Haugaland Blankvåpen

Merknaden er fremstilt av Haugaland blankvåpen. Vi er en politisk og religiøs uavhengig forening som formål er å arrangere treninger med fokus på forskjellig kamp og stridssituasjoner i historisk kontekst, videre jobber vi for å øke interesse og kunnskap om historisk kamp mellom år 420 og 1536. med vekt i tiden rundt år 1000 og år 1368. Foreningen skal formidle kunnskap på et praktisk plan ved oppvisning av kamp, foredrag og instruksjon. Samt utstilling av våpen, utrustning, klær og evt. leirsaker. Foreningen holder til i og rundt Avaldsnes på Karmøy. Medlemsmassen kommer fra hele Haugalandet (Nord-Rogaland) og har rundt 10 aktive medlemmer.

Vi trener i hovedsak etter 2 kampsystemer, Hærkamp og HEMA (Historical European Material Arts). Kort fortalt er dette to systemer som til sammen gir et godt innblikk i europeisk kamp gjennom tidene.

Hærkamp blir brukt til å gjenskape store slag med flere aktører, fundamentet for dette er lagt i reenactment fighting ved battle of Hastings i England, det ble skrevet ned en felles nordisk forståelse av disse reglene ved Mosgård i Damark. Det er anslagsvis mellom 200-300 utøvere i Norge per i dag. Reglene er enkle og det er et lavt krav til beskyttelses utstyr, med følgelig høy fokus på sikkerhet. Denne kampstilen er kompatibel på de fleste middelalder og viking arrangement i vest og nord Europa

HEMA egner seg for en mot en kamp, og baserer seg på nedskrivninger fra middelalder om våpenbruk og kamp, her blir det gjort mye tolkning og praktisk utprøving blant utøvere, da den europeiske tradisjon har vært under konstant utvikling, hvor føring av de eldste våpnene er glemt. Dette er i kontrast til østlig tradisjon hvor det er blitt i større grad bevart gjennom stilisert kampsport. Det er ansalgsvis 100 utøvere i Norge i dag, hvor flere grupper har kun fokus på dette. Utøvelsen av denne grenen minner mer om moderne kampsport

Det er ingen overordnet nasjonal organisasjon mellom foreninger, men det er tett kontakt mellom klubber. Begge systemene er egnet for konkurranse på linje med annen kampsport.

Våpnene vi bruker til trening, og formidling er i privat eie blant utøvere, noen klubber har utlåns sverd til nye medlemmer. Sverdene er ikke skarpe, det vil si at de har avrundet egg og spiss. Videre er de konstruert på en sånn måte at de tåler den behandlingen de får ved vårt bruk. Det er derfor viktig for oss at det det blir spesifisert i loven at et evt. forbud bare gjelder skarpe våpen, så vi kan fritt erverve og omsette innad miljøet våre treningsvåpen. Disse bør kunne klassifiseres som sportsutstyr eller våpen simulatorer.

Enkelte personer i miljøet eier eller ønsker å eie skarpe våpen, dette er i forbindelse med historie formidling og fordypning i historisk fekteteknikk. Dynamikken i et skarpt sverd er forskjellig ifra våre typiske treningsvåpen. Det er derfor viktig for utøvere at det er mulighet for å øve på korrekte kutt med skarpe våpen mot egnede mål for å forstå dynamikken i et våpen. Denne kunnskapen implementeres deretter i teknikker som er nedskrevet i fektemanualene fra middelalderen og renessansen. Uten å ha kjent hvordan det er å kutte med skarpt våpen vil mange av teknikkene ikke gi mening for moderne utøvere.

Som et ledd i formidling til publikum er vi ofte på viking- og middelalder markeder og -festivaler her holder vi kampshow og snakker med publikum. Som en del av denne pakken gjør vi det i klær og utrusning som er laget så nær opp til originalt vi kommer. Her skaper vi et historisk miljø i en leir, som publikum kan komme i kontakt med. Vi forteller og viser frem vår historiske utrustning. Som en naturlig og sentral del av dette historiske miljøet er leirkjøkkenet. I denne leiren er det naturlig med kniver over 25 cm da det er fremtredende både i funn, litratur og kunst fra denne perioden.

Et skarpt sverd av riktig kvalitet til dette bruket er en kostbar anskaffelse, det er derfor begrenset til dedikerte utøvere innen HEMA , Hærkamp og Levende historie forøvrig som tar seg råd til en sånn anskaffelse. Man kan med overhengende sannsynlighet si at disse personene har fokus på våpensikkerhet, og ikke utgjør trussel for samfunnet. Om et forbud skulle bli vedtatt bør historisk formidling og fordypning i historisk fekteteknikk være grunnlag til å kunne lovlig erverve kniver over 25 cm eller våpen for øvrig som er tilpasset til perioden som gjenskapes og formidles. En seriøs aktør innenfor dette vil ikke ha problem med å dokumentere deltagelse selv om det ikke per dags dato finnes et nasjonalt forbund for Hærkamp og HEMA

Vi ønsker på bakgrunn av dette ønsker vi at det presiseres i definisjonen av machete hvor det presiseres at den skal være skarp. Videre at historisk formidling og fordypning i historisk fekteteknikk skal være regnet som «behov eller annen rimelig grunn» etter våpenlovens §10. Til alternativ 1: Nytt andre ledd i § 9 skal lyde

«Det er forbudt å erverve, eie eller inneha skarp machete eller machetelignende hoggeredskaper med en bladlengde fra 25 cm. Politimesteren kan dispensere fra forbudet dersom særlige grunner foreligger» Videre må det tilføyes i rundskriv Retningslinjer for politiets behandling av våpensaker pkt. 2.5 6.ledd : «Forskriftens § 9 fjerde ledd, jf. § 53 gir Politidirektoratet adgang til å dispensere fra forbudet mot innførsel av gjenstander som nevnt i § 9. Dispensasjon kan for eksempel gis for produkter som skal benyttes til trening/konkurranse i regi av en kampsportklubb/forening tilsluttet et nasjonalt forbund. Dispensasjon kan videre gis til seriøse samlere der gjenstandene inngår som en naturlig del av en større samling av lovlige blankvåpen, som for eksempel sabler, sverd, kårder, osv. Søknad om dispensasjon fra personer som driver med historisk formidling eller fordypning i historisk fekteteknikk kan gis for gjenstander som passer naturlig inn i aktuell periode eller perioder.» Til Alternativ 2 Nytt andre ledd i § 9 skal lyde: «Det er forbudt å erverve, eie eller inneha skarpe kniver med bladlengde fra 25 cm.»

Nytt sjette ledd andre punktum skal lyde : «Politimesteren kan gi tillatelse fra forbudet i andre ledd til yrkesutøvere som har behov for kniver i sitt arbeid eller deltagelse i organisert fritidsyssel. Det er forbudt å selge eller overlate kniver som nevnt i andre ledd til personer som ikke har tiltalelse.»

Om forbudet blir vedtatt vil endringen vi har foreslått dekke vårt spesifikke behov ved at trenings våpnene våre ikke blir rammet av loven, videre at det åpnes for enten tillatelse eller dispensasjon avhengig av modell som blir valgt for å kunne få tillatelse til å eie skarpe våpen ved at historisk formidling og fordypning i historisk fekteteknikk blir regnet for en rimelig grunn til å eie våpen av denne typen. Da det dreier seg om et snevert unntak, som hvor behovet ligner mer på våpenlovens §21 museumsformål vil ikke kostnadene knyttet til behandling av tillatelser eller dispensasjoner være kostnadsdrivende. Vi håper at våre kommentarer blir vurdert opp i mot den store sammenhengen, og at et rent forbud vil slå hardt ned på et forholdsvis lite miljø med gjenoppdaging av et utdødd europeisk kampsystem og frivillig formidling av historie. Med vennelig hilsen Haugaland Blankvåpen V/John Ola Mytting