Antirasistisk Senter viser til brev av 16. desember 2019 der vi inviteres til å gi våre innspill til forslag til endringer i utlendingsloven og -forskriften om omsorgsansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, og takker for muligheten til å avgi våre kommentarer.
Antirasistisk Senter kan ikke gi sin støtte til forslaget. Vi mener at alle barn i Norge skal ha de samme rettighetene, og har lenge jobbet for at det kunstige skillet mellom de enslige mindreårige asylsøkerne som er under 15 år og de som er over, skal opphøre. Forslaget som foreligger vil ikke bidra til at det skjer, men snarere lovfeste dagens praksis.
I det følgende vil vi gi våre kommentarer til forslaget:
Forslaget innebærer i praksis at dagens diskriminerende forskjellsbehandling av enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år videreføres, og lovfestes. Dersom forslaget gjennomføres vil det fortsatt være store forskjeller på omsorgstilbudet som tilbys enslige mindreårige asylsøkere og omsorgstilbudet til andre barn under offentlig omsorg i Norge. Det vil eksempelvis fortsatt være lavere bemanning, færre ansatte med barnefaglig kompetanse og ikke krav til eksternt og uavhengig tilsyn. Dette er uakseptabelt.
Norge har blitt kritisert for denne systematiske og usaklige forskjellsbehandlingen av de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år en rekke ganger, blant annet av FN og andre faglig tunge organisasjoner. Det er beklagelig at departementet unnlater å svare på denne kritikken i høringsnotatet.
Dette lovforslaget må forkastes – omsorgsansvaret for enslige mindreårige både over og under 15 år må i stedet reguleres av ny barnevernslov, på linje med det som gjelder for alle andre barn i Norge – og dermed sikre lik behandling for denne gruppen som for andre barn i Norge.
Omsorg er en grunnleggende rettighet i tråd med menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon. Alle barn i Norge har rett på god og likeverdig omsorg, uten diskriminering av noen slag. Det er både viktig og nødvendig at enslige mindreårige asylsøkere, som ofte har hatt svært traumatiserende opplevelser, får den omsorgen de har behov for, og krav på. God omsorg den første tiden i Norge er avgjørende både for barnets videre utvikling, den psykiske helsen og for at barnet skal finne seg til rette i det norske samfunnet.
Vi mener at forslaget som foreligger ikke ivaretar våre forpliktelser etter konvensjonen. Enslige mindreårige over 15 år har ikke de samme rettighetene som andre barn i Norge, noe Norge har blitt kritisert for flere ganger tidligere. I stedet for å svare på denne kritikken innfører departementet begrepet “alderstilpasset omsorgstilbud” og synes å være av den oppfatningen at yngre barn generelt har større behov for oppfølging og omsorg, enn det eldre barn har. Dette stemmer ikke. Alle barn har behov for oppfølging og omsorg, men behovene varierer - ikke bare ut fra alder, men også hvilke erfaringer det enkelte barnet har med seg i bagasjen.
For at et barn skal kunne gjøre nytte av sine rettigheter er det et minimumskrav at de har ansvarlige voksne rundt seg som kan ivareta deres grunnleggende behov for omsorg og trygghet. Det er ikke tilfellet i dagens mottakssystem, og det gjelder særlig bo- og omsorgssituasjonen for enslige mindreårige over 15 år.
Antirasistisk Senter mener det ikke finnes gode grunner til å fortsette dagens forskjellsbehandling. Alle enslige mindreårige i Norge bør tilbys den samme gode, faglig funderte omsorgen og oppfølgingen som andre barn tilbys. Heller enn å lovfeste dagens ordninger, bør departementet utbedre de store manglene som dessverre finnes i omsorgstilbudet for enslige mindreårige asylsøkere, både for de over og de under 15 år..
Forslaget tar utgangspunkt i at dagens omsorgssituasjon for enslige mindreårige er tilfredsstillende, noe som dessverre stemmer ikke kan sies å være faglig begrunnet. Tvert imot viser forskning at omsorgen denne gruppen tilbys i dag er utilstrekkelig. Fafo-rapporten Et trygt sted å vente fra 2018 konkluderer med at enslige mindreårige asylsøkere over 15 år ikke blir godt nok ivaretatt og at enkelte mottak ikke i tilstrekkelig grad følger opp grunnleggende omsorgsfunksjoner som å sørge for at ungdommene får i seg nok mat eller legger til rette for nok søvn ( Et trygt sted å vente, Fafo/Sønsterudbråten, Tyldum, Raundalen 2018).
Også en rekke organisasjoner som jobber direkte med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, deriblant Redd barna og Vergeforeningen, viser fastslår at alle barn, også de over 15 år, har rett og krav på, og, ikke minst, behov for et bedre bo- og omsorgstilbud.
Vergeforeningen Følgesvennen er en frittstående organisasjon for verger og representanter. Deres medlemmer har bred og variert bakgrunn og unik kjennskap til disse barnas situasjon. Antirasistisk Senter ønsker å fremheve det de anser er de største problemene med dagens ordning, først og fremst når det gjelder situasjonen for de over 15 år:
Det er for få ansatte, for lav voksentetthet. Dette fører til en manglende kapasitet til å se, høre og følge opp den enkelte, samt mangelfull psykososial oppfølging og mangelfull oppfølging av barnas relasjons- og tilknytningsevne. I tillegg er mangelfull kompetanse hos de ansatte et problem, særlig gjelder dette omsorgstilbudet for de over 15 år der kravene som stilles ved ansettelser i utgangspunktet er for lave.
De økonomiske ytelsene til enslige mindreårige er lave, noe som påvirker kostholdet. I ovenfor nevnte Fafo-rapport står det: “ Å overlate alt som har med mat, ernæring og kosthold til ungdommene selv, er… ikke forenlig med forsvarlig omsorg. ” (Fafo 2018: 05)
Forskning på kosthold og ernæring for beboere i asylmottak har vist at asylsøkere generelt får for lite penger til mat, slik at mange går sultne. Mange mangler kunnskap om mat og har et for ensidig kosthold basert på billigere matvarer, noe som kan være skadelig for helsen (https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/nesten-halvparten-sier-de-ikke-har-nok-mat-asylmottak). Selv om denne forskningen tar utgangspunkt i situasjonen ved ordinære asylmottak (for voksne) er det Vergeforeningens erfaring at dette også gjelder enslige mindreårige.
Asylsøkere i Norge får utdelt noe klær og utstyr ved ankomst, men dette er gjennomgående for lite og, i tillegg, ofte av dårlig kvalitet. For å bøte på dette kan de velge å bruke av basisytelsene, som vi allerede har kommentert at er for lave.
Utforming og beliggenhet:
Mange asylmottak er store og institusjonspreget. De er ofte i tillegg avsidesliggende, og det er lite eller ingen kontakt mellom de mindreårige og lokalbefolkningen. For barn og ungdom blir denne manglende kontakten med lokalsamfunnet ofte en ekstra belastning, da tilbudet om skole og aktiviteter ikke er tilfredsstillende.
Barn og ungdom som søker asyl i Norge opplever ofte å bli flyttet fra mottak til mottak. Dette skaper en konstant utrygghet og en følelse av maktesløshet i eget liv.
Vergeforeningen erfarer at det ofte heller ikke tas hensyn til relasjoner som er bygget på stedet de flyttes fra. Ungdommene selv framhever derimot venner og nettverk som det kanskje aller viktigste for å klare å håndtere asylprosessen og den vanskelige ventetiden.
Innen barnevernet skal det mye til for å flytte et barn. Forskjellen på hvordan flytting forberedes og gjennomføres hos Bufetat (omsorgssentre), og hvordan UDI gjør det, er svært stor. Også ungdom trenger tid til å forberede seg på flytting, og tid til å falle på plass.
Oppfølging og kartlegging:
I tillegg til utryggheten som flyttingene skaper så medfører det selvfølgelig også økt risiko for at det glipper hva gjelder kartlegging og helseoppfølging.
Vergeforeningen har utstrakt erfaring med omsorgssentrenes og mottakenes oppfølging og kartlegging av mindreårige og rapporterer om store forskjeller. Mens omsorgssentrene foretar en forholdsvis grundig kartlegging av den mindreåriges situasjon og behov, er mottakenes kartlegging ofte svært sparsommelig og mer vilkårlig - noe som indikerer manglende kjennskap til den enkelte mindreårige. Grundig kjennskap til den mindreåriges utfordringer og behov er viktig for å fange opp og hjelpe de som er syke eller på annen måte utsatte, for valg av bosettingskommune og for kommunens videre fokus i oppfølgingen av den mindreårige
Omsorgssentrene er tilknyttet psykologer som er ansvarlige for oppfølgingen av barnas psykiske helse. Til sammenlikning er det for de eldre barna på mottak svært vanskelig å få tilgang til en psykolog, noe som er svært problematisk.
Skole og aktivitetstilbud:
Det er en utfordring at enslige mindreårige over 15 år tilbys for få timer med skole og lite aktiviteter. Det å ikke ha noe meningsfylt å fylle dagene med har selvfølgelig direkte negative konsekvenser på barnas helse.
Det er dessuten sjelden noen kontinuitet i aktivitetstilbud på vanlige mottak, der det er mer prosjektbasert. Når det ikke lenger er penger igjen, faller aktivitetstilbudet bort.
En konsekvens av at UDI har ansvaret for både logistikk og omsorg, er at logistikk altfor ofte går foran barnas behov for trygghet og gode relasjoner. Praktiske hensyn går foran hensynet til barnets beste. I tillegg påvirker UDIs rolle som omsorgsansvarlig og kontrollorgan kvaliteten på sosiale relasjoner og utviklingen av helt nødvendige tillitsforhold svært negativt.
Vi mener det er urovekkende at det foreslås å lovfeste forskjellsbehandling av enslige mindreårige over 15 år, og en annen rettslig standard for enslige asylbarn enn for norske barn.
Enslige mindreårige asylsøkere er barn som ofte trenger mer, ikke mindre omsorg enn andre barn. Dette er barn som ofte har opplevd traumatiske opplevelser i hjemlandet og på flukt, og er ofte ensomme og lever i stor usikkerhet for fremtiden. Det er bredt dokumentert at dette er en gruppe der mange sliter med psykiske vansker.
Omsorgsansvaret for enslige mindreårige bør i stedet overføres til barnevernet og omsorgstilbudet reguleres i Lov om Barneverntjenester. På den måten vil man sikre at de rettslige rammene er det samme som for andre barn i Norge, og samtidig bedre kunne tilpasse tilbudet til det enkelte barnets behov. Loven og tilsvarende forskrifter har sin bakgrunn i en betydelig kunnskapsstatus om hvilke forhold som er av vesentlig betydning for barns oppvekstsituasjon.
Barn som har flyktet alene er først og fremst barn. Gjennom FNs barnekonvensjon har de klart definerte rettigheter til omsorg på lik linje med andre barn i Norge.
Antirasistisk Senter ber derfor om at forslaget skrinlegges. I stedet bør omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år overføres til barnevernet og reguleres i barnevernloven, og regjeringen bør jobbe for at asylbarn skal få de samme rettighetene som andre barn i Norge har.
For Antirasistisk Senter
Rune Berglund Steen Maria Wasvik
Antirasistisk Senter kan ikke gi sin støtte til forslaget. Vi mener at alle barn i Norge skal ha de samme rettighetene, og har lenge jobbet for at det kunstige skillet mellom de enslige mindreårige asylsøkerne som er under 15 år og de som er over, skal opphøre. Forslaget som foreligger vil ikke bidra til at det skjer, men snarere lovfeste dagens praksis.
I det følgende vil vi gi våre kommentarer til forslaget:
Forslaget innebærer i praksis at dagens diskriminerende forskjellsbehandling av enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år videreføres, og lovfestes. Dersom forslaget gjennomføres vil det fortsatt være store forskjeller på omsorgstilbudet som tilbys enslige mindreårige asylsøkere og omsorgstilbudet til andre barn under offentlig omsorg i Norge. Det vil eksempelvis fortsatt være lavere bemanning, færre ansatte med barnefaglig kompetanse og ikke krav til eksternt og uavhengig tilsyn. Dette er uakseptabelt.
Norge har blitt kritisert for denne systematiske og usaklige forskjellsbehandlingen av de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år en rekke ganger, blant annet av FN og andre faglig tunge organisasjoner. Det er beklagelig at departementet unnlater å svare på denne kritikken i høringsnotatet.
Dette lovforslaget må forkastes – omsorgsansvaret for enslige mindreårige både over og under 15 år må i stedet reguleres av ny barnevernslov, på linje med det som gjelder for alle andre barn i Norge – og dermed sikre lik behandling for denne gruppen som for andre barn i Norge.
Omsorg er en grunnleggende rettighet i tråd med menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon. Alle barn i Norge har rett på god og likeverdig omsorg, uten diskriminering av noen slag. Det er både viktig og nødvendig at enslige mindreårige asylsøkere, som ofte har hatt svært traumatiserende opplevelser, får den omsorgen de har behov for, og krav på. God omsorg den første tiden i Norge er avgjørende både for barnets videre utvikling, den psykiske helsen og for at barnet skal finne seg til rette i det norske samfunnet.
Vi mener at forslaget som foreligger ikke ivaretar våre forpliktelser etter konvensjonen. Enslige mindreårige over 15 år har ikke de samme rettighetene som andre barn i Norge, noe Norge har blitt kritisert for flere ganger tidligere. I stedet for å svare på denne kritikken innfører departementet begrepet “alderstilpasset omsorgstilbud” og synes å være av den oppfatningen at yngre barn generelt har større behov for oppfølging og omsorg, enn det eldre barn har. Dette stemmer ikke. Alle barn har behov for oppfølging og omsorg, men behovene varierer - ikke bare ut fra alder, men også hvilke erfaringer det enkelte barnet har med seg i bagasjen.
For at et barn skal kunne gjøre nytte av sine rettigheter er det et minimumskrav at de har ansvarlige voksne rundt seg som kan ivareta deres grunnleggende behov for omsorg og trygghet. Det er ikke tilfellet i dagens mottakssystem, og det gjelder særlig bo- og omsorgssituasjonen for enslige mindreårige over 15 år.
Antirasistisk Senter mener det ikke finnes gode grunner til å fortsette dagens forskjellsbehandling. Alle enslige mindreårige i Norge bør tilbys den samme gode, faglig funderte omsorgen og oppfølgingen som andre barn tilbys. Heller enn å lovfeste dagens ordninger, bør departementet utbedre de store manglene som dessverre finnes i omsorgstilbudet for enslige mindreårige asylsøkere, både for de over og de under 15 år..
Forslaget tar utgangspunkt i at dagens omsorgssituasjon for enslige mindreårige er tilfredsstillende, noe som dessverre stemmer ikke kan sies å være faglig begrunnet. Tvert imot viser forskning at omsorgen denne gruppen tilbys i dag er utilstrekkelig. Fafo-rapporten Et trygt sted å vente fra 2018 konkluderer med at enslige mindreårige asylsøkere over 15 år ikke blir godt nok ivaretatt og at enkelte mottak ikke i tilstrekkelig grad følger opp grunnleggende omsorgsfunksjoner som å sørge for at ungdommene får i seg nok mat eller legger til rette for nok søvn ( Et trygt sted å vente, Fafo/Sønsterudbråten, Tyldum, Raundalen 2018).
Også en rekke organisasjoner som jobber direkte med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, deriblant Redd barna og Vergeforeningen, viser fastslår at alle barn, også de over 15 år, har rett og krav på, og, ikke minst, behov for et bedre bo- og omsorgstilbud.
Vergeforeningen Følgesvennen er en frittstående organisasjon for verger og representanter. Deres medlemmer har bred og variert bakgrunn og unik kjennskap til disse barnas situasjon. Antirasistisk Senter ønsker å fremheve det de anser er de største problemene med dagens ordning, først og fremst når det gjelder situasjonen for de over 15 år:
Det er for få ansatte, for lav voksentetthet. Dette fører til en manglende kapasitet til å se, høre og følge opp den enkelte, samt mangelfull psykososial oppfølging og mangelfull oppfølging av barnas relasjons- og tilknytningsevne. I tillegg er mangelfull kompetanse hos de ansatte et problem, særlig gjelder dette omsorgstilbudet for de over 15 år der kravene som stilles ved ansettelser i utgangspunktet er for lave.
De økonomiske ytelsene til enslige mindreårige er lave, noe som påvirker kostholdet. I ovenfor nevnte Fafo-rapport står det: “ Å overlate alt som har med mat, ernæring og kosthold til ungdommene selv, er… ikke forenlig med forsvarlig omsorg. ” (Fafo 2018: 05)
Forskning på kosthold og ernæring for beboere i asylmottak har vist at asylsøkere generelt får for lite penger til mat, slik at mange går sultne. Mange mangler kunnskap om mat og har et for ensidig kosthold basert på billigere matvarer, noe som kan være skadelig for helsen (https://www.oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/nesten-halvparten-sier-de-ikke-har-nok-mat-asylmottak). Selv om denne forskningen tar utgangspunkt i situasjonen ved ordinære asylmottak (for voksne) er det Vergeforeningens erfaring at dette også gjelder enslige mindreårige.
Asylsøkere i Norge får utdelt noe klær og utstyr ved ankomst, men dette er gjennomgående for lite og, i tillegg, ofte av dårlig kvalitet. For å bøte på dette kan de velge å bruke av basisytelsene, som vi allerede har kommentert at er for lave.
Utforming og beliggenhet:
Mange asylmottak er store og institusjonspreget. De er ofte i tillegg avsidesliggende, og det er lite eller ingen kontakt mellom de mindreårige og lokalbefolkningen. For barn og ungdom blir denne manglende kontakten med lokalsamfunnet ofte en ekstra belastning, da tilbudet om skole og aktiviteter ikke er tilfredsstillende.
Barn og ungdom som søker asyl i Norge opplever ofte å bli flyttet fra mottak til mottak. Dette skaper en konstant utrygghet og en følelse av maktesløshet i eget liv.
Vergeforeningen erfarer at det ofte heller ikke tas hensyn til relasjoner som er bygget på stedet de flyttes fra. Ungdommene selv framhever derimot venner og nettverk som det kanskje aller viktigste for å klare å håndtere asylprosessen og den vanskelige ventetiden.
Innen barnevernet skal det mye til for å flytte et barn. Forskjellen på hvordan flytting forberedes og gjennomføres hos Bufetat (omsorgssentre), og hvordan UDI gjør det, er svært stor. Også ungdom trenger tid til å forberede seg på flytting, og tid til å falle på plass.
Oppfølging og kartlegging:
I tillegg til utryggheten som flyttingene skaper så medfører det selvfølgelig også økt risiko for at det glipper hva gjelder kartlegging og helseoppfølging.
Vergeforeningen har utstrakt erfaring med omsorgssentrenes og mottakenes oppfølging og kartlegging av mindreårige og rapporterer om store forskjeller. Mens omsorgssentrene foretar en forholdsvis grundig kartlegging av den mindreåriges situasjon og behov, er mottakenes kartlegging ofte svært sparsommelig og mer vilkårlig - noe som indikerer manglende kjennskap til den enkelte mindreårige. Grundig kjennskap til den mindreåriges utfordringer og behov er viktig for å fange opp og hjelpe de som er syke eller på annen måte utsatte, for valg av bosettingskommune og for kommunens videre fokus i oppfølgingen av den mindreårige
Omsorgssentrene er tilknyttet psykologer som er ansvarlige for oppfølgingen av barnas psykiske helse. Til sammenlikning er det for de eldre barna på mottak svært vanskelig å få tilgang til en psykolog, noe som er svært problematisk.
Skole og aktivitetstilbud:
Det er en utfordring at enslige mindreårige over 15 år tilbys for få timer med skole og lite aktiviteter. Det å ikke ha noe meningsfylt å fylle dagene med har selvfølgelig direkte negative konsekvenser på barnas helse.
Det er dessuten sjelden noen kontinuitet i aktivitetstilbud på vanlige mottak, der det er mer prosjektbasert. Når det ikke lenger er penger igjen, faller aktivitetstilbudet bort.
En konsekvens av at UDI har ansvaret for både logistikk og omsorg, er at logistikk altfor ofte går foran barnas behov for trygghet og gode relasjoner. Praktiske hensyn går foran hensynet til barnets beste. I tillegg påvirker UDIs rolle som omsorgsansvarlig og kontrollorgan kvaliteten på sosiale relasjoner og utviklingen av helt nødvendige tillitsforhold svært negativt.
Vi mener det er urovekkende at det foreslås å lovfeste forskjellsbehandling av enslige mindreårige over 15 år, og en annen rettslig standard for enslige asylbarn enn for norske barn.
Enslige mindreårige asylsøkere er barn som ofte trenger mer, ikke mindre omsorg enn andre barn. Dette er barn som ofte har opplevd traumatiske opplevelser i hjemlandet og på flukt, og er ofte ensomme og lever i stor usikkerhet for fremtiden. Det er bredt dokumentert at dette er en gruppe der mange sliter med psykiske vansker.
Omsorgsansvaret for enslige mindreårige bør i stedet overføres til barnevernet og omsorgstilbudet reguleres i Lov om Barneverntjenester. På den måten vil man sikre at de rettslige rammene er det samme som for andre barn i Norge, og samtidig bedre kunne tilpasse tilbudet til det enkelte barnets behov. Loven og tilsvarende forskrifter har sin bakgrunn i en betydelig kunnskapsstatus om hvilke forhold som er av vesentlig betydning for barns oppvekstsituasjon.
Barn som har flyktet alene er først og fremst barn. Gjennom FNs barnekonvensjon har de klart definerte rettigheter til omsorg på lik linje med andre barn i Norge.
Antirasistisk Senter ber derfor om at forslaget skrinlegges. I stedet bør omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år overføres til barnevernet og reguleres i barnevernloven, og regjeringen bør jobbe for at asylbarn skal få de samme rettighetene som andre barn i Norge har.
For Antirasistisk Senter
Rune Berglund Steen Maria Wasvik