Høringssvar fra Sør-Trøndelag tingrett og Fosen tingrett
Jeg viser til forslag til midlertidige endringer i prosessregelverket av 22.04.2020 med høringsfrist 30.04.2020, inkl. tilleggsnotat m.v. av 27.04.2020.
Det er viktig at regelverket utvikles slik at domstolenes virksomhet sikres på en måte som ivaretar god rettssikkerhet og god forvaltning av domstolene.
Overføring av saker mellom sideordnede domstoler
Vi mener forslaget om at lagmannsrettene kan overføre saker mellom ulike tingretter ikke bør vedtas.
Det er behov for fleksibilitet mellom domstoler, også dersom enkeltdomstoler skulle få så store problemer at de ikke greier å forvalte porteføljen sin på tilfredsstillende måte. Det er imidlertid lite naturlig at lagmannsrettene skal gis myndighet til å overføre saker mellom tingretter i slike tilfeller, bl. a. fordi de neppe har gode forutsetninger for å vurdere belastnings- og ressurssituasjonen i de ulike tingrettene. Lagmannsrettene har heller ikke oversikt over hvilke omdisponeringer som bør gjøres i tingrettene, verken på kort eller lang sikt.
Det er de involverte domstolerne som er nærmest til å vurdere de administrative og personellmessige konsekvenser av den slik overføring, herunder konsekvenser for avviklingen av øvrig portefølje. Omfordeling av saker i tilfeller som forslaget omhandler vil kunne være svært belastende for den domstolen som får saker tilført og må håndteres i et mer helhetlig perspektiv.
Beslutningen det her er foreslått å gi lagmannsrettene over tingrettene er et uheldig inngrep i tingrettenes selvstyre og daglige drift som det ikke er grunnlag for. Spesielt problematisk er det at forslaget legger opp til at overføring ikke krever samtykke hos mottagende domstol.
I praksis er det mitt inntrykk at tingrettene har tradisjon for å stille opp for hverandre ved forespørsel. De eksisterende hjemlene i domstolloven § 19 (2) og § 38 gir sammen med § 44 (2) om å sette rett utenfor egen rettskrets de nødvendige virkemidler for å løse utfordringer som evt. måtte oppstå knyttet til den problemstillingen forslaget tar opp.
Saksbehandlingsmessig vil det være lite å spare på forslaget, ettersom det er naturlig at lagmannsretten må innhente både domstolenes og partenes syn før det treffes en beslutning.
Det er altså ikke behov for den foreslåtte reguleringen om overføring av saker mellom tingretter og forslaget er heller ikke hensiktsmessig for å løse de utfordringer som er problematisert.
Det er et stort behov for vedtagelse og snarlig iverksettelse av dette forslaget.
I dagens situasjon er det ekstra viktig å legge til rette for tidsmessige og praktikable regler om forkynnelse. Forslagene om elektronisk forkynnelse og forkynnelse pr. telefon imøtekommer behovet på en betryggende måte, og tiltres.
Det skal bemerkes at det er kan være behov for å presisere at hjemlene også gis anvendelse for stevnevitnet, slik at også innkallinger til rettsmøter kan tilrettelegges for dagens situasjon.
Vi støtter forlaget om forlengelse av funksjonstiden for meddommerutvalgene.
Meddommerne er i det store og hele helt avgjørende for avviklingen av de fleste straffesaker. Det er derfor viktig at meddommerne er tilgjengelige for domstolene. I den situasjonen samfunnet er i støttes forslaget om å forlenge gjeldende meddommerutvalg innenfor de rammene som er skissert. På samme måte er det viktig å kunne tilkalle meddommere ved forfall fra åtte virkedager forut for rettsmøte. Disse forslagene fremstår som nokså ukontroversielle.
Straffesaker uten meddommere etter partenes ønske
Vi støtter forslaget om en midlertidig endring som foreslått.
Legdommerinnslaget er grunnleggende i den norske strafferettspleien, og slik skal det fortsatt være. Fra vårt ståsted har vi likevel ikke innvendinger til at hovedforhandling i tingretten midlertidig skal kunne avholdes uten meddommere i de tilfellene hvor dette er basert på partenes informerte ønske, og som retten vurderer som ubetenkelig. Det er noe uklart hvor praktisk bestemmelsen vil være, især med gode muligheter for å gjennomføre hovedforhandlinger virtuelt. Vi mener likevel i utgangspunktet at tiltalte bør ha anledning til å gi avkall på retten til legdommere i straffesaker selv om det, i all efall et stykke p åvei, kan oppfattes som noe prinsipielt nytt.
Videre behandling der en meddommer faller fra i løpet av saken
Vi støtter også forslaget om en midlertidig regelendring slik at en hovedforhandling i tingretten kan fortsette uten meddommere i tråd med forslaget over, dvs. etter partenes ønske og hvor retten finner det forsvarlig.
Forslaget har mye til felles med forslaget om å sette rett i straffesaker uten meddommere etter partenes ønske som er omtalt over. Det er også et forsvarlig forslag at en sak kan fortsette med en av meddommerne dersom den andre blir syk. Dette er jo en situasjon hvor det uansett foreligger flertall for domfellelse selv om den meddommeren som får fravær skulle stemme for frifinnelse.
Fjerning av strafferamme som skranke for tilståelsesdom
Vi slutter oss videre til forslaget om at adgangen til tilståelsespådømmelse midlertidig utvides ved at kravet på ti års strafferamme oppheves.
Strafferammen som sådan gir i begrenset grad føringer på betenkeligheten og bevisbildet kan også i disse sakene være så entydig at hensynet til tiltaklte og evt. aktuelle fornærmede gir grunn til at saken bør kunne avgjøres på en forenklet måte. På samme måte som forslaget om å gjennomføre straffesak uten meddommere krever også dette forslaget siktedes eget samtykke til slik gjennomføring i tillegg til at retten ikke finner slik pådømmelse betenkelig.
Sorenskriver Sør-Trøndelag tingrett – Sorenskriver Fosen tingrett
Jeg viser til forslag til midlertidige endringer i prosessregelverket av 22.04.2020 med høringsfrist 30.04.2020, inkl. tilleggsnotat m.v. av 27.04.2020.
Det er viktig at regelverket utvikles slik at domstolenes virksomhet sikres på en måte som ivaretar god rettssikkerhet og god forvaltning av domstolene.
Overføring av saker mellom sideordnede domstoler
Vi mener forslaget om at lagmannsrettene kan overføre saker mellom ulike tingretter ikke bør vedtas.
Det er behov for fleksibilitet mellom domstoler, også dersom enkeltdomstoler skulle få så store problemer at de ikke greier å forvalte porteføljen sin på tilfredsstillende måte. Det er imidlertid lite naturlig at lagmannsrettene skal gis myndighet til å overføre saker mellom tingretter i slike tilfeller, bl. a. fordi de neppe har gode forutsetninger for å vurdere belastnings- og ressurssituasjonen i de ulike tingrettene. Lagmannsrettene har heller ikke oversikt over hvilke omdisponeringer som bør gjøres i tingrettene, verken på kort eller lang sikt.
Det er de involverte domstolerne som er nærmest til å vurdere de administrative og personellmessige konsekvenser av den slik overføring, herunder konsekvenser for avviklingen av øvrig portefølje. Omfordeling av saker i tilfeller som forslaget omhandler vil kunne være svært belastende for den domstolen som får saker tilført og må håndteres i et mer helhetlig perspektiv.
Beslutningen det her er foreslått å gi lagmannsrettene over tingrettene er et uheldig inngrep i tingrettenes selvstyre og daglige drift som det ikke er grunnlag for. Spesielt problematisk er det at forslaget legger opp til at overføring ikke krever samtykke hos mottagende domstol.
I praksis er det mitt inntrykk at tingrettene har tradisjon for å stille opp for hverandre ved forespørsel. De eksisterende hjemlene i domstolloven § 19 (2) og § 38 gir sammen med § 44 (2) om å sette rett utenfor egen rettskrets de nødvendige virkemidler for å løse utfordringer som evt. måtte oppstå knyttet til den problemstillingen forslaget tar opp.
Saksbehandlingsmessig vil det være lite å spare på forslaget, ettersom det er naturlig at lagmannsretten må innhente både domstolenes og partenes syn før det treffes en beslutning.
Det er altså ikke behov for den foreslåtte reguleringen om overføring av saker mellom tingretter og forslaget er heller ikke hensiktsmessig for å løse de utfordringer som er problematisert.
Det er et stort behov for vedtagelse og snarlig iverksettelse av dette forslaget.
I dagens situasjon er det ekstra viktig å legge til rette for tidsmessige og praktikable regler om forkynnelse. Forslagene om elektronisk forkynnelse og forkynnelse pr. telefon imøtekommer behovet på en betryggende måte, og tiltres.
Det skal bemerkes at det er kan være behov for å presisere at hjemlene også gis anvendelse for stevnevitnet, slik at også innkallinger til rettsmøter kan tilrettelegges for dagens situasjon.
Vi støtter forlaget om forlengelse av funksjonstiden for meddommerutvalgene.
Meddommerne er i det store og hele helt avgjørende for avviklingen av de fleste straffesaker. Det er derfor viktig at meddommerne er tilgjengelige for domstolene. I den situasjonen samfunnet er i støttes forslaget om å forlenge gjeldende meddommerutvalg innenfor de rammene som er skissert. På samme måte er det viktig å kunne tilkalle meddommere ved forfall fra åtte virkedager forut for rettsmøte. Disse forslagene fremstår som nokså ukontroversielle.
Straffesaker uten meddommere etter partenes ønske
Vi støtter forslaget om en midlertidig endring som foreslått.
Legdommerinnslaget er grunnleggende i den norske strafferettspleien, og slik skal det fortsatt være. Fra vårt ståsted har vi likevel ikke innvendinger til at hovedforhandling i tingretten midlertidig skal kunne avholdes uten meddommere i de tilfellene hvor dette er basert på partenes informerte ønske, og som retten vurderer som ubetenkelig. Det er noe uklart hvor praktisk bestemmelsen vil være, især med gode muligheter for å gjennomføre hovedforhandlinger virtuelt. Vi mener likevel i utgangspunktet at tiltalte bør ha anledning til å gi avkall på retten til legdommere i straffesaker selv om det, i all efall et stykke p åvei, kan oppfattes som noe prinsipielt nytt.
Videre behandling der en meddommer faller fra i løpet av saken
Vi støtter også forslaget om en midlertidig regelendring slik at en hovedforhandling i tingretten kan fortsette uten meddommere i tråd med forslaget over, dvs. etter partenes ønske og hvor retten finner det forsvarlig.
Forslaget har mye til felles med forslaget om å sette rett i straffesaker uten meddommere etter partenes ønske som er omtalt over. Det er også et forsvarlig forslag at en sak kan fortsette med en av meddommerne dersom den andre blir syk. Dette er jo en situasjon hvor det uansett foreligger flertall for domfellelse selv om den meddommeren som får fravær skulle stemme for frifinnelse.
Fjerning av strafferamme som skranke for tilståelsesdom
Vi slutter oss videre til forslaget om at adgangen til tilståelsespådømmelse midlertidig utvides ved at kravet på ti års strafferamme oppheves.
Strafferammen som sådan gir i begrenset grad føringer på betenkeligheten og bevisbildet kan også i disse sakene være så entydig at hensynet til tiltaklte og evt. aktuelle fornærmede gir grunn til at saken bør kunne avgjøres på en forenklet måte. På samme måte som forslaget om å gjennomføre straffesak uten meddommere krever også dette forslaget siktedes eget samtykke til slik gjennomføring i tillegg til at retten ikke finner slik pådømmelse betenkelig.
Sorenskriver Sør-Trøndelag tingrett – Sorenskriver Fosen tingrett