1. Tilsyn
Arbeidstilsynet vil trekke frem at våre erfaringer fra tilsyn og tipsoppfølging av virksomheter i varehandelen stemmer godt med mye av det utvalget trekker frem i rapporten. Vi støtter derfor utvalgets hovedbudskap som er listet opp på side 6 i rapporten. Vi er enige i at det er nødvendig å gjennomføre flere tilsyn fremover, og har planlagt 850 tilsyn i varehandel i 2025. Disse tilsynene vil blant annet fokusere på nattarbeid og tilstedeværelsen av unge arbeidstakere i virksomhetene.
Videre vil tilsynene kontrollere etterlevelsen av lovens krav om verneombud, da varehandelen synes å ha lav utbredelse av verneombud. Tilsynserfaringene vil kunne bidra til å vurdere behovet for innføring av regionale verneombud.
Vi erfarer at enkelte arbeidstakere, særlig butikksjefer, unntas arbeidstidsreglene uten at vilkårene er til stede. I tilsynene vil vi følge opp bruken av ledende og særlig uavhengige stillinger, da mange butikksjefer utfører nattarbeid og har lange arbeidsdager.
Arbeidstilsynet har erfaring med kjedetilsyn, som gir oss mulighet til å nå ut til mange arbeidstakere og oppnå betydelige endringer. Samtidig er det viktig å ikke glemme de små virksomhetene, slik at de får veiledning og tilsyn på lik linje med de større kjedene. Vi ser at organiseringen av kjedevirksomheter varierer, og at dette påvirker vår oppfølging av tilsynene. Særlig i franchise-virksomheter kan det være mangel på forståelse av arbeidsgiveransvaret.
Våre erfaringer viser at mange arbeidsgivere, særlig i mindre virksomheter, mangler tilstrekkelige kartlegginger og risikovurderinger knyttet til nattarbeid og alenearbeid. Dette kan føre til at unge arbeidstakere jobber alene om natten og i helgene, noe som kan oppleves utrygt.
Fafos kartlegging viser at det ikke gjennomføres drøftinger om nattarbeid i flertallet av virksomhetene. Vi er enige i at det bør vurderes tiltak for å sikre at kravet om drøfting oppfylles, og sikre arbeidstakerne større medvirkning over bruk av nattarbeid.
Videre vil tilsynene kontrollere etterlevelsen av lovens krav om verneombud, da varehandelen synes å ha lav utbredelse av verneombud. Tilsynserfaringene vil kunne bidra til å vurdere behovet for innføring av regionale verneombud.
Vi erfarer at enkelte arbeidstakere, særlig butikksjefer, unntas arbeidstidsreglene uten at vilkårene er til stede. I tilsynene vil vi følge opp bruken av ledende og særlig uavhengige stillinger, da mange butikksjefer utfører nattarbeid og har lange arbeidsdager.
Arbeidstilsynet har erfaring med kjedetilsyn, som gir oss mulighet til å nå ut til mange arbeidstakere og oppnå betydelige endringer. Samtidig er det viktig å ikke glemme de små virksomhetene, slik at de får veiledning og tilsyn på lik linje med de større kjedene. Vi ser at organiseringen av kjedevirksomheter varierer, og at dette påvirker vår oppfølging av tilsynene. Særlig i franchise-virksomheter kan det være mangel på forståelse av arbeidsgiveransvaret.
Våre erfaringer viser at mange arbeidsgivere, særlig i mindre virksomheter, mangler tilstrekkelige kartlegginger og risikovurderinger knyttet til nattarbeid og alenearbeid. Dette kan føre til at unge arbeidstakere jobber alene om natten og i helgene, noe som kan oppleves utrygt.
Fafos kartlegging viser at det ikke gjennomføres drøftinger om nattarbeid i flertallet av virksomhetene. Vi er enige i at det bør vurderes tiltak for å sikre at kravet om drøfting oppfylles, og sikre arbeidstakerne større medvirkning over bruk av nattarbeid.
Erfaringer fra tidligere satsinger
Arbeidstilsynet gjennomførte veiledning og tilsyn med bransjen varehandel i 2016/2017, som en videreføring av IA-satsingen.
Kombinasjonen av veiledning, herunder målrettet digital veiledning og tilsyn vil bygge videre på de positive erfaringene fra 2016 og 2017. Erfaringene viser at kombinasjonen av veiledning og tilsyn i landsomfattende virksomheter (kjeder) er en god metode, som også støttes av partene og av virksomhetene selv. En slik virkemiddelkombinasjon vil gi virksomhetene i varehandelen bedre forutsetninger for å ivareta systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, spesielt knyttet til alenearbeid og nattarbeid.
Kombinasjonen av veiledning, herunder målrettet digital veiledning og tilsyn vil bygge videre på de positive erfaringene fra 2016 og 2017. Erfaringene viser at kombinasjonen av veiledning og tilsyn i landsomfattende virksomheter (kjeder) er en god metode, som også støttes av partene og av virksomhetene selv. En slik virkemiddelkombinasjon vil gi virksomhetene i varehandelen bedre forutsetninger for å ivareta systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, spesielt knyttet til alenearbeid og nattarbeid.
Veiledning og Arbeidsmiljøsatsingen
Den nasjonale satsingen i varehandel i 2016/2017 var en del av IA-satsingen. Det kan derfor være naturlig å gjennomføre veiledningen i sammenheng med dagens arbeidsmiljøsatsing, som uansett fortsetter ut 2025. Virksomheter i bransjen varehandel finner blant annet informasjon om sitt arbeidsmiljø i Arbeidsmiljøportalen (https://www.arbeidsmiljoportalen.no/bransje/varehandel/) og de digitale verktøyene som finnes der, og En bra dag på jobb (https://enbradagpajobb.no/bransje/varehandel/) .
Arbeidstilsynet har også gjennomført veiledningsmøter med HMS-ansvarlig i noen utvalgte større kjeder i varehandelen. Hensikten var å gjøre dem kjent med innholdet i Arbeidsmiljøportalen og de digitale verktøyene som finnes der. Vi fikk positiv tilbakemelding etter veiledningsmøtene. Vi kan likevel anta at de digitale verktøyene ikke er kjent i større deler av bransjen. Veiledning om alenearbeid og nattarbeid kan benyttes til å gi kunnskap om risikoforhold i bransjen og informere om veiledning / de verktøyene som allerede finnes på området. Dette vil sette virksomhetene bedre i stand til å forbedre arbeidsmiljøet i tråd med intensjonen i tidligere og nåværende IA-avtale, samt sikre bedre kjennskap til arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter.
Arbeidstilsynet har også gjennomført veiledningsmøter med HMS-ansvarlig i noen utvalgte større kjeder i varehandelen. Hensikten var å gjøre dem kjent med innholdet i Arbeidsmiljøportalen og de digitale verktøyene som finnes der. Vi fikk positiv tilbakemelding etter veiledningsmøtene. Vi kan likevel anta at de digitale verktøyene ikke er kjent i større deler av bransjen. Veiledning om alenearbeid og nattarbeid kan benyttes til å gi kunnskap om risikoforhold i bransjen og informere om veiledning / de verktøyene som allerede finnes på området. Dette vil sette virksomhetene bedre i stand til å forbedre arbeidsmiljøet i tråd med intensjonen i tidligere og nåværende IA-avtale, samt sikre bedre kjennskap til arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter.
Bransjespesifikk veiledning
Arbeidstilsynet mener det kan være hensiktsmessig med bransjespesifikk veiledning, som virksomhetene innen varehandelen kan bruke som veileder i sitt HMS-arbeid, særlig knyttet til alenearbeid. Arbeidstilsynet støtter at slik veiledning bør utarbeides av partene i samarbeid med Arbeidstilsynet.
Veiledningen bør gi klarere retningslinjer om alenearbeid og nattarbeid i varehandelen, og tydeliggjøre regelverket på en lett forståelig måte. Den kan også inkludere praktiske eksempler på gode løsninger for risikovurdering og forebyggende tiltak. Foruten gjennomgående krav til risikovurdering er det naturlig at ulykkesrisiko, manglende kontakt og kommunikasjon med andre er tema.
For den delen av varehandel hvor man jobber med kunder bør man også vurdere om kapittel 23 A i forskrift om utførelse av arbeid tas med, samt § 2-1 sjette ledd i arbeidsplassforskriften. Dette siden alenearbeid og nattarbeid kan innebære en særlig risiko i forbindelse med vold og trusler. Det kan være særlig relevant for kiosker og bensinstasjoner som er nattåpne, og for dagligvarehandel som har åpningstid til f.eks. 23.00. Arbeidstakerne er ofte unge og eller deltidsansatte.
Relevante arbeidstidsbestemmelser bør også inngå i veiledningen.
Veiledningen bør gi klarere retningslinjer om alenearbeid og nattarbeid i varehandelen, og tydeliggjøre regelverket på en lett forståelig måte. Den kan også inkludere praktiske eksempler på gode løsninger for risikovurdering og forebyggende tiltak. Foruten gjennomgående krav til risikovurdering er det naturlig at ulykkesrisiko, manglende kontakt og kommunikasjon med andre er tema.
For den delen av varehandel hvor man jobber med kunder bør man også vurdere om kapittel 23 A i forskrift om utførelse av arbeid tas med, samt § 2-1 sjette ledd i arbeidsplassforskriften. Dette siden alenearbeid og nattarbeid kan innebære en særlig risiko i forbindelse med vold og trusler. Det kan være særlig relevant for kiosker og bensinstasjoner som er nattåpne, og for dagligvarehandel som har åpningstid til f.eks. 23.00. Arbeidstakerne er ofte unge og eller deltidsansatte.
Relevante arbeidstidsbestemmelser bør også inngå i veiledningen.
Manglende etterlevelse av regelverket
Arbeidstilsynet deler utvalgets bekymring for at hensynet til arbeidstakernes vern har blitt overskygget i dagens praksis, og at nødvendigheten av søndags- og nattarbeid ikke vurderes tilstrekkelig, slik det kreves i arbeidsmiljøloven § 10-10 andre ledd og § 10-11 andre ledd. Arbeidstilsynet erfarer det samme ved behandling av søknader om arbeidstidsordninger, på tvers av bransjer. Vi er enige med utvalget i at det ikke er nødvendig å endre vilkårene for når natt- og søndagsarbeid er tillatt, men heller sette søkelys på å sikre at virksomhetene faktisk vurderer behovet.
Natt- og søndagsarbeid må være nødvendig
Vurderingen av nødvendigheten av natt- og søndagsarbeid skal baseres på produksjonsmessige grunner eller behovet for å dekke samfunnets eller allmennhetens behov. Før slikt arbeid iverksettes, skal arbeidsgiver drøfte nødvendigheten med de tillitsvalgte. Imidlertid kan for eksempel åpningstider på kjøpesentre være så førende at reelle drøftelser av nødvendighetsvilkåret ikke finner sted. Selv om netthandel kan skje døgnet rundt, betyr ikke det automatisk at nattarbeid er nødvendig for alle involverte.
Det er essensielt at arbeidsgivere har kunnskap om vilkårene for søndags- og nattarbeid, samt risikoene knyttet til slikt arbeid, for å sikre etterlevelse av regelverket.
Det er essensielt at arbeidsgivere har kunnskap om vilkårene for søndags- og nattarbeid, samt risikoene knyttet til slikt arbeid, for å sikre etterlevelse av regelverket.
Alle arbeidstidsordninger må være forsvarlige
Arbeidsmiljøloven § 10-2 krever at arbeidstidsordninger ikke utsetter arbeidstakere for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og at sikkerhetshensyn ivaretas. Alle arbeidstidsordninger må være helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlige. Fordi nattarbeid kan være svært belastende, er det viktig å drøfte nødvendigheten og forsvarligheten av arbeidet. Manglende vurdering av nødvendigheten fører ofte til manglende vurdering av forsvarligheten, og svekker arbeidstakernes medvirkning.
Arbeidstidsordninger som avviker fra lovens utgangspunkt og normal døgnrytme, krever grundig risikovurdering. Dette gjelder særlig ved alenearbeid, lange arbeidsdager, og arbeid som strekker seg langt ut i natten. Individuelle forhold hos arbeidstakerne må også tas i betraktning. Undersøkelser viser at mange virksomheter, spesielt kjedebutikker, ikke risikovurderer alenearbeid tilstrekkelig.
Manglende risikovurdering fører til manglende oppmerksomhet på farene ved nattarbeid, og dermed manglende risikoreduserende tiltak, noe som kan gå ut over arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.
Arbeidstidsordninger som avviker fra lovens utgangspunkt og normal døgnrytme, krever grundig risikovurdering. Dette gjelder særlig ved alenearbeid, lange arbeidsdager, og arbeid som strekker seg langt ut i natten. Individuelle forhold hos arbeidstakerne må også tas i betraktning. Undersøkelser viser at mange virksomheter, spesielt kjedebutikker, ikke risikovurderer alenearbeid tilstrekkelig.
Manglende risikovurdering fører til manglende oppmerksomhet på farene ved nattarbeid, og dermed manglende risikoreduserende tiltak, noe som kan gå ut over arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd.
Innspill til utvalgets foreslåtte tiltak
Vi støtter behovet for å spre kjennskap til regelverket om arbeidstid og nattarbeid. Tiltak som veiledning, bransjeveiledere og bruk av arbeidsmiljøportalen er viktige. Det bør også legges til rette for mer dialog mellom partene i arbeidslivet.
Utvalgets forslag om å tydeliggjøre retten til fritak fra nattarbeid i visse tilfeller etter arbeidsmiljøloven § 10-2 andre ledd, vurderer vi som potensielt problematisk, da bestemmelsen kan oppleves uttømmende og dermed virke mot sin hensikt.
Utvalgets forslag om å tydeliggjøre retten til fritak fra nattarbeid i visse tilfeller etter arbeidsmiljøloven § 10-2 andre ledd, vurderer vi som potensielt problematisk, da bestemmelsen kan oppleves uttømmende og dermed virke mot sin hensikt.
4. Annet
Arbeidstilsynet stiller seg i utgangspunktet positive til utvalgets anbefaling om at Arbeidstilsynet og STAMI gjennomfører et felles arbeid med arbeidslivets parter i varehandelen for å gjøre kjent og videreutvikle informasjonstiltak, for eksempel i form av felles digital veiledning med egnede verktøy for konkrete risikovurderinger, webinarer, e-læring, kampanjer ect.
Vi mener også at det er viktig å følge opp det som er blitt trukket frem i rapporten om netthandel og bruken av nattarbeid, samt budskapet om at utviklingen innen deler av bransjen bør overvåkes nøye. Ettersom netthandel er et område i rask utvikling, er det behov for mer søkelys på og mer kunnskap om nattarbeid og arbeidets organisering hos virksomheter som baseres på netthandel.
Eventuelle økte ressursbehov for Arbeidstilsynet bør være en del av vurderingen av foreslåtte tiltak. Arbeidstilsynets ressursbruk varierer avhengig av tilsynstype, arbeidsmiljøområde og næring. En styrking av tilsynsaktiviteten, som foreslått i rapporten, vil sannsynligvis kreve økte ressurser.
Vi mener også at det er viktig å følge opp det som er blitt trukket frem i rapporten om netthandel og bruken av nattarbeid, samt budskapet om at utviklingen innen deler av bransjen bør overvåkes nøye. Ettersom netthandel er et område i rask utvikling, er det behov for mer søkelys på og mer kunnskap om nattarbeid og arbeidets organisering hos virksomheter som baseres på netthandel.
Eventuelle økte ressursbehov for Arbeidstilsynet bør være en del av vurderingen av foreslåtte tiltak. Arbeidstilsynets ressursbruk varierer avhengig av tilsynstype, arbeidsmiljøområde og næring. En styrking av tilsynsaktiviteten, som foreslått i rapporten, vil sannsynligvis kreve økte ressurser.
5. Oppsummering
Arbeidstilsynet støtter utvalgets rapport om natt- og alenearbeid i varehandelen og ser behov for økt innsats innen tilsyn og veiledning. Vi støtter anbefalingen om styrket tilsynsaktivitet, og har allerede for 2025 planer for tilsyn i varehandelen. Vi støtter videre forslaget om utvikling av en bransjespesifikk veileder, og mener også at økt digital veiledning og bedre integrering med arbeidsmiljøsatsingen er viktige virkemidler. Særlig viktig er økt oppmerksomhet på risikovurderinger, spesielt for unge arbeidstakere. Vi mener eksisterende regelverk er tilstrekkelig, men etterlevelsen må forbedres gjennom økt kunnskap i næringen. Arbeidstilsynet er beredt til å bidra videre for å styrke arbeidsmiljø, helse og sikkerhet i varehandelen.