Norsk studentorganisasjon

Utvalget foreslår i Kapittel 14.1.13 at myndighetene skal iverksette en stor nasjonal satsing på to av fagfeltene der det i dag er sterk underrepresentasjon av et kjønn, henholdsvis helse- og omsorgsutdanninger og pedagogiske utdanninger. NSO er enig i at for å skape en bedre kjønnsfordeling trengs det en stor innsats. Videre er vi også enige med utvalget i at disse satsingene ikke skal gå på bekostning av den satsingen som allerede gjøres ved enkelte fagfelt der kvinner er det underrepresenterte kjønn.

NSO støtter utvalgets ønske om å bevare kjønnspoeng som tiltak. Kjønnspoeng har vist seg å være et godt virkemiddel for at flere utdanning blir mindre kjønnsdelte. I diskusjonen om kjønnspoeng er det viktig at vi se flere perspektiver enn enkeltindividet. Kjønnsdelte utdanninger vil over tid føre til skjevhet i kjønnsbalansen i arbeidslivet, dette vil igjen kunne få konsekvenser for brukerne og for samfunnet generelt.

Samtidig støtter utvalget Stoltenbergutvalget (NOU 2019:3) sitt forslag om å erstatte dagens søknader om tilleggspoeng fra utdanningsinstitusjonen med en felles søknad for studiesteder som tilbyr samme studieprogram, i regi av universitets- og høyskolerådet. NSO svarte i høringen til Stoltenbergutvalgets NOU at “vi mener at utvalget her har misforstått både hva UHR er og koblingen mellom departementet og utdanningsinstitusjonene. Slik UHR skriver i sitt høringssvar så er UHR en medlemsorganisasjon, og styringslinjen mellom departementet og utdanningsinstitusjonene går ikke gjennom UHR”. Vi mener derfor at dette ikke bør være en oppgave tilknyttet UHR, men er glade for at utvalget ønsker å videreføre kjønnspoeng som et tiltak for å oppmuntre til og øke opptaket av det underrepresenterte kjønn.

I kapittel 15 skriver utvalget om behov for ny kunnskap. Utvalget tar opp flere problemstillinger om kjønnsdelte utdanningsvalg der vi mangler kunnskap. Her ønsker vi spesielt å fremme behovet for mer kunnskap om hvilke tiltak som faktisk bidrar til at ungdom velger mindre kjønnsdelt. Utvalget har allerede påpekt at det er veldig få av tiltakene som er gjennomført i høyere utdanning som er forskningsevaluert. Det er også nødvendig å evaluere de tiltakene vi gjør i dag, for å kunne spisse ressursene til utdanningsinstitusjonene mot de tiltakene som fungerer.

Videre ønsker NSO å påpeke at utdanningsvalg blir påvirket av mye mer enn kjønn, og at likestilling handler om mer enn kjønn. Kunnskapsgrunnlaget utvalget har samlet er en veldig god begynnelse, men vi savner en bredere tankegang om likestilling blant barn og unge. Det er viktig at arbeidsplasser har et kjønnsmangfold, men det er også viktig med et mangfold i hudfarge, etnisitet, legning, geografi. Alle disse faktorene påvirker et valg for utdanning og læringsmiljø, som igjen påvirker arbeidsmiljø.

Likestilling handler om at mennesker skal bli likt stilt. Da er det mange flere aspekter enn kjønn som må vurderes. Skal vi få et godt kunnskapsgrunnlag om unges utdanningsvalg er det viktig at vi ikke snevrer likestilling inn til kun å omhandle kjønn. NSO mener derfor at det utvalget har foreslått om ny kunnskap på kjønnsdelte utdanningsvalg, i tillegg må handle om hvilke andre aspekter som påvirker unges utdanningsvalg.

Ifølge Ungdata-undersøkelsen tror kun 47 prosent av elevene på videregående i landsbrukskommunen Skiptvedt i Østfold at de skal ta høyere utdanning, mens ved Bærum kommune er tallet 75 prosent. Hvis vi ser på hvem som tar høyere utdanning i dag og hvem som tar yrkesfag kan vi se en tydelig linje mellom for eksempel by og land. Dette gjør at mange mennesker mister muligheten og friheten til å velge utdanning likestilte med andre elever.

For å få bedre kjønnsfordeling både i høyere utdanning og i arbeidslivet er det avgjørende å starte tidlig. Barn og unges utdanningsvalg vil forme samfunnet videre, det er derfor viktig å satse på kjønns- og likestillingsperspektivet i barnehage, grunnskole og videregående skole, det er viktig at rådgivningen om utdanningsvalg styrkes og ikke minst at det er flere aktører som jobber sammen for å få til dette. Avslutningsvis ønsker vi å påpeke at selv om det må satses mye på barn og unge for å endre utdanningsvalg, kan vi ikke vente med å gjøre noe med problemstillingen for de som allerede er på vei inn i akademia nå.