Dato: 25.03.2020 Svartype: Med merknad Undertegnede er tingrettsddommer i Bergen tingrett. Vi har ikke tid til en samordnet uttalelse, og uttalelsen min er på egne vegne. Det ene gjelder § 3. I § 3 bør samtykke tas inn som et selvstendig alternativt grunnlag for skriftlig behandling. Dette fordi det både i saker om opprettholdelse av besøksforbud, jf. straffeprosessloven § 222 a og saker om opprettholdelse av midlertidig tilbakekall av førerett og beslag av førerkort, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 3, i praksis forekommer at de det gjelder unnlater å møte til rettsmøtet. Mange av disse synes at det som framkommer av dokumentene er dekkende,, men de er uenige i påtalemyndighetens avgjørelse. I slike tilfelle har retten kompetanse til å treffe kjennelse som avgjør saken, tross uteblivelsen. Når det ligger slik an, synes fjernmøte unødvendig og uhensiktsmessig, og bør ikke være det foretrukne. Av innkallingen bør det framgå at vedkommende om ønskelig kan gi en skriftlig uttalelse, enten per brev eller til en e-postadresse innen en bestemt frist. I kvitteringen bør det også kunne krysses av for at vedkommende ikke har ytterligere merknader. Det andre er at det bør sies uttrykkelig i forskriften hvordan retten skal håndtere situasjonen hvor domstolen ikke oppnår digigal forbindelse med siktede på oppgitt tidspunkt. Skal dette likestilles med at siktede ikke er møtt, slik at avgjørelse kan avsies med mindre gyldig forfall er sannsynlig? Bergen 25. mars 2020 Stein Dons Heinfjell Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
