Til Justis- og beredskapsdepartementet
Høringssvar – forslag til endringer i utlendingsloven og – forskriften om omsorgsansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år
Jeg støtter ikke Justis- og beredskapsdepartementets forslag. Forslaget betyr at dagens forskjellsbehandling og diskriminering av enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år fortsetter og lovfestes. Det vil fortsatt være store forskjeller på omsorgstilbudet til enslige mindreårige i mottak og omsorgstilbudet til andre barn under offentlig omsorg i Norge. Det vil eksempelvis være lavere bemanning, færre med barnefaglig kompetanse og ikke krav til eksternt tilsyn. Dette er uakseptabelt.
Omsorg er en grunnleggende rettighet i tråd med FNs barnekonvensjon. Alle barn i Norge har rett på likeverdig omsorg, uten diskriminering av noen slag. Det er viktig og helt nødvendig at enslige mindreårige asylsøkere, som ofte har hatt svært traumatiserende opplevelser, får den omsorgen de har behov for og krav på. God omsorg den første tiden i Norge er avgjørende både for barnets videre utvikling, den psykiske helsen og for at barnet skal finne seg til rette i det norske samfunnet.
FNs Barnekomité, Menneskerettighetskomité og Torturkomité har alle kritisert Norge for behandlingen av enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) har i en juridisk gjennomgang konkludert med at enslige mindreårige over 15 år er utsatt for usaklig forskjellsbehandling i strid med barnekonvensjonens bestemmelser.
Departementet hevder at omsorgstilbudet er alderstilpasset. Dette stemmer ikke og er ikke faglig begrunnet. Tvert imot viser forskning at omsorgen er utilstrekkelig. FAFOs rapport «Et trygt sted å vente» (2018) peker på en rekke kritikkverdige forhold i omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere. Rapporten viser at det er store forskjeller i den omsorgen som gis disse barna på asylmottakene, og at enkelte mottak ikke i tilstrekkelig grad følger opp grunnleggende omsorgsfunksjoner som å sørge for at ungdommene får i seg nok mat eller legger til rette for nok søvn (Sønsterudbråten, Tyldum, Raundalen 2018) Den klare anbefalingen fra en rekke nasjonale og internasjonale organisasjoner, og relevante forskningsmiljøer er at omsorgstilbudet bør styrkes!
Enslige mindreårige asylsøkere er barn som ofte trenger mer, ikke mindre omsorg enn andre barn. Barna har ofte opplevd traumatiske opplevelser i hjemlandet og på flukt, og er ofte ensomme og lever i stor usikkerhet om fremtiden. Det er bredt dokumentert at mange sliter med psykiske vansker.
Omsorgsansvaret for enslige mindreårige bør overføres til barnevernet og omsorgstilbudet reguleres i Lov om Barneverntjenester. På den måten vil man sikre at de rettslige rammene er det samme som for andre barn i Norge, og samtidig bedre kunne tilpasse tilbudet til det enkelte barnets behov. Loven og tilsvarende forskrifter har sin bakgrunn i en betydelig kunnskapsstatus om hvilke forhold som er av vesentlig betydning for barns oppvekstsituasjon.
Barn som har flyktet alene er først og fremst barn. Gjennom FNs barnekonvensjon har de klart definerte rettigheter til omsorg på lik linje med andre barn i Norge. Regjeringens lovendringsforslag undergraver disse barnas rettigheter og internasjonale konvensjoner Norge har forpliktet seg til å følge. Jeg ber derfor om at forslaget skrinlegges. I stedet bør omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år overføres til barnevernet og reguleres i barnevernloven.
Høringssvar – forslag til endringer i utlendingsloven og – forskriften om omsorgsansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år
Jeg støtter ikke Justis- og beredskapsdepartementets forslag. Forslaget betyr at dagens forskjellsbehandling og diskriminering av enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år fortsetter og lovfestes. Det vil fortsatt være store forskjeller på omsorgstilbudet til enslige mindreårige i mottak og omsorgstilbudet til andre barn under offentlig omsorg i Norge. Det vil eksempelvis være lavere bemanning, færre med barnefaglig kompetanse og ikke krav til eksternt tilsyn. Dette er uakseptabelt.
Omsorg er en grunnleggende rettighet i tråd med FNs barnekonvensjon. Alle barn i Norge har rett på likeverdig omsorg, uten diskriminering av noen slag. Det er viktig og helt nødvendig at enslige mindreårige asylsøkere, som ofte har hatt svært traumatiserende opplevelser, får den omsorgen de har behov for og krav på. God omsorg den første tiden i Norge er avgjørende både for barnets videre utvikling, den psykiske helsen og for at barnet skal finne seg til rette i det norske samfunnet.
FNs Barnekomité, Menneskerettighetskomité og Torturkomité har alle kritisert Norge for behandlingen av enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) har i en juridisk gjennomgang konkludert med at enslige mindreårige over 15 år er utsatt for usaklig forskjellsbehandling i strid med barnekonvensjonens bestemmelser.
Departementet hevder at omsorgstilbudet er alderstilpasset. Dette stemmer ikke og er ikke faglig begrunnet. Tvert imot viser forskning at omsorgen er utilstrekkelig. FAFOs rapport «Et trygt sted å vente» (2018) peker på en rekke kritikkverdige forhold i omsorgstilbudet til enslige mindreårige asylsøkere. Rapporten viser at det er store forskjeller i den omsorgen som gis disse barna på asylmottakene, og at enkelte mottak ikke i tilstrekkelig grad følger opp grunnleggende omsorgsfunksjoner som å sørge for at ungdommene får i seg nok mat eller legger til rette for nok søvn (Sønsterudbråten, Tyldum, Raundalen 2018) Den klare anbefalingen fra en rekke nasjonale og internasjonale organisasjoner, og relevante forskningsmiljøer er at omsorgstilbudet bør styrkes!
Enslige mindreårige asylsøkere er barn som ofte trenger mer, ikke mindre omsorg enn andre barn. Barna har ofte opplevd traumatiske opplevelser i hjemlandet og på flukt, og er ofte ensomme og lever i stor usikkerhet om fremtiden. Det er bredt dokumentert at mange sliter med psykiske vansker.
Omsorgsansvaret for enslige mindreårige bør overføres til barnevernet og omsorgstilbudet reguleres i Lov om Barneverntjenester. På den måten vil man sikre at de rettslige rammene er det samme som for andre barn i Norge, og samtidig bedre kunne tilpasse tilbudet til det enkelte barnets behov. Loven og tilsvarende forskrifter har sin bakgrunn i en betydelig kunnskapsstatus om hvilke forhold som er av vesentlig betydning for barns oppvekstsituasjon.
Barn som har flyktet alene er først og fremst barn. Gjennom FNs barnekonvensjon har de klart definerte rettigheter til omsorg på lik linje med andre barn i Norge. Regjeringens lovendringsforslag undergraver disse barnas rettigheter og internasjonale konvensjoner Norge har forpliktet seg til å følge. Jeg ber derfor om at forslaget skrinlegges. I stedet bør omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år overføres til barnevernet og reguleres i barnevernloven.