NHO

Utvalget fikk i oppgave å utrede og legge frem forslag til endringer for å styrke ansattes vern mot natt-, helge- og alenearbeid i varehandelen. Utvalgets hovedanbefaling er at snarere enn regelverksendringer er det behov for mer kunnskap og tiltak som bedrer praktiseringen av eksisterende regelverk. Vi støtter en slik hovedtilnærming i oppfølgingen av utvalgets rapport.

Utvalget går inn for at natt-, helge- og alenearbeid bør begrenses til der det er nødvendig etter en konkret vurdering. Etter utvalgets vurdering er dette allerede juridisk sett tilfellet, ettersom eksisterende regelverk er tydelig på at natt-, helge- og alenearbeid i utgangspunktet ikke er tillatt med mindre særskilte forhold og arbeidets art (samfunnets og bedriftenes behov) gjør det nødvendig. Vi deler denne oppfatningen.

Det er en god tilnærming at beslutninger om regelverksendringer er velbegrunnet og gjennomtenkte, og at endringer ikke gjennomføres uten at det foreligger et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag om behov og konsekvenser, jfr. utredningsinstruksen. Når utvalget så tydelig uttrykker at loven ikke bør innskrenkes med den kunnskapen som nå foreligger, bør dette lyttes til. Utvalgets forslag om at det bør fremskaffes mer kunnskap og forskning om blant annet risikoforhold ved natt- og alenearbeid bør følges opp før eventuelle regelverksendringer som ytterligere begrenser muligheten for natt-, helge- og alenearbeid vurderes.

Utvalget peker på at selv om kunnskapen som finnes om konsekvenser av natt-, helge- og alenearbeid ikke er tilstrekkelig til at det bør iverksettes regelverksendringer, bør det gjennomføres enkelte tiltak som kan redusere ulemper for arbeidstakerne. Utvalget mener også at det er behov for enkelte tiltak som sørger for at arbeidsgivere og arbeidstakere er bedre kjent med forpliktelsene som følger av regelverket, samt at det er behov for bedre oppfølging av at regelverket etterleves. Vi kommenterer noen av utvalgets forslag nedenfor.

Utvalget peker på at nattarbeid er vanligere i handelen enn i mange andre næringer, men finner likevel at omfanget ikke er av en slik karakter at det kan betegnes som et stort problem. Nattarbeid i varehandelen er i hovedsak begrunnet ut fra samfunnets og brukernes behov, og en viss forekomst av nattarbeid er etter utvalgets syn nødvendig.

Utvalget erkjenner at nattarbeid øker risikoen for uønskede hendelser og ulykker, og at det kan gi økt risiko for negative helsemessige konsekvenser. Dette ligger også bak gjeldene regelverk om at det skal gjennomføres nødvendighets- og forsvarlighetsvurderinger for når nattarbeid er aktuelt. Utvalget gir uttrykk for tvil om slike reelle vurderinger gjøres i tilstrekkelig grad, og sier at det kan fremstå som om hensynet til vern av arbeidstaker har kommet noe i bakgrunnen i dagens praksis. Vi kjenner oss ikke igjen i denne beskrivelsen, men deler uansett utvalgets vektlegging av at virksomhetene må veiledes og informeres bedre om risikofaktorer og hvordan det kan tas hensyn til disse i arbeidsplanleggingen, og imøteser en oppfølging av utvalgets forslag på dette området.

Vi registrerer at utvalget også tar til orde for at det må føres bedre tilsyn med hvordan reglene etterleves. Vi er ikke uenig i at mer tilsyn vil kunne føre til bedre etterlevelse av regelverket, men vil understreke at Arbeidstilsynets veiledningsplikt bør veie tungt i den praktiske oppfølgingen av utvalgets forslag.

Utvalget anbefaler at regelverket for fritak fra nattarbeid presiseres, slik at det kommer tydeligere frem hvilke situasjoner som kan gi fritak. Her tar utvalget til orde for at dagens veiledning fra Arbeidstilsynet inntas i loven, og at det vurderes å innta også praktiske forhold som kan begrense arbeidstakers muligheter for arbeid om natten, som f.eks. tilgang til kollektivtransport. Det er uklart om utvalget mener en slik presisering skal være begrenset til varehandelen eller om den skal gjelde bredt. Forslaget kan i så fall få større konsekvenser enn det som ser ut til å være vurdert av utvalget. Vi anser i utgangspunktet at dagens regelverk og veileder fra Arbeidstilsynet er tilstrekkelig, og forventer at forslaget følges opp med mer kunnskap og en konkret konsekvensvurdering før det evt. foreslås som regelverksendring.

Utvalget fremhever at det er stor forskjell på den helsemessige belastningen av å jobbe en stund utover kvelden og det å jobbe utover natten, og utvalget er tydelig på at vurderingen av om nattarbeid kan benyttes bør være strengere for arbeid gjennom natten enn for arbeid frem til klokken 23 om kvelden. Utvalget er også tydelig på at eventuelle endringer bør hensynta at kveldsarbeid er vesentlig mindre belastende enn nattarbeid. Dette er viktige bemerkninger som bør vektlegges i det videre arbeidet.

Vi deler for øvrig utvalgets vurderinger av partenes rolle også når det kommer til bruken av nattarbeid, herunder at det ikke bør innføres en egen lovbestemmelse om kompensasjon for nattarbeid.

Utvalget har gått inn i en rekke sider ved alenearbeid, og bemerker at forskningen per i dag gir få svar på flere av de sentrale spørsmålene utvalget har vurdert. Selv om gjennomførte undersøkelser kun i begrenset grad gir svar på om risikoen for uønskede hendelser øker eller påvirkes av at man arbeider alene, peker utvalget på at virksomhetenes HMS-arbeid i forbindelse med alenearbeid kan bli bedre. Dette gjelder ifølge utvalget både ifm. forsvarlighets- og risikovurderinger, ifm. aktuelle risikoreduserende tiltak og for opplæring ifm. alenearbeid. Utvalget tar til orde for at partene sammen med Arbeidstilsynet utarbeider en bransjespesifikk veileder til bruk i virksomhetenes HMS- og risikovurderende arbeid. Vi støtter dette forslaget, og deltar gjerne i et slikt arbeid.

Utvalget mener at det beste for arbeidstakerne er at man ikke arbeider alene, og ser med særlig bekymring på kombinasjonen av natt- og alenearbeid. Utvalget viser samtidig til at dersom arbeidsmiljøbelastningen er uakseptabel og ikke kan repareres med andre tiltak enn økt bemanning, så eksisterer det allerede i dag et rettslig forbud mot alenearbeid. Utvalget mener derfor at det fremfor innstramming i adgangen til alenearbeid, heller bør gjøres tiltak som sørger for bedre kunnskap om, forståelse for og etterlevelse av dagens regelverk. Det gjelder også når alenearbeid gjennomføres om natten. Vi deler denne vurderingen, og viser til forslaget om utarbeidelse av en bransjespesifikk veileder nevnt ovenfor som et godt og treffende tiltak.

Også for nattarbeid peker utvalget på behovet for tiltak som kan sørge for mer kunnskap om de forpliktelsene som følger av gjeldende regelverk om alenearbeid, og bedre oppfølging med at regelverket etterleves. Våre bemerkninger om Arbeidstilsynets veiledningsplikt knyttet til nattarbeid gjelder tilsvarende for alenearbeid.