Skattedirektoratet viser til høring om midlertidig forskrift om unntak fra tinglysingsloven i forbindelse med Covid 19-utbruddet med høringsfrist 31. mars 2020 kl. 16.00.
Tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, utløser dokumentavgift. Statens kartverk er førsteinstans i saker om dokumentavgiftsplikt. Vedtak i saker om dispensasjon fra avgiftsplikten fattes av skattekontoret i første instans. Skattedirektoratet er klageinstans for begge typer vedtak.
Vi forstår den foreslåtte endringen slik at papirdokumenter som mottas til tinglysing fra og med andre dag av en stenging, ikke registreres som mottatt, men blir returnert til rekvirenten. Videre vil elektroniske dokumenter bli avvist fra første stengingsdag. I disse tilfellene forstår vi det slik at dokumentene må sendes inn på nytt ved gjenåpning av tinglysningen.
Skattedirektoratet ser ikke at en eventuell stenging av mottak av dokumenter til tinglysing, vil få noen betydning for behandlingen av dispensasjonssøknadene.
For den avgiftsfastsettingen som kartverket foretar i forbindelse med tinglysingen, nevner vi at enkelte av bestemmelsene i stortingsvedtaket om dokumentavgift, dokumentavgiftsloven (dal.) og dokumentavgiftsforskriften (daf.) er knyttet til tinglysingstidspunktet. Dette gjelder blant annet dal. § 6, hvor det fremgår at avgiftsplikten inntrer ved tinglysingen av dokumentet, men denne bestemmelsen ser vi ikke som problematisk ved en eventuell stenging av mottak av dokumenter. Avgiftsplikten oppstår på tinglysingstidspunktet, uansett om dette skjer før stenging eller ved gjenåpning.
Bestemmelsen i daf. § 2-2 tredje ledd, der det forutsetningsvis legges til grunn at avgiftsgrunnlaget er eiendommens salgsverdi på tinglysingstidspunktet, kan være problematisk ved en stenging. Hvis skjøtet er fylt ut og sendt inn før en langvarig stenging, og først blir tinglyst ved ny innsending etter gjenåpning, kan salgsverdien, og dermed avgiftsgrunnlaget, ha endret seg i mellomtiden.
Også enkelte fritak kan by på avgiftsmessige problemer ved en stenging. Eksempel på dette er stortingsvedtaket § 2 bokstav i, siste alternativ om enkelte barn i kongefamilien, der vilkåret er at barna "ikke er fylt 20 år ved utgangen av det år overføringen skjer".
En bestemmelsen som også kan bli problematisk ved en stenging, er stortingsvedtaket § 2 bokstav d, jf. dal. § 7 femte ledd, om oppløsning av sameie. I forvaltningspraksis er det lagt til grunn at hjemmelsoverføringene ved hel eller delvis oppløsning av sameie må skje samtidig. Dersom stengingen blir langvarig, og hjemmelsoverføringene skjer dels før og dels etter en stenging, må det vurderes om samtidighetskravet er oppfylt.
Stenging av mottak av dokumenter til tinglysing kan få betydning også for andre bestemmelser i dokumentavgiftsregelverket.
Tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, utløser dokumentavgift. Statens kartverk er førsteinstans i saker om dokumentavgiftsplikt. Vedtak i saker om dispensasjon fra avgiftsplikten fattes av skattekontoret i første instans. Skattedirektoratet er klageinstans for begge typer vedtak.
Vi forstår den foreslåtte endringen slik at papirdokumenter som mottas til tinglysing fra og med andre dag av en stenging, ikke registreres som mottatt, men blir returnert til rekvirenten. Videre vil elektroniske dokumenter bli avvist fra første stengingsdag. I disse tilfellene forstår vi det slik at dokumentene må sendes inn på nytt ved gjenåpning av tinglysningen.
Skattedirektoratet ser ikke at en eventuell stenging av mottak av dokumenter til tinglysing, vil få noen betydning for behandlingen av dispensasjonssøknadene.
For den avgiftsfastsettingen som kartverket foretar i forbindelse med tinglysingen, nevner vi at enkelte av bestemmelsene i stortingsvedtaket om dokumentavgift, dokumentavgiftsloven (dal.) og dokumentavgiftsforskriften (daf.) er knyttet til tinglysingstidspunktet. Dette gjelder blant annet dal. § 6, hvor det fremgår at avgiftsplikten inntrer ved tinglysingen av dokumentet, men denne bestemmelsen ser vi ikke som problematisk ved en eventuell stenging av mottak av dokumenter. Avgiftsplikten oppstår på tinglysingstidspunktet, uansett om dette skjer før stenging eller ved gjenåpning.
Bestemmelsen i daf. § 2-2 tredje ledd, der det forutsetningsvis legges til grunn at avgiftsgrunnlaget er eiendommens salgsverdi på tinglysingstidspunktet, kan være problematisk ved en stenging. Hvis skjøtet er fylt ut og sendt inn før en langvarig stenging, og først blir tinglyst ved ny innsending etter gjenåpning, kan salgsverdien, og dermed avgiftsgrunnlaget, ha endret seg i mellomtiden.
Også enkelte fritak kan by på avgiftsmessige problemer ved en stenging. Eksempel på dette er stortingsvedtaket § 2 bokstav i, siste alternativ om enkelte barn i kongefamilien, der vilkåret er at barna "ikke er fylt 20 år ved utgangen av det år overføringen skjer".
En bestemmelsen som også kan bli problematisk ved en stenging, er stortingsvedtaket § 2 bokstav d, jf. dal. § 7 femte ledd, om oppløsning av sameie. I forvaltningspraksis er det lagt til grunn at hjemmelsoverføringene ved hel eller delvis oppløsning av sameie må skje samtidig. Dersom stengingen blir langvarig, og hjemmelsoverføringene skjer dels før og dels etter en stenging, må det vurderes om samtidighetskravet er oppfylt.
Stenging av mottak av dokumenter til tinglysing kan få betydning også for andre bestemmelser i dokumentavgiftsregelverket.