Høringsuttalelse vedr. forslag til kredittopplysningsforskrift
Vi viser til Barne- og familiedepartementets høringsbrev av 2020-01-16.
Vi ønsker å påpeke en manglende harmonisering i lovverket hvor kredittopplysningsselskapene får et konkurransefortrinn framfor gjeldsinformasjonsforetakene. Dette skyldes at kredittopplysnings-selskaper har rett til å få utlevert gjeldsinformasjon (ref. § 12 i gjeldsinformasjonsloven) og kan videredistribuere dette (ref. § 15 i kredittopplysningsloven), mens gjeldsinformasjonsforetak ikke kan gjøre det samme med kredittopplysninger (ref. § 9 i gjeldsinformasjonsloven og § 14 i kredittopplysningsloven).
Siden tilnærmet alle finansforetak har en integrasjon med kredittopplysningsforetak, vil finansforetak utnytte denne integrasjonen for å innhente gjeldsopplysninger, og unngå at det sendes ut to gjenpartsbrev til lånesøker. Dette er en effektiv og kostnadsbesparende løsning for finansforetakene. Konsekvensen av dette er at myndighetene (lovgiver) har gitt kredittopplysningsselskapene et konkurransefortrinn framfor gjeldsinformasjonsforetakene, siden sistnevnte ikke kan innhente og videredistribuere kredittopplysninger til finansforetak.
Kredittopplysninger og gjeldsinformasjon utfyller hverandre, og sikrer at finansforetakene får et best mulig grunnlag for å vurdere kredittsøknader eller endringer av kreditter. Det vil derfor være naturlig at gjeldsinformasjonsforetak kan innhente kredittopplysninger og dermed tilby et mer fullverdig produkt overfor både finansforetak og forbrukere som ønsker innsikt i egne opplysninger. Vi vil i denne sammenheng minne om at gjeldsinformasjonsforetak er underlagt strengere reguleringer enn kredittopplysningsselskaper (ref. krav om tillatelse fra departementet, tilsyn fra Finanstilsynet og IKT-forskriften).
Slik regelverket nå fremstår legger det ikke til rette for konkurranse på like vilkår. I lovforarbeidene er det imidlertid vanskelig å finne noe som tilsier at det har vært lovgivers intensjon å gi kredittopplysningsforetakene et konkurransefortrinn på denne måten.
Nå som både gjeldsinformasjonsloven og kredittopplysningsloven er samlet i Barne- og familiedepartementet vil vi derfor anmode departementet å vurdere en regelendring slik at gjeldsinformasjonsforetak får den samme tilgang til kredittopplysninger som kredittopplysningsforetak har til gjeldsopplysninger. Dette vil legge til rette for økt innovasjon i bransjen og en bredere konkurranseflate, til beste for både finansforetakene og lånekundene.
Vi er stiller gjerne opp for ytterligere dialog hvis departementet ønsker det.
Vi viser til Barne- og familiedepartementets høringsbrev av 2020-01-16.
Vi ønsker å påpeke en manglende harmonisering i lovverket hvor kredittopplysningsselskapene får et konkurransefortrinn framfor gjeldsinformasjonsforetakene. Dette skyldes at kredittopplysnings-selskaper har rett til å få utlevert gjeldsinformasjon (ref. § 12 i gjeldsinformasjonsloven) og kan videredistribuere dette (ref. § 15 i kredittopplysningsloven), mens gjeldsinformasjonsforetak ikke kan gjøre det samme med kredittopplysninger (ref. § 9 i gjeldsinformasjonsloven og § 14 i kredittopplysningsloven).
Siden tilnærmet alle finansforetak har en integrasjon med kredittopplysningsforetak, vil finansforetak utnytte denne integrasjonen for å innhente gjeldsopplysninger, og unngå at det sendes ut to gjenpartsbrev til lånesøker. Dette er en effektiv og kostnadsbesparende løsning for finansforetakene. Konsekvensen av dette er at myndighetene (lovgiver) har gitt kredittopplysningsselskapene et konkurransefortrinn framfor gjeldsinformasjonsforetakene, siden sistnevnte ikke kan innhente og videredistribuere kredittopplysninger til finansforetak.
Kredittopplysninger og gjeldsinformasjon utfyller hverandre, og sikrer at finansforetakene får et best mulig grunnlag for å vurdere kredittsøknader eller endringer av kreditter. Det vil derfor være naturlig at gjeldsinformasjonsforetak kan innhente kredittopplysninger og dermed tilby et mer fullverdig produkt overfor både finansforetak og forbrukere som ønsker innsikt i egne opplysninger. Vi vil i denne sammenheng minne om at gjeldsinformasjonsforetak er underlagt strengere reguleringer enn kredittopplysningsselskaper (ref. krav om tillatelse fra departementet, tilsyn fra Finanstilsynet og IKT-forskriften).
Slik regelverket nå fremstår legger det ikke til rette for konkurranse på like vilkår. I lovforarbeidene er det imidlertid vanskelig å finne noe som tilsier at det har vært lovgivers intensjon å gi kredittopplysningsforetakene et konkurransefortrinn på denne måten.
Nå som både gjeldsinformasjonsloven og kredittopplysningsloven er samlet i Barne- og familiedepartementet vil vi derfor anmode departementet å vurdere en regelendring slik at gjeldsinformasjonsforetak får den samme tilgang til kredittopplysninger som kredittopplysningsforetak har til gjeldsopplysninger. Dette vil legge til rette for økt innovasjon i bransjen og en bredere konkurranseflate, til beste for både finansforetakene og lånekundene.
Vi er stiller gjerne opp for ytterligere dialog hvis departementet ønsker det.