Helsedirektoratets høringssvar - forslag til endring i helsepersonelloven § 34 og ny § 34a - melding om helsesvekkelse av betydning for trafikksikkerhet
Helsedirektoratet viser til ovennevnte høring.
På generelt grunnlag er Helsedirektoratet positive til tiltak som kan bidra til færre skader og ulykker. Helsedirektoratet støtter forslagene om at leger, psykologer og optikere får en utvidet plikt og i noen tilfeller rett til å melde fra til offentlige myndigheter dersom pasient ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, når helsetilstanden er eller kan være av fare for trafikksikkerheten. Vi er enig i at hensynene til både pasientens egen, og ikke minst andres sikkerhet taler for at det bør gis bestemmelser som unntar helsepersonell fra taushetsplikten, for å bidra til at ulykker eller farlige situasjoner unngås.
Helsedirektoratet har følgende innspill:
Helsepersonelloven § 34
Vi støtter endringen av helsepersonelloven § 34. Plikten til å informere pasienten om at helsekravene ikke er oppfylt og at det er forbudt å føre motorvogn så lenge svekkelsen varer, er i tråd med gjeldende praksis og Helsedirektoratets førerkortveileder.
Det kan vurderes om det skal tas inn en tilsvarende setning som i forslaget til ny § 34 a: "Pasienten skal få beskjed om at melding er gitt ", slik at informasjonsplikt til pasienten fremgår av loven for begge bestemmelsene. Dette bør i så fall komme i tillegg til forslaget om å forskriftsfeste at kopi av melding om ikke oppfylte helsekrav skal sendes til førerkortinnehaver, jf. forskriften § 2 fjerde ledd siste punktum.
Helsepersonelloven § 34 a
Forslaget innebærer at det innføres en meldeadgang for lege, psykolog og optiker " når det er grunn til å tro at en pasients helsesvekkelse kan føre til skade på person ved at pasienten fører skinnegående kjøretøy eller fartøy på sjøen, eller ved at pasienten utfører tjeneste som los ".
Vi ser at det i enkelte tilfelle kan være behov for en meldeadgang der yrkesgrupper på grunn av helsesvekkelse kan utsette et stort antall mennesker for alvorlig skade, uten at tilfellet dekkes av taushetsfritaket på nødrettslig grunnlag etter helsepersonelloven § 23 nr. 4. Forslaget åpner imidlertid for ulik behandling av pasienter, avhengig av det enkelte helsepersonells vurdering og kjennskap til pasienten. I vurderingen av om helsepersonell kan sende melding til andre offentlige myndigheter for å ivareta trafikksikkerheten er det viktig at taushetsplikt bestemmelsene ivaretas så langt det er mulig i avveiningen av om melding kan gis og innholdet i meldingen. Taushetsplikten ivaretar blant annet pasienter sin tillit til helsetjenesten. En uthuling av taushetspliktbestemmelsene kan blant annet ha som en uheldig effekt at personer ikke oppsøker helsetjenesten i situasjoner hvor de har behov for dette av frykt for at personopplysninger kommer på avveie, eller at det vil ha konsekvenser for personen sitt liv for øvrig, for eksempel arbeidsliv.
Det presiseres i høringsnotatet at det ikke forventes at helsepersonellet som gis meldeadgang, skal være kjent med helsekravene som gjelder for de aktuelle yrkesgruppene. Det vil heller ikke være en plikt til å gjøre seg kjent med pasientens yrke, eller for pasienten til å opplyse om at man har et yrke som omfattes av meldeadgangen. Det bør derfor vurderes om det skal tas inn i de respektive forskriftene at pasienter som fører skinnegående kjøretøy eller fartøy på sjøen eller utfører tjeneste som los, ved undersøkelse har plikt til å informere lege, psykolog og optiker om det i yrket er krav til helseerklæring.
Kriteriet " kan føre til skade på person " åpner for å utlevere taushetsbelagte opplysninger, selv ved risiko for mindre skade. Det bør være en forutsetning at det som et minimum kreves at lege, psykolog eller optiker vurderer at helsesvekkelsen kan føre til " alvorlig skade på person ". " Grunn til å tro " er heller ikke et entydig begrep i lovgivningen. På enkelte områder, som ved melding til barnevernet, skal det lite til for å utløse meldeplikt etter helsepersonelloven § 33, mens " grunn til å tro " på andre områder vil kreve konkrete holdepunkter, som forutsatt her.
Helsedirektoratet viser til ovennevnte høring.
På generelt grunnlag er Helsedirektoratet positive til tiltak som kan bidra til færre skader og ulykker. Helsedirektoratet støtter forslagene om at leger, psykologer og optikere får en utvidet plikt og i noen tilfeller rett til å melde fra til offentlige myndigheter dersom pasient ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, når helsetilstanden er eller kan være av fare for trafikksikkerheten. Vi er enig i at hensynene til både pasientens egen, og ikke minst andres sikkerhet taler for at det bør gis bestemmelser som unntar helsepersonell fra taushetsplikten, for å bidra til at ulykker eller farlige situasjoner unngås.
Helsedirektoratet har følgende innspill:
Helsepersonelloven § 34
Vi støtter endringen av helsepersonelloven § 34. Plikten til å informere pasienten om at helsekravene ikke er oppfylt og at det er forbudt å føre motorvogn så lenge svekkelsen varer, er i tråd med gjeldende praksis og Helsedirektoratets førerkortveileder.
Det kan vurderes om det skal tas inn en tilsvarende setning som i forslaget til ny § 34 a: "Pasienten skal få beskjed om at melding er gitt ", slik at informasjonsplikt til pasienten fremgår av loven for begge bestemmelsene. Dette bør i så fall komme i tillegg til forslaget om å forskriftsfeste at kopi av melding om ikke oppfylte helsekrav skal sendes til førerkortinnehaver, jf. forskriften § 2 fjerde ledd siste punktum.
Helsepersonelloven § 34 a
Forslaget innebærer at det innføres en meldeadgang for lege, psykolog og optiker " når det er grunn til å tro at en pasients helsesvekkelse kan føre til skade på person ved at pasienten fører skinnegående kjøretøy eller fartøy på sjøen, eller ved at pasienten utfører tjeneste som los ".
Vi ser at det i enkelte tilfelle kan være behov for en meldeadgang der yrkesgrupper på grunn av helsesvekkelse kan utsette et stort antall mennesker for alvorlig skade, uten at tilfellet dekkes av taushetsfritaket på nødrettslig grunnlag etter helsepersonelloven § 23 nr. 4. Forslaget åpner imidlertid for ulik behandling av pasienter, avhengig av det enkelte helsepersonells vurdering og kjennskap til pasienten. I vurderingen av om helsepersonell kan sende melding til andre offentlige myndigheter for å ivareta trafikksikkerheten er det viktig at taushetsplikt bestemmelsene ivaretas så langt det er mulig i avveiningen av om melding kan gis og innholdet i meldingen. Taushetsplikten ivaretar blant annet pasienter sin tillit til helsetjenesten. En uthuling av taushetspliktbestemmelsene kan blant annet ha som en uheldig effekt at personer ikke oppsøker helsetjenesten i situasjoner hvor de har behov for dette av frykt for at personopplysninger kommer på avveie, eller at det vil ha konsekvenser for personen sitt liv for øvrig, for eksempel arbeidsliv.
Det presiseres i høringsnotatet at det ikke forventes at helsepersonellet som gis meldeadgang, skal være kjent med helsekravene som gjelder for de aktuelle yrkesgruppene. Det vil heller ikke være en plikt til å gjøre seg kjent med pasientens yrke, eller for pasienten til å opplyse om at man har et yrke som omfattes av meldeadgangen. Det bør derfor vurderes om det skal tas inn i de respektive forskriftene at pasienter som fører skinnegående kjøretøy eller fartøy på sjøen eller utfører tjeneste som los, ved undersøkelse har plikt til å informere lege, psykolog og optiker om det i yrket er krav til helseerklæring.
Kriteriet " kan føre til skade på person " åpner for å utlevere taushetsbelagte opplysninger, selv ved risiko for mindre skade. Det bør være en forutsetning at det som et minimum kreves at lege, psykolog eller optiker vurderer at helsesvekkelsen kan føre til " alvorlig skade på person ". " Grunn til å tro " er heller ikke et entydig begrep i lovgivningen. På enkelte områder, som ved melding til barnevernet, skal det lite til for å utløse meldeplikt etter helsepersonelloven § 33, mens " grunn til å tro " på andre områder vil kreve konkrete holdepunkter, som forutsatt her.
Forskrift om melding ved helsesvekkelse av betydning for trafikksikkerhet
Kapittel 1. Plikt til å melde
§ 1 . Flysertifikat og flygeledere
I motsetning til § 2 sier denne bestemmelsen ikke noe om varighet av helsesvekkelsen for å utløse meldeplikt. Det kunne gjerne vært presisert i forskriften.
§ 2. Førerkort for motorvogn
Helsedirektoratet støtter endringen i § 2 fjerde ledd (dagens forskrift § 2 nr. 3). En presisering av at meldeplikten gjelder ved helsesvekkelse som vil vare mer enn 6 måneder, vil være i tråd med gjeldende praksis. Formuleringen vil også samsvare med § 2 tredje ledd (dagens forskrift § 2 nr. 2), som gir plikt til å informere pasienten om at vedkommende ifølge vegtrafikkloven § 21 ikke har lov til å føre motorvogn dersom helsesvekkelsen "ikke vil vare utover 6 måneder" (såkalt "muntlig kjøreforbud").
Etter fjerde ledd utløses meldeplikt til fylkesmannen "Dersom lege psykologen eller optikeren finner at innehaveren av førerkort har en varig helsesvekkelse som gjøre det uforsvarlig at innehaveren fortsetter å kjøre motorvogn i de(n) klasse(r) førerkortet gjelder for, eller har en midlertidig helsesvekkelse som medfører dette for en periode av mer enn 6 måneder". Helsedirektoratet har lagt til grunn at "finner" i denne konteksten krever sannsynlighetsovervekt.
Helsepersonellets vurdering vil ofte være basert delvis på konkrete funn og dels på andre opplysninger som blant annet kan fremkomme gjennom anamnese og komparentopplysninger. Siden det brukes ulike begreper både i §§ 34 og 34 a og i forskriften, kunne det vært ønskelig at det gikk klart frem av forskriften hva som kreves for å utløse meldeplikt.
Etter helsepersonelloven § 34 utløses meldeplikten dersom pasientens helsetilstand "antas" ikke å være kortvarig. Også for å vurdere "muntlig kjøreforbud" brukes forskjellige begreper i § 34 og forskriften. Dette bør vurderes ved den varslede gjennomgangen av meldeplikten på et senere tidspunkt.
Melding til fylkesmannen skal etter siste ledd inneholde "en vurdering av om førerkortet bør inndras helt eller delvis, opplysninger om helsekrav som ikke anses oppfylt og eventuelle andre opplysninger som kan belyse forholdet". Det bør vurderes å presisere at det bare er opplysninger som er nødvendige som kan utleveres til fylkesmannen. Dette samsvarer med § 3 første ledd om at fylkesmannen skal "innhente nødvendige opplysninger for å vurdere om førerkort bør inndras helt eller delvis, jf. § 2 tredje ledd".
§ 3. Fylkesmannens plikter
Det henvises i § 3 første ledd til § 2 tredje ledd. Vi legger til grunn at det er en feilskrift, og at det skal henvises til § 2 fjerde ledd.
Kapittel 2. Adgang til å melde
§ 6. Hvem melding kan gis til og meldingens innhold
Etter høringsforslaget skal melding etter § 34 a gis til fylkesmannen, som i så fall skal tilgjengeliggjøre opplysningene for aktuell instans. Helsedirektoratet anser at dette ikke vil være hensiktsmessig. Fylkesmannen har ingen rolle i forvaltning av helsekravene for de aktuelle yrkesgruppene og har ingen sanksjonsmuligheter ved ikke oppfylte helsekrav. Fylkesmannen vil bare bli et forsinkende mellomledd. Meldeadgangen omtales i høringsnotatet som en sikkerhetsventil. Det må da være viktig at meldinger kom frem til rett instans så raskt som mulig.
Forslaget vil også innebære at taushetsbelagte helseopplysninger formidles til et organ som ikke har bruk for dem. Det stilles spørsmål til om dette er i tråd med dataminimeringsprinsippet og formålet om at slike opplysninger ikke skal spres mer enn nødvendig, jf. GDPR og personopplysningsloven. Det er også usikkerhet knyttet til hvilken rolle fylkesmannen vil ha i førerkortsaker fremover.
Vi foreslår at § 6 første ledd angir at melding skal sendes til de instansene som er omtalt i første ledd annet punktum og at § 6 første ledd første punktum og annet ledd strykes.
I siste ledd bør det vurderes å presisere at det bare er opplysninger som er nødvendige som skal sendes til de instansene som er omtalt i første ledd.
§ 1 . Flysertifikat og flygeledere
I motsetning til § 2 sier denne bestemmelsen ikke noe om varighet av helsesvekkelsen for å utløse meldeplikt. Det kunne gjerne vært presisert i forskriften.
§ 2. Førerkort for motorvogn
Helsedirektoratet støtter endringen i § 2 fjerde ledd (dagens forskrift § 2 nr. 3). En presisering av at meldeplikten gjelder ved helsesvekkelse som vil vare mer enn 6 måneder, vil være i tråd med gjeldende praksis. Formuleringen vil også samsvare med § 2 tredje ledd (dagens forskrift § 2 nr. 2), som gir plikt til å informere pasienten om at vedkommende ifølge vegtrafikkloven § 21 ikke har lov til å føre motorvogn dersom helsesvekkelsen "ikke vil vare utover 6 måneder" (såkalt "muntlig kjøreforbud").
Etter fjerde ledd utløses meldeplikt til fylkesmannen "Dersom lege psykologen eller optikeren finner at innehaveren av førerkort har en varig helsesvekkelse som gjøre det uforsvarlig at innehaveren fortsetter å kjøre motorvogn i de(n) klasse(r) førerkortet gjelder for, eller har en midlertidig helsesvekkelse som medfører dette for en periode av mer enn 6 måneder". Helsedirektoratet har lagt til grunn at "finner" i denne konteksten krever sannsynlighetsovervekt.
Helsepersonellets vurdering vil ofte være basert delvis på konkrete funn og dels på andre opplysninger som blant annet kan fremkomme gjennom anamnese og komparentopplysninger. Siden det brukes ulike begreper både i §§ 34 og 34 a og i forskriften, kunne det vært ønskelig at det gikk klart frem av forskriften hva som kreves for å utløse meldeplikt.
Etter helsepersonelloven § 34 utløses meldeplikten dersom pasientens helsetilstand "antas" ikke å være kortvarig. Også for å vurdere "muntlig kjøreforbud" brukes forskjellige begreper i § 34 og forskriften. Dette bør vurderes ved den varslede gjennomgangen av meldeplikten på et senere tidspunkt.
Melding til fylkesmannen skal etter siste ledd inneholde "en vurdering av om førerkortet bør inndras helt eller delvis, opplysninger om helsekrav som ikke anses oppfylt og eventuelle andre opplysninger som kan belyse forholdet". Det bør vurderes å presisere at det bare er opplysninger som er nødvendige som kan utleveres til fylkesmannen. Dette samsvarer med § 3 første ledd om at fylkesmannen skal "innhente nødvendige opplysninger for å vurdere om førerkort bør inndras helt eller delvis, jf. § 2 tredje ledd".
§ 3. Fylkesmannens plikter
Det henvises i § 3 første ledd til § 2 tredje ledd. Vi legger til grunn at det er en feilskrift, og at det skal henvises til § 2 fjerde ledd.
Kapittel 2. Adgang til å melde
§ 6. Hvem melding kan gis til og meldingens innhold
Etter høringsforslaget skal melding etter § 34 a gis til fylkesmannen, som i så fall skal tilgjengeliggjøre opplysningene for aktuell instans. Helsedirektoratet anser at dette ikke vil være hensiktsmessig. Fylkesmannen har ingen rolle i forvaltning av helsekravene for de aktuelle yrkesgruppene og har ingen sanksjonsmuligheter ved ikke oppfylte helsekrav. Fylkesmannen vil bare bli et forsinkende mellomledd. Meldeadgangen omtales i høringsnotatet som en sikkerhetsventil. Det må da være viktig at meldinger kom frem til rett instans så raskt som mulig.
Forslaget vil også innebære at taushetsbelagte helseopplysninger formidles til et organ som ikke har bruk for dem. Det stilles spørsmål til om dette er i tråd med dataminimeringsprinsippet og formålet om at slike opplysninger ikke skal spres mer enn nødvendig, jf. GDPR og personopplysningsloven. Det er også usikkerhet knyttet til hvilken rolle fylkesmannen vil ha i førerkortsaker fremover.
Vi foreslår at § 6 første ledd angir at melding skal sendes til de instansene som er omtalt i første ledd annet punktum og at § 6 første ledd første punktum og annet ledd strykes.
I siste ledd bør det vurderes å presisere at det bare er opplysninger som er nødvendige som skal sendes til de instansene som er omtalt i første ledd.