HØRING - FORSLAG OM ENDRING AV TIDFESTINGSREGEL FOR MANNSKAPSLOTT I FISKE OG FANGST
Vi viser til departementets høringsbrev av 20.12.2019.
Norges Fiskarlag kan ikke støtte forslaget om at det innføres et kontantprinsipp for tidfesting av mannskapslott. Vi vil i det følgende peke på noen sider ved forslaget som vi ikke kan se er utredet og som kan slå uheldig ut.
Det gjelder for det første der det er utbetalt et større forskudd enn det som fiskeren har krav på i lott. I de tilfeller hvor dette gjeler utenlandske fiskere som slutter ved et årsskifte, har rederiet trukket og betalt mer i skatt enn det som skulle ha vært betalt. Det vil i et slikt tilfelle være vanskelig å få tilbake det for mye betalt av en utenlandskfisker som normalt oppholder seg i sitt hjemland.
En annen problemstilling kan gjelde i forhold til lottfiskere som starter eller slutter som fisker og forholdet til fiskermanntallet og fiskerfradraget. For opptak i fiskermanntallet er det krav om en viss inntekt, kr. 100 000 for blad B og kr. 50 000 for opptak på blad A. Dersom man starter som fisker på slutten av år 1 og den vesentlige del av lotten betales ut i år 2, vil det kunne stenge for opptak i år 1. Det kan ha som konsekvens at fisker «mister» ett års «opptjening» for å oppfylle aktivitetskravet i deltakerloven § 6, som setter krav om deltakelse i fiske i minst tre av de siste fem årene for å kunne få ervervstillatelse om en skulle ønske å starte som fisker med eget fartøy.
Når det gjelder fiskerfradraget, kan forslaget ha utilsiktede konsekvenser for lottfiskere. For å få full effekt av fiskerfradraget må en i tillegg til 130 dagers deltakelse i fiske og fangst ha en inntekt på minst kr. 500 000,-. Det er vanlig i store deler av fiskeflåten med ett lottoppgjør i året. Mange rederier utbetaler da et månedlig forskudd på 30-40 tusen kroner med endelig oppgjør i januar/februar påfølgende år. I noen tilfeller kan det være betydelig større enn utbetalt forskudd. I et slikt tilfelle vil en ikke få full effekt av fiskerfradraget i «opptjeningsåret».
Forslaget vil også medføre at en fisker som slutter som fisker tidlig i innberetningsåret, ikke kan benytte fiskerfradraget, da han ikke vil tilfredsstille aktivitetskravet på 130 dager.
En innføring av kontantprinsippet kan få særlige konsekvenser for mannskap som kun har to oppgjør i året og som første år vil få langt lavere inntekter enn det som er avtalt. Dette har betydning i forhold til opptjening av sykepenger og beregning av erstatningsgrunnlag ved forsikringsutbetalinger som ikke er utredet.
Vi viser til departementets høringsbrev av 20.12.2019.
Norges Fiskarlag kan ikke støtte forslaget om at det innføres et kontantprinsipp for tidfesting av mannskapslott. Vi vil i det følgende peke på noen sider ved forslaget som vi ikke kan se er utredet og som kan slå uheldig ut.
Det gjelder for det første der det er utbetalt et større forskudd enn det som fiskeren har krav på i lott. I de tilfeller hvor dette gjeler utenlandske fiskere som slutter ved et årsskifte, har rederiet trukket og betalt mer i skatt enn det som skulle ha vært betalt. Det vil i et slikt tilfelle være vanskelig å få tilbake det for mye betalt av en utenlandskfisker som normalt oppholder seg i sitt hjemland.
En annen problemstilling kan gjelde i forhold til lottfiskere som starter eller slutter som fisker og forholdet til fiskermanntallet og fiskerfradraget. For opptak i fiskermanntallet er det krav om en viss inntekt, kr. 100 000 for blad B og kr. 50 000 for opptak på blad A. Dersom man starter som fisker på slutten av år 1 og den vesentlige del av lotten betales ut i år 2, vil det kunne stenge for opptak i år 1. Det kan ha som konsekvens at fisker «mister» ett års «opptjening» for å oppfylle aktivitetskravet i deltakerloven § 6, som setter krav om deltakelse i fiske i minst tre av de siste fem årene for å kunne få ervervstillatelse om en skulle ønske å starte som fisker med eget fartøy.
Når det gjelder fiskerfradraget, kan forslaget ha utilsiktede konsekvenser for lottfiskere. For å få full effekt av fiskerfradraget må en i tillegg til 130 dagers deltakelse i fiske og fangst ha en inntekt på minst kr. 500 000,-. Det er vanlig i store deler av fiskeflåten med ett lottoppgjør i året. Mange rederier utbetaler da et månedlig forskudd på 30-40 tusen kroner med endelig oppgjør i januar/februar påfølgende år. I noen tilfeller kan det være betydelig større enn utbetalt forskudd. I et slikt tilfelle vil en ikke få full effekt av fiskerfradraget i «opptjeningsåret».
Forslaget vil også medføre at en fisker som slutter som fisker tidlig i innberetningsåret, ikke kan benytte fiskerfradraget, da han ikke vil tilfredsstille aktivitetskravet på 130 dager.
En innføring av kontantprinsippet kan få særlige konsekvenser for mannskap som kun har to oppgjør i året og som første år vil få langt lavere inntekter enn det som er avtalt. Dette har betydning i forhold til opptjening av sykepenger og beregning av erstatningsgrunnlag ved forsikringsutbetalinger som ikke er utredet.