Regjeringen har som mål å sikre gode, brukervennlig tjenester til innbyggere, mest mulig effektiv ressursbruk og minst mulig byråkrati i offentlig forvaltning. Det er lagt til rette for at offentlige oppgaver og interne arbeidsprosesser i forvaltningen skal digitaliseres så langt det er mulig. Digitale selvbetjeningssystemer er ikke på samisk, og all kommunikasjon må foregå på norsk eller engelsk, da selvbetjeningssystemene ikke kjenner samiske bokstaver.
Kautokeino kommune kan ikke se at selvbetjeningsløsningene pr. i dag er til nytte for den samisktalende befolkning og digitaliseringen som er gjennomført til nå er av lav samfunnsmessig merverdi for den samiske befolkning. Hvis den samisktalende befolkningen skal ha nytte av disse selvbetjeningsløsninger, vil det være nødvendig at de er på samisk.
Det finnes nå digital- og selvbetjeningsløsninger for sykepenger og sykefraværsoppfølging. Målet med denne digitaliseringen er at det skal føre til frigjøring av ressurser og effektivisering av arbeidsprosesser. For Kautokeino kommune er det blitt dobbeltarbeid, da 97 % av befolkningen er samisktalende og ved selv levering av sykemelding må mange ha hjelp til å forstå hva som skal gjøres. Lav digital kompetanse er et tilleggsmoment som medfører ytterligere merarbeid for lokal kontoret.
Kautokeino kommune, som den største arbeidsgiver i kommunen, har ikke fått samme mulighet til å hente effektiviseringsgevinst av disse digitale selvbetjeningsløsninger da disse ikke er på samisk. I digital agenda (2015-2016) er en av hovedprioriteringene effektiv digitalisering av offentlig sektor, at kommunen bør benytte fellesløsninger for å dekke behovene, og at fellesløsninger skal benyttes til å lage effektive og brukervennlige digitale tjenester. Kautokeino kommune vil ikke kunne ha samme nytte av fellesløsninger, da disse ikke er på samisk. Kommunen vil dermed ikke ha samme mulighet til effektivisering av forvaltningen, og det vil således bli mer kostnadskrevende å forvalte en samisk kommune, som Kautokeino.
Kautokeino kommune som arbeidsgiver ser at sykefraværs selvbetjeningsløsningen, som kun er på norsk, har medført at kommunen ikke får alle refusjonskravene for sykepenger, da en stor del av de ansatte har samisk som førstespråk og systemet ikke er på samisk.
Kautokeino kommune mener at Stortinget/regjeringen ikke tar hensyn til at kommunen ikke har samme effektiviserings muligheter sammenlignet med norske kommuner. Kautokeino kommune mener også at det er på høy tid at den samiske befolkning får de samme selvbetjeningsløsningene som den norske befolkning, og minner om at samisk og norsk er likeverdige språk, samt at samisk og norsk er likestilte i forvaltningsområdet for samisk språk. Slik dagens løsninger er, har den samisktalende befolkning et dårligere tilbud enn norsk og engelsktalende.
Forslag til lovtekster:
Kautokeino kommune støtter forslag til endringene av Folketrygdloven §§ 8-4 andre ledd, 8-8, 8-9 fjerde ledd, 8-12 første ledd siste punktum, 8-55 første ledd bokstav c, 9-4, 9-11 andre og tredje ledd, 9-16 første ledd og 11 – 27 første ledd som foreslått.
Kautokeino kommune støtter også forslaget om endring av Ftl. 8-7 femte ledd, om oppheving av unntaket om krav til medisinsk dokumentasjon av arbeidsuførhet. Kautokeino kommune ser det som positivt at det må sendes inn dokumentasjon i alle sykepengesaker. Dette vil forenkle arbeidet til etaten, blant annet ved at Arbeids og velferdsetaten lettere kan ta stilling til aktivitetskravet. Det vil også skape ensartet praksis blant sykmeldere, ved at alle sykmeldere blir innforstått med at dokumentasjon skal sendes i alle sykepengesaker. Ved innføring av endring av denne bestemmelsen, anbefaler NAV Kautokeino at det informeres godt om dette til f.eks. legeforeningen, slik at alle sykmeldere er godt kjent med hvilken dokumentasjon som kreves når endringen iverksettes. På denne måten vil både sykmeldere og arbeids og velferdsetaten spare tid og ressurser, ved at dokumentasjonen er tilstrekkelig ved første gangs innsending.
Når det gjelder Folketrygdloven § 8-48 andre ledd foreslår Kautokeino kommune at lovteksten skal lyde: «Den som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og for arbeidsavklaringspenger, må først benytte retten til sykepenger fullt ut. Dersom sykepengegrunnlaget er mindre enn to ganger grunnbeløpet, kan medlemmet likevel velge ytelse, se § 11-27 første ledd»
Det fremkommer at det ikke er foretatt vurderinger av hvilke effekter alternativ nummer 1 vil ha for gruppene med frilansere og selvstendig næringsdrivende. Dette er gruppene som vil påvirkes mest av en slik lovendring og Kautokeino kommune mener det er urimelig at denne yrkesgruppen skal tilkjennes dårligere rettigheter enn de som ikke er i arbeid forut for sykdom.
I Kautokeino kommune er det mange selvstendig næringsdrivende som arbeider deltid, og som har et lavt sykepengegrunnlag. Med en ofte varierende inntekt, kan resultatet bli at sykepengene fastsettes skjønnsmessig til en lavere inntekt enn den sykmeldte har hatt rett forut for sykmelding. Kautokeino kommune mener at alternativ to er mindre inngripende i rettigheter, samt at alternativ to sikrer at personer som har vært i arbeid (tjent minst 0,5G) ikke kommer dårligere ut enn de som ikke har vært i arbeid (vil få 2 G). Det skal lønne seg å stå i arbeid, og ved innføring av Alternativ 1 vil det for denne gruppen være mer lønnsomt å ikke stå i arbeid.
Når det gjelder de økonomiske og administrative konsekvensene mener Kautokeino kommune at Alternativ 2 også vil kunne digitaliseres slik at det maskinelt er mulig å identifisere de sakene der sykepengegrunnlaget er under 2G. De administrative konsekvensene ved videreføring av lovbestemmelsen bør derfor ikke være utslagsgivende i vurderingen. Videre mener Kautokeino kommune at de økonomiske konsekvensene for de berørte personene bør veie mer enn besparelsen trygden gjør ved å innføre alternativ nr.1
Kautokeino kommune kan ikke se at selvbetjeningsløsningene pr. i dag er til nytte for den samisktalende befolkning og digitaliseringen som er gjennomført til nå er av lav samfunnsmessig merverdi for den samiske befolkning. Hvis den samisktalende befolkningen skal ha nytte av disse selvbetjeningsløsninger, vil det være nødvendig at de er på samisk.
Det finnes nå digital- og selvbetjeningsløsninger for sykepenger og sykefraværsoppfølging. Målet med denne digitaliseringen er at det skal føre til frigjøring av ressurser og effektivisering av arbeidsprosesser. For Kautokeino kommune er det blitt dobbeltarbeid, da 97 % av befolkningen er samisktalende og ved selv levering av sykemelding må mange ha hjelp til å forstå hva som skal gjøres. Lav digital kompetanse er et tilleggsmoment som medfører ytterligere merarbeid for lokal kontoret.
Kautokeino kommune, som den største arbeidsgiver i kommunen, har ikke fått samme mulighet til å hente effektiviseringsgevinst av disse digitale selvbetjeningsløsninger da disse ikke er på samisk. I digital agenda (2015-2016) er en av hovedprioriteringene effektiv digitalisering av offentlig sektor, at kommunen bør benytte fellesløsninger for å dekke behovene, og at fellesløsninger skal benyttes til å lage effektive og brukervennlige digitale tjenester. Kautokeino kommune vil ikke kunne ha samme nytte av fellesløsninger, da disse ikke er på samisk. Kommunen vil dermed ikke ha samme mulighet til effektivisering av forvaltningen, og det vil således bli mer kostnadskrevende å forvalte en samisk kommune, som Kautokeino.
Kautokeino kommune som arbeidsgiver ser at sykefraværs selvbetjeningsløsningen, som kun er på norsk, har medført at kommunen ikke får alle refusjonskravene for sykepenger, da en stor del av de ansatte har samisk som førstespråk og systemet ikke er på samisk.
Kautokeino kommune mener at Stortinget/regjeringen ikke tar hensyn til at kommunen ikke har samme effektiviserings muligheter sammenlignet med norske kommuner. Kautokeino kommune mener også at det er på høy tid at den samiske befolkning får de samme selvbetjeningsløsningene som den norske befolkning, og minner om at samisk og norsk er likeverdige språk, samt at samisk og norsk er likestilte i forvaltningsområdet for samisk språk. Slik dagens løsninger er, har den samisktalende befolkning et dårligere tilbud enn norsk og engelsktalende.
Forslag til lovtekster:
Kautokeino kommune støtter forslag til endringene av Folketrygdloven §§ 8-4 andre ledd, 8-8, 8-9 fjerde ledd, 8-12 første ledd siste punktum, 8-55 første ledd bokstav c, 9-4, 9-11 andre og tredje ledd, 9-16 første ledd og 11 – 27 første ledd som foreslått.
Kautokeino kommune støtter også forslaget om endring av Ftl. 8-7 femte ledd, om oppheving av unntaket om krav til medisinsk dokumentasjon av arbeidsuførhet. Kautokeino kommune ser det som positivt at det må sendes inn dokumentasjon i alle sykepengesaker. Dette vil forenkle arbeidet til etaten, blant annet ved at Arbeids og velferdsetaten lettere kan ta stilling til aktivitetskravet. Det vil også skape ensartet praksis blant sykmeldere, ved at alle sykmeldere blir innforstått med at dokumentasjon skal sendes i alle sykepengesaker. Ved innføring av endring av denne bestemmelsen, anbefaler NAV Kautokeino at det informeres godt om dette til f.eks. legeforeningen, slik at alle sykmeldere er godt kjent med hvilken dokumentasjon som kreves når endringen iverksettes. På denne måten vil både sykmeldere og arbeids og velferdsetaten spare tid og ressurser, ved at dokumentasjonen er tilstrekkelig ved første gangs innsending.
Når det gjelder Folketrygdloven § 8-48 andre ledd foreslår Kautokeino kommune at lovteksten skal lyde: «Den som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og for arbeidsavklaringspenger, må først benytte retten til sykepenger fullt ut. Dersom sykepengegrunnlaget er mindre enn to ganger grunnbeløpet, kan medlemmet likevel velge ytelse, se § 11-27 første ledd»
Det fremkommer at det ikke er foretatt vurderinger av hvilke effekter alternativ nummer 1 vil ha for gruppene med frilansere og selvstendig næringsdrivende. Dette er gruppene som vil påvirkes mest av en slik lovendring og Kautokeino kommune mener det er urimelig at denne yrkesgruppen skal tilkjennes dårligere rettigheter enn de som ikke er i arbeid forut for sykdom.
I Kautokeino kommune er det mange selvstendig næringsdrivende som arbeider deltid, og som har et lavt sykepengegrunnlag. Med en ofte varierende inntekt, kan resultatet bli at sykepengene fastsettes skjønnsmessig til en lavere inntekt enn den sykmeldte har hatt rett forut for sykmelding. Kautokeino kommune mener at alternativ to er mindre inngripende i rettigheter, samt at alternativ to sikrer at personer som har vært i arbeid (tjent minst 0,5G) ikke kommer dårligere ut enn de som ikke har vært i arbeid (vil få 2 G). Det skal lønne seg å stå i arbeid, og ved innføring av Alternativ 1 vil det for denne gruppen være mer lønnsomt å ikke stå i arbeid.
Når det gjelder de økonomiske og administrative konsekvensene mener Kautokeino kommune at Alternativ 2 også vil kunne digitaliseres slik at det maskinelt er mulig å identifisere de sakene der sykepengegrunnlaget er under 2G. De administrative konsekvensene ved videreføring av lovbestemmelsen bør derfor ikke være utslagsgivende i vurderingen. Videre mener Kautokeino kommune at de økonomiske konsekvensene for de berørte personene bør veie mer enn besparelsen trygden gjør ved å innføre alternativ nr.1