Har skrevet et høringssvar som ligger vedlagt. Filen lot seg ikke laste opp.
Astrid Grendstad mobil 94842415
Høringssvar ang. endringer i Lov om inkasso som følge av koronakrisen.
Forslaget som er ute på høring har en del bra forslag, og noen som ikke er gode nok.
1. Små krav under 100,- kr i helsevesenet som skyldes f. eks. blodprøver som fastlege har beordret hjemmesykepleien å ta hjemme hos bruker. Disse koster rundt 57,- kr pr stk. Da fastlegene oftest har satt bort arbeidet med innkreving av faktura til inkassobyrå, så mottar bruker etter en tid faktura per. blodprøve per. gang (eks. en blodprøve per uke). Brukere som tar blodprøver ukentlig mottar ikke samleregning fra fastlege, og dette kan heller ikke tilbys fra fastlege pga systemet omkring innkreving av fakturabeløp. Det som er enda mer utfordrende for bruker er at 10 dager fra faktura sendes ut til den når bruker ofte overskrives i dag med mindre dager med postgang i Norge. Dessuten har ikke alle borgere tilgang på digitale tjenester. Da har det kommet på 300,- kr i henhold til forslag om lett salær første gang. Betales ikke regninga etter 28 dager på kommer det et tillegg på 700,- kr etter forslaget. Dermed kan sluttbeløpet bli mer enn 1000,- kr. Mange slike ukentlige fakturaer over småbeløp fører til at brukere kun med lett salær 300,- kr som i forslaget, bli mer enn 1200,- kr om de ikke blir betalt i tide. Hjemmesykepleiere har ikke med seg utstyr for å kunne ta mot betaling av brukere der og da.
Salærene er fortsatt for høye i forslaget som er lagt fram for små beløp. Her trengs samarbeid med andre departement for å løse det med denne type fakturaer på en bedre måte. Det må bli regulert at bruker skal kunne motta en samleregning måtelig i helsevesenet for små beløp som skyldes blodprøver som må bli tatt for å kontrollere medisiner og sykdommer. Forslaget er for dårlig slik det er lagt fram.
2. Namsmann og utleggsforretninger:
Det er et salær på 2000,- kr. Finland har til sammenligning 10 euro, og da ikke salær på skattegjeld og offentlige krav.
Forslaget på salær i høringsdokumentet er ikke godt nok, og må bli vesentlig lavere, og slik at salær på skattegjeld og offentlige krav blir fjernet, på samme måte som i Finland.
3. Namsmannen sitt eget høringssvar nevner dette med å hente seg inn igjen om en havner i det økonomiske uføret er meget vanskelig i Norge. Dette skyldes flere ting, og bør nå med så høy arbeidsledighet like mye som alle de andre før koronakrisen var i samme situasjon, har det utfordrende. For det om en er så heldig at en får tilbud om gjeldsordning, noe som er meget vanskelig i Norge pga de mange ulike kravene som må oppfylles, er det ikke slik at en blir gjeldsfri allikevel. I tillegg har Norge 5 år på gjeldsordning, og etter dette 2 år med overvåking. Enda behøver ikke all gjeld å bli slettet, da om gjeld som ikke ble meldt under saksbehandling til gjeldsordning fortsatt lever sitt eget liv. Gjeldsordning kan en i Norge få en gang, og meget sjelden to ganger. En slettes ikke fra gjeldsregisteret heller nødvendigvis, nettopp pga denne gamle gjelda som ikke ble med. Denne ordningen er i dag altfor dårlig i Norge. Minner om at nabolandet Sverige har 2 år på gjeldsordning, og 6 mnd prøvetid. Da er en garantert gjeldsfri etterpå. Samme i Storbritannia.
Er du uten inntekt i Norge, altså lever på sosial stønad, kan du ikke tilbyes gjeldsordning. En har heller ikke rett på økonomisk veiledning i NAV. Dermed er det her nødvendig med samarbeid mellom departement for å lage bedre ordninger.
4. Ubetalte faktura som ikke blir betalt pga negativ spiral med for lite penger å betale for over tid. De får eier av gjeld tatt rettslig, og kravet består. Prosessen gjentas med jevne mellomrom, ikke bare blir beløpet større og større pga salær som kommer på, men gjelda slettes aldri. Dette selv om kravet er 20 år gammelt, og ikke er skattegjeld eller krav fra det offentlige. F. eks. kan dette gjelde krav om nettløsning. Fakturaer må ha en maks dato for når kravet slettes.
5. Inkassoselskapene må bli regulert slik at de ikke kan sende sms og e-poster på søndager og i høytider om krav. Det er forstyrrelse av helligdagsfreden.
Astrid Grendstad mobil 94842415
Høringssvar ang. endringer i Lov om inkasso som følge av koronakrisen.
Forslaget som er ute på høring har en del bra forslag, og noen som ikke er gode nok.
1. Små krav under 100,- kr i helsevesenet som skyldes f. eks. blodprøver som fastlege har beordret hjemmesykepleien å ta hjemme hos bruker. Disse koster rundt 57,- kr pr stk. Da fastlegene oftest har satt bort arbeidet med innkreving av faktura til inkassobyrå, så mottar bruker etter en tid faktura per. blodprøve per. gang (eks. en blodprøve per uke). Brukere som tar blodprøver ukentlig mottar ikke samleregning fra fastlege, og dette kan heller ikke tilbys fra fastlege pga systemet omkring innkreving av fakturabeløp. Det som er enda mer utfordrende for bruker er at 10 dager fra faktura sendes ut til den når bruker ofte overskrives i dag med mindre dager med postgang i Norge. Dessuten har ikke alle borgere tilgang på digitale tjenester. Da har det kommet på 300,- kr i henhold til forslag om lett salær første gang. Betales ikke regninga etter 28 dager på kommer det et tillegg på 700,- kr etter forslaget. Dermed kan sluttbeløpet bli mer enn 1000,- kr. Mange slike ukentlige fakturaer over småbeløp fører til at brukere kun med lett salær 300,- kr som i forslaget, bli mer enn 1200,- kr om de ikke blir betalt i tide. Hjemmesykepleiere har ikke med seg utstyr for å kunne ta mot betaling av brukere der og da.
Salærene er fortsatt for høye i forslaget som er lagt fram for små beløp. Her trengs samarbeid med andre departement for å løse det med denne type fakturaer på en bedre måte. Det må bli regulert at bruker skal kunne motta en samleregning måtelig i helsevesenet for små beløp som skyldes blodprøver som må bli tatt for å kontrollere medisiner og sykdommer. Forslaget er for dårlig slik det er lagt fram.
2. Namsmann og utleggsforretninger:
Det er et salær på 2000,- kr. Finland har til sammenligning 10 euro, og da ikke salær på skattegjeld og offentlige krav.
Forslaget på salær i høringsdokumentet er ikke godt nok, og må bli vesentlig lavere, og slik at salær på skattegjeld og offentlige krav blir fjernet, på samme måte som i Finland.
3. Namsmannen sitt eget høringssvar nevner dette med å hente seg inn igjen om en havner i det økonomiske uføret er meget vanskelig i Norge. Dette skyldes flere ting, og bør nå med så høy arbeidsledighet like mye som alle de andre før koronakrisen var i samme situasjon, har det utfordrende. For det om en er så heldig at en får tilbud om gjeldsordning, noe som er meget vanskelig i Norge pga de mange ulike kravene som må oppfylles, er det ikke slik at en blir gjeldsfri allikevel. I tillegg har Norge 5 år på gjeldsordning, og etter dette 2 år med overvåking. Enda behøver ikke all gjeld å bli slettet, da om gjeld som ikke ble meldt under saksbehandling til gjeldsordning fortsatt lever sitt eget liv. Gjeldsordning kan en i Norge få en gang, og meget sjelden to ganger. En slettes ikke fra gjeldsregisteret heller nødvendigvis, nettopp pga denne gamle gjelda som ikke ble med. Denne ordningen er i dag altfor dårlig i Norge. Minner om at nabolandet Sverige har 2 år på gjeldsordning, og 6 mnd prøvetid. Da er en garantert gjeldsfri etterpå. Samme i Storbritannia.
Er du uten inntekt i Norge, altså lever på sosial stønad, kan du ikke tilbyes gjeldsordning. En har heller ikke rett på økonomisk veiledning i NAV. Dermed er det her nødvendig med samarbeid mellom departement for å lage bedre ordninger.
4. Ubetalte faktura som ikke blir betalt pga negativ spiral med for lite penger å betale for over tid. De får eier av gjeld tatt rettslig, og kravet består. Prosessen gjentas med jevne mellomrom, ikke bare blir beløpet større og større pga salær som kommer på, men gjelda slettes aldri. Dette selv om kravet er 20 år gammelt, og ikke er skattegjeld eller krav fra det offentlige. F. eks. kan dette gjelde krav om nettløsning. Fakturaer må ha en maks dato for når kravet slettes.
5. Inkassoselskapene må bli regulert slik at de ikke kan sende sms og e-poster på søndager og i høytider om krav. Det er forstyrrelse av helligdagsfreden.