Bakgrunn
Den 13.02 sendte kulturdepartementet ut på høring forslag på endring i politiregisterforskriften §34. Forslaget i høringsnotatet er at museer som mottar statlig tilskudd eller investeringstilskudd, Nasjonalbiblioteket og andre bibliotek som har samlinger av unik karakter, skal få hjemmel til å kreve ordinær politiattest fra personer som enten har tilgang til samlingene eller som har sensitiv informasjon om forvaltningen av dem.
Vår uttalelse
Norsk Luftfartsmuseum er positiv til at museene gis mulighet til å skaffe politiattest der det vurderes som nødvendig, av hensyn til sine samlingers sikkerhet.
Vi er allikevel kritiske til hvordan det foreslås at denne endringen skal brukes, slik det står beskrevet i pt. 3.5:
«Selv om det i hovedsak er vinningskriminalitet som det er sentralt å avdekke, vil det også være relevant for arbeidsgiver å få informasjon om andre lovbrudd, eksempelvis rusrelaterte overtredelser. Også slike lovbrudd kan tilsi at personen er uegnet for stillingen.»
Spesielt den siste setningen mener vi levner for stort rom for subjektiv tolkning om hva som kan være lovbrudd som skal tilsi at en person er uegnet. En attest vil ikke framstille omstendighetene ved for eksempel en rusrelatert overtredelse, på en slik måte at vi mener at denne opplysningen gir et godt nok grunnlag for å avgjøre om noen er tillitsverdig eller ikke. Korrekt bruk av en politiattest er svært utfordrende at en løsning kan være et krav til at museenes vedtekter skal beskrive både når det er behov for politiattest, og hvordan attesten skal brukes. Dette kan være en formulering som avgrenser hvilken type lovbrudd som skal tas med i en vurdering, for eksempel kun vinningskriminalitet.
Det er positivt at museene har valgfrihet i om det er ønskelig med politiattest eller ikke, og at det understrekes at en referanse ikke kan erstatte tiltak som innhenting av referanser, spørsmål stilt under intervju, materielle tiltak, gode forebyggende rutiner osv. Innhenting av politiattest er som det er skrevet noe som må komme i tillegg til andre sikringstiltak.
Avslutningsvis mener vi at det er viktig at museene er kritiske til sitt eget behov før det hentes inn en politiattest. Det vil ha konsekvenser både i en ansettelsesprosess, og for arbeidsmiljøet dersom arbeidsgiver kan ha innsikt i jobbsøkeres, og sine ansattes vandel. Selv om vi mener det er positivt å ha muligheten til å få attest, bør det brukes med varsomhet. Det er viktig at tillit, og ikke kontroll forblir det grunnleggende prinsippet i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstager.
Vi er allikevel kritiske til hvordan det foreslås at denne endringen skal brukes, slik det står beskrevet i pt. 3.5:
«Selv om det i hovedsak er vinningskriminalitet som det er sentralt å avdekke, vil det også være relevant for arbeidsgiver å få informasjon om andre lovbrudd, eksempelvis rusrelaterte overtredelser. Også slike lovbrudd kan tilsi at personen er uegnet for stillingen.»
Spesielt den siste setningen mener vi levner for stort rom for subjektiv tolkning om hva som kan være lovbrudd som skal tilsi at en person er uegnet. En attest vil ikke framstille omstendighetene ved for eksempel en rusrelatert overtredelse, på en slik måte at vi mener at denne opplysningen gir et godt nok grunnlag for å avgjøre om noen er tillitsverdig eller ikke. Korrekt bruk av en politiattest er svært utfordrende at en løsning kan være et krav til at museenes vedtekter skal beskrive både når det er behov for politiattest, og hvordan attesten skal brukes. Dette kan være en formulering som avgrenser hvilken type lovbrudd som skal tas med i en vurdering, for eksempel kun vinningskriminalitet.
Det er positivt at museene har valgfrihet i om det er ønskelig med politiattest eller ikke, og at det understrekes at en referanse ikke kan erstatte tiltak som innhenting av referanser, spørsmål stilt under intervju, materielle tiltak, gode forebyggende rutiner osv. Innhenting av politiattest er som det er skrevet noe som må komme i tillegg til andre sikringstiltak.
Avslutningsvis mener vi at det er viktig at museene er kritiske til sitt eget behov før det hentes inn en politiattest. Det vil ha konsekvenser både i en ansettelsesprosess, og for arbeidsmiljøet dersom arbeidsgiver kan ha innsikt i jobbsøkeres, og sine ansattes vandel. Selv om vi mener det er positivt å ha muligheten til å få attest, bør det brukes med varsomhet. Det er viktig at tillit, og ikke kontroll forblir det grunnleggende prinsippet i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstager.