Vi har noen konkrete merknader til forskriften:
- Veletablerte ressurssentre med brede kontaktflater, som jobber med antirasistisk likestillingsarbeid, bør få egne øremerkede midler til driftsstøtte, som Freds- og menneskerettighetssentrene og Likestillingssentrene.
- Det er positivt at forskriften legger opp til flerårige tilskudd. For organisasjoner med dokumentert kapasitet og gjennomføringsevne er dette avgjørende for faglig og økonomisk stabilitet.
- Vi anbefaler at det gis rom for en overgangsperiode, slik at det blir tilstrekkelig med tid til å tilpasse seg nye krav og rammer. Spesielt i lys av at forskriften som skal ha virkning allerede fra 1. januar 2026, ikke er klar enda.
- Forskriften må gi rom for tematisk justering underveis i tilskuddsperioden. Minotenk har erfaring med at når behov oppstår, kreves rask handling. Vi vil advare mot at en ny ordning vil gjøre arbeidet til våre organisasjoner mer prosjektbasert, og dermed mer bundet.
- Våre organisasjoner har en unik mulighet til å fange opp samfunnstendenser i sanntid, som er avgjørende for et helhetlig og bærekraftig integreringsarbeid.
- Kravet om aktivitet i minst tre fylker bør suppleres med at nasjonal digital virksomhet, reisevirksomhet og tilgjengelige fysiske publikasjoner likestilles med permanent fysisk tilstedeværelse i flere fylker.
- Minotenk ber om at forskriften presiserer at kompetansebaserte organisasjoner, som ikke er strukturert med medlemsmodell omfattes, sånn som for eksempel stiftelser.
- Rapportering må stå i forhold til tilskuddets omfang og karakter. For organisasjoner som arbeider kunnskapsbasert, bør kvalitative effekter som samfunnspåvirkning, formidling og samarbeid med både grasrotorganisasjoner, fagmiljøer og offentlige aktører vektlegges.
- Det er positivt at forskriften legger opp til flerårige tilskudd. For organisasjoner med dokumentert kapasitet og gjennomføringsevne er dette avgjørende for faglig og økonomisk stabilitet.
- Vi anbefaler at det gis rom for en overgangsperiode, slik at det blir tilstrekkelig med tid til å tilpasse seg nye krav og rammer. Spesielt i lys av at forskriften som skal ha virkning allerede fra 1. januar 2026, ikke er klar enda.
- Forskriften må gi rom for tematisk justering underveis i tilskuddsperioden. Minotenk har erfaring med at når behov oppstår, kreves rask handling. Vi vil advare mot at en ny ordning vil gjøre arbeidet til våre organisasjoner mer prosjektbasert, og dermed mer bundet.
- Våre organisasjoner har en unik mulighet til å fange opp samfunnstendenser i sanntid, som er avgjørende for et helhetlig og bærekraftig integreringsarbeid.
- Kravet om aktivitet i minst tre fylker bør suppleres med at nasjonal digital virksomhet, reisevirksomhet og tilgjengelige fysiske publikasjoner likestilles med permanent fysisk tilstedeværelse i flere fylker.
- Minotenk ber om at forskriften presiserer at kompetansebaserte organisasjoner, som ikke er strukturert med medlemsmodell omfattes, sånn som for eksempel stiftelser.
- Rapportering må stå i forhold til tilskuddets omfang og karakter. For organisasjoner som arbeider kunnskapsbasert, bør kvalitative effekter som samfunnspåvirkning, formidling og samarbeid med både grasrotorganisasjoner, fagmiljøer og offentlige aktører vektlegges.