Høringssvar til forslag til midlertidige forskrifter med hjemmel i koronaloven
KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter viser med dette til høringsnotat fra Kunnskapsdepartementet datert 25. mars 2020, og spesifikt til forslaget om midlertidig forskrift om tilpasninger i lovgivningen om barnehager som følge av utbrudd av Covid-19. KA har merket seg at vi har falt ut av listen over høringsinstanser i denne saken, noe vi regner med er en glipp. Vi ber om at departementet merker seg dette og fører oss opp igjen til fremtidige høringer i barnehagesektoren.
KA organiserer ca 50 barnehager som alle er drevet av virksomheter innen Den norske kirke, gjerne kalt menighetsbarnehager. Disse kjennetegnes som oftest av at de har vært i drift i mange år, de fleste siden 1980-tallet, og at de har høyere pensjonsutgifter enn andre private barnehager. De er sjeldent del av store eierkonsern, og må derfor oftere bære flere administrative kostnader selv. Dette er altså en særskilt sårbar gruppe i mangfoldet av private barnehager.
KA har i forbindelse med høringen vært i kontakt med PBL om høringssvar. Vi har fått lese utkast til deres svar, da vi med denne korte fristen hadde behov for å jobbe sammen. KA bifaller PBLs svar fullt ut. Vi vil i tillegg komme med følgende understrekinger og merknader fra vårt ståsted:
I likhet med PBL frykter vi at barnehageeiere kommer i en svært vanskelig situasjon når de skal behandle søknader om unntak fra vedtak om suspensjon av barnehageplass, dersom ikke sentrale myndigheter gir tydeligere retningslinjer for hvordan disse skal behandles. Vi får allerede i dag inn meldinger, også via media, om at slike saker vurderes svært ulikt forskjellige steder i landet. Vi vil derfor understreke behovet for at departementet legger noen føringer for kriterier som bør gi innvilget søknad.
Vi vil også vise til at svært mange av våre medlemsbarnehager er enkeltstående barnehager, med menighetsråd som eier. For disse barnehagene bør det gis mulighet til å inngå avtale med andre barnehageeiere i samme kommune om å gi et felles tilbud. Dette for å unngå at en menighetsbarnehage må holde åpent for to barn, mens en kommunal barnehage like bortenfor holder åpen med fire barn. I slike situasjoner bør det være mulig for barnehageeierne å bli enige om å holde en av barnehagene åpen med seks barn samlet, og personal fra begge barnehagene til stede.
Her er vi igjen enige i PBLs vinkling, men vil understreke poenget med at de private barnehagene ikke bør trenge å søke kommunen og dokumentere inntektsbortfall. Våre medlemsbarnehager har ofte svært knappe ressurser til administrasjon, og i dette tilfellet bør det, slik PBL påpeker i sitt svar, ikke være særlig vanskelig å regne ut hvor mange dager barnehagen har vært pålagt å holde stengt, og hvor mange barn barnehagen hadde ved siste telling. Dette bør kunne gi grunnlag for en helt enkel utbetaling til barnehagene fra kommunene, uten å måtte pålegge barnehagene mer administrasjon.
Viser igjen til PBL, og vil understreke at det er svært viktig at det ekspliseres at paragrafen også gjelder tilskuddene gjennom barnehagelovens kapittel V A. Flere menighetsbarnehager har blitt lagt ned eller solgt de siste ti årene, og mange av våre medlemsbarnehager drives helt på kanten av hva eierne kan bære. For små, enkeltstående barnehager er det svært viktig å nå skape trygghet hos eierne rundt at ingen av de offentlige tilskuddene faller bort.
Øystein Dahle Direktør, avdeling for sektorpolitikk og styring
Jens Bjelland Grønvold Seniorrådgiver
KA organiserer ca 50 barnehager som alle er drevet av virksomheter innen Den norske kirke, gjerne kalt menighetsbarnehager. Disse kjennetegnes som oftest av at de har vært i drift i mange år, de fleste siden 1980-tallet, og at de har høyere pensjonsutgifter enn andre private barnehager. De er sjeldent del av store eierkonsern, og må derfor oftere bære flere administrative kostnader selv. Dette er altså en særskilt sårbar gruppe i mangfoldet av private barnehager.
KA har i forbindelse med høringen vært i kontakt med PBL om høringssvar. Vi har fått lese utkast til deres svar, da vi med denne korte fristen hadde behov for å jobbe sammen. KA bifaller PBLs svar fullt ut. Vi vil i tillegg komme med følgende understrekinger og merknader fra vårt ståsted:
I likhet med PBL frykter vi at barnehageeiere kommer i en svært vanskelig situasjon når de skal behandle søknader om unntak fra vedtak om suspensjon av barnehageplass, dersom ikke sentrale myndigheter gir tydeligere retningslinjer for hvordan disse skal behandles. Vi får allerede i dag inn meldinger, også via media, om at slike saker vurderes svært ulikt forskjellige steder i landet. Vi vil derfor understreke behovet for at departementet legger noen føringer for kriterier som bør gi innvilget søknad.
Vi vil også vise til at svært mange av våre medlemsbarnehager er enkeltstående barnehager, med menighetsråd som eier. For disse barnehagene bør det gis mulighet til å inngå avtale med andre barnehageeiere i samme kommune om å gi et felles tilbud. Dette for å unngå at en menighetsbarnehage må holde åpent for to barn, mens en kommunal barnehage like bortenfor holder åpen med fire barn. I slike situasjoner bør det være mulig for barnehageeierne å bli enige om å holde en av barnehagene åpen med seks barn samlet, og personal fra begge barnehagene til stede.
Her er vi igjen enige i PBLs vinkling, men vil understreke poenget med at de private barnehagene ikke bør trenge å søke kommunen og dokumentere inntektsbortfall. Våre medlemsbarnehager har ofte svært knappe ressurser til administrasjon, og i dette tilfellet bør det, slik PBL påpeker i sitt svar, ikke være særlig vanskelig å regne ut hvor mange dager barnehagen har vært pålagt å holde stengt, og hvor mange barn barnehagen hadde ved siste telling. Dette bør kunne gi grunnlag for en helt enkel utbetaling til barnehagene fra kommunene, uten å måtte pålegge barnehagene mer administrasjon.
Viser igjen til PBL, og vil understreke at det er svært viktig at det ekspliseres at paragrafen også gjelder tilskuddene gjennom barnehagelovens kapittel V A. Flere menighetsbarnehager har blitt lagt ned eller solgt de siste ti årene, og mange av våre medlemsbarnehager drives helt på kanten av hva eierne kan bære. For små, enkeltstående barnehager er det svært viktig å nå skape trygghet hos eierne rundt at ingen av de offentlige tilskuddene faller bort.
Øystein Dahle Direktør, avdeling for sektorpolitikk og styring
Jens Bjelland Grønvold Seniorrådgiver
Med vennlig hilsen
KA
KA