Dato: 10.03.2020 Svartype: Uten merknad Høringsuttalelse - NOU2019:24 Inntektsfordeling mellom regionale helseforetak Vi viser til høringsbrev av 17. desember 2019 vedrørende NOU 2019:24 Inntektsfordeling mellom regionale helseforetak. Akershus universitetssykehus HF (Ahus) takker for muligheten til å komme med innspill. Høringen er forelagt relevante avdelinger ved Ahus som en del av den interne høringsprosessen. Ahus har følgende innspill: Kapittel 6 – Utvalgets tilnærming til arbeidet Behov for helsetjenester Det finnes ikke noe tilgjengelig og objektiv informasjon om behov for helsetjenester i et område, og i foreslått modell foreslås det at tidligere forbruk av helsetjenester kan være et godt mål på fremtidig behov. Ved å benytte forbruk av helsetjenester som mål på behov for helsetjenester kan modellen bidra til å forsterke skjevheter i tilbud og forbruk. Innen enkelte områder kan det være underforbruk av helsetjenester per i dag, spesielt innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Modellen vil da ikke bidra til å utjevne forskjeller og gi mulighet til å utvikle tilbudene der det foreligger underforbruk. Kapittel 7 – Behandling av forskjeller i behov for helsetjenester Aktivitetsmål innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Det er utfordrende at det ikke er egne beregninger knyttet til dagbehandling, disse er beregnet som et snitt av et døgnopphold og poliklinikk, noe som i mange tilfeller vil bli feil. I tillegg vil aldersskillet på 0-17 år og 18 år og eldre påvirke liggetidsanalysene. Her hadde det vært en bedre løsning om man skilte på tjenesteområdene (VOP, BUP og TSB) istedenfor på alder. Modellen slik den er foreslått fanger heller ikke opp de særskilt ressurskrevende pasientene innen psykisk helsevern. Kapittel 8 – Behandling av kostnadsforskjeller mellom de regionale helseforetakene. Vedlegg 4 Kostnadsanalyser somatikk Kostnadsanalysene baseres på et veldig lavt antall observasjoner (22 helseforetak). Dette gir en risiko for «over-fitting», og at analysene forklarer sammenhenger som egentlig ikke er tilstede. Vedlegg 4 Kostnadsanalyser psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Kostnadene baseres også her på et veldig lavt antall observasjoner (21 helseforetak) og ingen av de testede variablene bidrar signifikant til å forklare kostnadsnivået per helseforetak. Spørsmålet her er om relevante forhold som påvirker kostnadene innen psykisk helsevern er med i modellen? Somatikk Her sies det at systematiske kostnadsforskjeller mellom de regionale helseforetakene som ligger utenfor egen kontroll skal kompenseres. Slik dette er løst i modellen, så vil det være elementer som regionen faktisk kan påvirke selv om vil kunne forklare variasjon. Dette kan f.eks være: ulike organisering i foretakene, ulike prioriteringer som gjøres og ulike grad av effektivisering i helseforetak og regioner. Modellen vil slik den er foreslått gi økt kostnadskompensasjon når kostnadene øker, og motsatt kan effektivisering bidra til at en region får lavere kostnadskompensasjon og at basismidlene da vil gå til andre regioner istedenfor. På denne måten blir det et slags omvendt incentiv i en fremtid hvor det er viktig å effektivisere spesialisthelsetjenesten i hele landet. Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Det finnes ikke et aktivitetsmål (ISF) som tar hensyn til pasienttyngde innen psykisk helsevern. Dette kan bidra til at man ikke klarer å identifisere årsaker til kostnadsforskjeller. Konklusjonen om at det er et behov for bedre informasjon om den faktiske pasientsammensetningen for å forbedre kvaliteten på behovs og kostnadsanalysene støttes. Skjønnsmessig vekting innen psykisk helsevern voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Akershus Universitetssykehus støtter Sandset og Gaaserøds merknad om at man med den skjønnsmessige foreslåtte innvektingen risikerer å undervurdere svakhetene i datagrunnlaget, både når det gjelder behovsindeks og kostnadsindeks. Dette vil som det står i NOU 2019:24 kunne medføre en risiko for at det faktiske ressursbehovet innenfor disse områdene ikke finansieres i tilstrekkelig grad. Da vil disse to høyt prioriterte områdene kunne påvirke tjenestetilbudet i en uønsket retning. Kapittel 11 – Annet Kapital De store investeringene i spesialisthelsetjenesten tar tid og går over mange år, derfor burde regionenes vedtatte prosjekter være inkludert i modellen. Det er også en svakhet at modellen ikke tar hensyn til for eksempel befolkningsvekst. Den legger dermed ikke til rette for tilpasning over tid til et økende investeringsbehov i de regionene som har den sterkeste befolkningsveksten. Gjestepasientoppgjør somatikk Det foreslås at den regionen som behandler pasienten skal gå et gjestepasientoppgjør basert på kostnadsnivået i den aktuelle regionen. Det foreslås at dette nivået baserer seg på et gjennomsnitt i 2016 og 2017 og at nivået låses. I 2018 kom det en vesentlig endring i DRG-vektene, både som følge av nytt grunnlag for å beregne vekter (KPP) og innføring av nøytral merverdiavgift. Med dette som bakgrunn bør disse tallene oppdateres årlig og som et minimum bør nivået i 2018 benyttes. Med hilsen Akershus universitetssykehus HF Øystein Mæland Administrerende direktør Mari Øvergaard Spesialrådgiver Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
