres til domstolens største saler.
2.3 Forslag om henvisning av sivile krav til Kontoret for voldsoffererstatning – Notatet pkt 6
Vi har ingen merknader til notatets pkt. 6 pr nå og det er heller ikke fremmet et konkret lovforslag.
2.4 Endring i regler om meddommerutvalg – Notatet pkt 8
Vi synes forslagene i pkt. 8 er fornuftige i dagens situasjon og lite betenkelige.
Trondheim, 30.04.2020
Magnhild Børsting Røe
tingrettsdommer og tillitsvalgt