🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen
Til horingen: Høring – vurdering av forbud mot lange kniver/machete

Eirik Ronald Fossheim

Departement: Familiedepartementet 1 seksjoner
Ett forbud mot kniver med blad over 25 cm vil være en katastrofe for en rekke enkeltpersoner, interesseorganisasjoner og historieformidlere. Her er en liste over noen grupper som blir berørt av ett forbud. - HEMA (Historical European martial arts, eller historisk Europeisk kampsport på norsk) - Kampsportutøvere - Kniv- og sverd samlere - Levende historie grupper (Living history, reenactment) - Museer - Historieformidlere - Historikere - Personer som driver med esksperimentell arkeologi - Kniv- og sverdsmeder - Overlevelsesentusiaster - Friluftsmennesker - Samer og samisk kultur - Eldre norsk gårdsdrift - Folk generelt på bygda med skog rund husene og hyttene sine Flere av de nevnte gruppene av mennesker går delvis over i hverandre. Innen HEMA og eksperimentell arkeologi blir skarpe sverd og kniver brukt for at man skal få følelsen av hvordan ett ekte våpen blir brukt. Man kapper ned forskjellige ting som for eksempel sammenrullede matter eller aviser lagt i bløtt, for å øve på at eggen treffer rett. Forskjellige sverd og kniver oppfører seg forskjellig avhengig av konstruksjonsmåte, materiale og vektdistribusjon, for å nevne noen faktorer. For at man skal få virkelig forståelse og ny kunnskap rundt våpenbruk i vikingtiden, middelalderen og antikken, må man bruke og eksperimentere med dem. Vi kan ta ett eksempel. Matt Easton (scholagladiatoria) har flere filmer på Youtube der han legger frem diverse teorier om hvorfor vikingsverd har en så stor sverdknapp bak på sverdet. Hvordan skal vi finne svar på spørsmål som dette med forbud mot det vi eksperimenterer med? Det blir umulig. Ett forbud vil derfor være ett direkte angrep på norsk kultur, historie, forskning og enkeltindivider sin lidenskap og rett til å undre seg over, eksperimentere med, og søke svar på denne type spørsmål. Det å destruere reproduksjoner, museumsgjenstander og kunstgjenstander, som de fleste av sverdene og knivene kan kategoriseres som, kan ikke beskrives som noe annet enn en tragedie for norsk kultur, identitet og historie generelt. Flere av knivene og sverdene er kunstgjenstander verdt fra 5 til langt over 15 tusen kroner, og ett forbud vil også medføre enorme økonomiske tap. Det er virkelig hjerteskjærende at vi har politikere som bryr seg så lite og forstår enda mindre. Miljøet rundt blankvåpen er enormt både i Norge og internasjonalt. Demonstrasjoner med våpen finner man både på internett i form av Youtube-filmer og på viking- og middelalder festivaler, besøkssenter og museer. Men de fleste av de som driver med dette er privatpersoner uten tilknytning til organisasjoner, museer eller foreninger. Sjansen for å bli akseptert som samler er meget vanskelig slik reglene er. Med ett forbud vil alle som ikke er registrerte samlere bli kriminalisert, og det er helt uakseptabelt. Over natta vil Stortinget kriminalisere flere titalls tusen personer. Ett forbud er ett direkte angrep på oss og vår lidenskap og frihet. Noen av oss lever for akkurat dette. Det å kunne undre seg over, eksperimentere og lære er det som gir oss glede i hverdagen, og nå blir det tatt fra oss av personer uten et snev av forståelse for hva de ødelegger. Det er også ett angrep på norsk kultur og historie i form av at man angriper verneverdige fag som smedfaget. De er avhengige av kunder, samlere og utøvere av kampsport for å utvikle og holde ved like kunnskap de har eller prøver å bygge opp. Ett forbud, uansett form, vil være veldig ødeleggende for dette miljøet. Flere av de som er interesserte i kampsport og historie-aspektet ved dette, er også interessert i friluftsliv, Samisk kultur, tradisjonell gårdsdrift og overlevelse i naturen generelt. Her bli samekniven hyppig brukt. Samekniven stammer fra den norske tradisjonelle vikingkniven seax. Den er også veldig populær blant de som driver med friluftsliv og levende historie. Andre, moderne kniver og manchete-lignende redskaper er mer populære blant de uten historieinteresse. Uansett hvilken kniv det er snakk om, så kan man bruke de til veldig mye. For eksempel kan man bruke en vedskie som batong for å kløyve ved. Man kan gjøre om kniven til en improvisatorisk drakniv/bandkniv ved å slå spissen inn i en liten vedskie og bruke den som håndtak. Man kan skjære opp snø i firkanter for bygging av iglo. Man kan bruke den til å hugge ned kvist og granbar for liggeunderlag. Lista er lang. Ett forbud mot samekniver, seax, bowie-kniver og khukri, for å nevne noen, vil være katastrofalt. Lauvkniver, styvingskniver og "bill hooks" blir brukt av folk flest når lauvskogen tar over rundt hus og hytter. Det finnes ikke ett redskap som gjør jobben like raskt og effektivt som en slik kniv. Øks, sag og ryddesaks/grensaks er på ingen måte like effektivt og kan ikke erstatte en stor løvkniv. En slik påstand fra POD viser at de som har forfattet høringsnotatet ikke har kunnskap eller praktisk erfaring på feltet. Det er skremmende at vi har ett forslag fra POD der de skal bestemme hvilke redskaper vi skal bruke for å gjøre en jobb. Dette forbudet minner mer om noe man finner i diktatur enn demokrati. I ett demokrati skal politikere først og fremst sørge for friheten til individer slik at de kan velge og leve fritt og bruke det man vil av redskaper. Politikere skal representere oss, ikke overstyre med meningsløse, drakoniske lover uten virkning som rammer befolkningen generelt. Ingen person som er skikket til å eie skytevåpen er uskikket til å eie kniver, macheter og sverd. Jeg håper på det sterkeste at det ikke kommer et forbud, men dersom det mot all formodning kommer, må det være mulig å kjøpe slike kniver, macheter og sverd ved fremvisning av våpenkort + legitimasjon. Lista over unntak må være lang og omfattende - for eksempel motorsagkurs og sprengningssertifikat. Visst man må ha ett bevis/sertifikat for å kjøpe, så må lista være lav for å bli godkjent. Så godt som alle på bygda som søker må få det godkjent så lenge man ikke er voldsdømt eller lignende. Når politiet har sjekket vandelen får man ett bevis/sertifikat som man viser frem ved kjøp. Blir man stoppet av politiet i skogen viser man det frem på samme måte som med ett førerkort. Enkelt og greit. Ikke noe ekstraarbeid med registrering av kniver for myndighetene. Salg videre må innbefatte at kjøper viser frem sertifikat eller annen form for legitimering som for eksempel våpenkort + legitimasjon. Mvh Eirik Ronald Fossheim