Bransjeforum Fisketurisme Region Nordmøre og Romsdal

Etter initiativ fra Visit Northwest, destinasjonsselskapet for regionen Nordmøre og Romsdal, har det blitt dannet en uformell bransjegruppe, for alle aktører tilknyttet turistfiskebedriftene i regionen. Gruppen har hatt jevnlige treffpunkt med søkelys på tema som opptar næringen. Dette er et samlet svar fra sist møte, men hvor hver enkelt bedrift oppfordres til å komme med egne syn i tillegg til dette svaret. Det viktige er å få fram næringens syn ift forslaget fra Nærings- og Fiskeridepartementet. Vi er opptatt av å løse problemene der de finnes, og ikke strupe en hel næring slik vi mener forslaget legger opp til.

Vi ser med undring på departementets ønske om å endre drastisk på reglene og rammebetingelsene så kort tid etter at forrige regelendringer ble innført. Næringen har nå tilpasset seg de eksisterende kravene og synes disse fungerer bra. At det nå legges opp til enda en runde med endringer av kravene er ikke basert på forskning eller erfaring, men kommer etter påtrykk fra andre interessenter som fisker på samme ressursen. Det er helt uholdbart at en annen næring skal bestemme hvordan turisfiskenæringen skal utvikle seg i fremtiden basert på synsing og gjetninger.

Eventuell innføring av et nytt regelverk bør forankres i forskning og fangstrapporteringer av alle arter, gjort fra turistfiskebedriftene.

Næringen opplever at problemer i enkelte regioner blir generalisert å gjelde hele næringen på landsbasis. Problemer med mye smugling, og det vi i næringen anser som kriminell aktivitet, må bli løst der hvor dette foregår. Ifølge tollvesenet er majoriteten av beslag foretatt ved grensestasjoner «nordpå». Vi mener derfor at grensekontrollen må økes betraktelig i disse områdene, slik at vi kan få bukt med den kriminelle aktiviteten – som ellers ikke har noe med den type turistfiske de seriøse bedriftene står for.

Dagens turister kommer ikke bare for å fiske. Det er etter hvert blitt etterspørsel også etter andre naturbaserte aktiviteter som kan tilbys i våre kystsamfunn. Dette vil bidra til et større mangfold i både aktiviteter, men også hvilke typer av turister som besøker Norge. 80-90 % av alle bestillinger for sesongen 2020 er allerede gjennomført, med de kravene næringen er underlagt. Vi anser det som helt uakseptabelt, på grensen til useriøst, å endre på betingelsene kundene allerede har bestilt sin ferie ut ifra. Det vil kunne medføre en mengde av kanselleringer, og som ytterste konsekvens nedleggelser av bedrifter i sårbare bygde- og kystsamfunn.

Næringen tåler ikke en slik endring det er lagt opp til i høringsutkastet og vil virke som en gradvis nedleggelse av hele næringen.

Forslaget om at det kun er turister ved registrerte turistfiskebedrifter som kan utføre fisk er helt ok. Likedan stiller vi oss positiv til at det skal være 20 kg for denne gruppen, mens muligheten for andre reisende til å ta med 10 kg tas bort. Dog MÅ disse 20 kg være filet – ikke hodekappet og sløyd (HG).

Å legge opp til en slik endring med bakgrunn i at dette skal være mer bærekraftig stiller næringen store spørsmål ved. Hvilke forskere har kommet til denne konklusjonen?

Dette er så langt fra realitetene som det er mulig å komme. Dette vil heller føre til at det blir mere svinn. Dette fordi enhver turistfisker vil forsøke å fiske så stor fisk som mulig, for å komme opp under grensen på 20 kg H/G fisk. Det vil si at fullt brukbar fisk under 20 kg vil kunne bli kastet i søpla fordi man har fått en større fisk. Er dette ønskelig?

Det er heller ikke slik at det er hos de seriøse turistfiskebedriftene den kriminelle aktiviteten foregår. Med det fremlagte forslaget vil man kun oppnå at de seriøse bedriftene mister kundegrunnlag og inntekt, mens de useriøse, kriminelle vil fortsette som før.

Det er i tillegg til de organiserte turistfiskebedriftene et stort omfang av andre reisende i vårt langstrakte land. Dette er individuelle reisende som benytter seg av for eksempel campingplasser/bobil. For at også disse skulle kunne nyte godt av våre marine ressurser burde myndighetene lagt til rette for en fiskekortløsning. «Innføring av fiskekort med 10 kg utførsel til fortolling» for individuelle besøkende. Slike løsninger finnes allerede på andre områder, og burde med enkelhet også kunne innpasses her. Inntjeningen knyttet til en slik løsning kunne videre knyttes opp mot for eksempel forskning innen turistfiskenæringen og/eller økt grensekontroll.

Næringen reagerer på at teksten «innen periode på 7 kalenderdager» må endres. Endring av forslaget i saksfremlegget på 1 gang pr år, endres til 3 ganger pr år. Det kan bli vanskelig for myndighetene å ha kontroll på antall ganger en person passerer grensen, uten registrert passkontroll eller en egen App i kombinasjon med registrering av fisk til Fiskeridirektoratet.

Innovasjon Norge har gjennom flere tiår vært med på å støtte utviklingen av turistfiskenæringen ved tildeling av økonomiske tilskudd og gunstige lån. Vil det da være riktig å innføre krav slik det her legges opp til, på en slik måte at de som har investert flere millioner blir så hardt rammet at nedleggelse og konkurs kan bli en realitet?

Et vanlig opphold på registrert og seriøs turistfiskebedrift vil variere fra 1-3 uker. Et naturlig tidspunkt for rapportering til Fiskeridirektoratet vil være ifbm at turistene reiser hjem. For å gjøre rapporteringen enklere, ber næringen om at Fiskeridirektoratet får tilført midler til å tilby en App for mobil, slik at turistene kan registrere det hele elektronisk.

Det er viktig at næringen framstår profesjonelt og med gode rutiner. Fiskeridirektoratet har opplyst at de ikke lenger skal lage brosjyrer i papir, men at alt skal finnes på nett. Vår erfaring er at informasjon gitt i brosjyreform, slik at man fysisk går igjennom informasjonen med gjestene, fungerer best. Fiskeridirektoratet trenger derfor å lage informasjonsbrosjyrer og filmer, slik at den enkelte turistfiskeaktør har best mulig forutsetning for å gi gjestene den informasjonen som til enhver tid er nødvendig fra sentrale myndigheter. Informasjonsmateriellet må inneholde informasjon av holdningsskapende art, slik at turistene blir oppfordret til å ta ansvar for å fiske og filetere fisken på en god og bærekraftig måte.

Det er en myte at fisketuristene som kommer til Norge ikke bidrar til lokal verdiskapning, ved at de bringer alt de trenger for oppholdet med seg fra hjemlandet. Fisketuristene legger igjen mer og mer på kjøp av mat, drikke, fiskeutstyr etc. Likedan bruker de penger på opplevelser m.m. knyttet til både fiskeri, men også andre aktiviteter. Næringsaktørene er opptatt av å handle sine tjenester lokalt. Dette gir ringvirkninger i små lokalmiljø ved at det brukes lokale butikker, byggefirma, rørleggere, elektrikere etc. Næringen legger igjen store summer på innkjøp av båter og motorer. Disse ligger i prisklassen fra 200 000,- og oppover pr båt. For lokale produsenter av glasfiber/aluminiumsbåter utgjør turistfiskenæringen en solid inntekt i form av båtkjøp.

Turistfiskenæringen er et viktig bidrag for sysselsettingen i små bygde- og kystsamfunn rundt omkring i Norge.

Med en økt profesjonalisering av næringen, større enheter og flere heltidsarbeidsplasser blir det store positive ringvirkninger av på sikt. Det man får betalt for pr. kilo fiskefilet, med utgangspunkt i leie av feriebolig, båt, reiseutgifter, mat m.m. gjør at turistfiskenæringen sammenlignet med fiskerinæringen, er i en særstilling. Kiloprisen blir mangedobbelte, trolig kr. 500 - 700,- pr kilo fisk. Tar utgangspunkt i 15 kg fiskefilet i snitt pr fisketurist. Inkludert alle utgifter tur/retur hjemstedet til fisketuristen.

Det er derfor er det med stor undring man leser innholdet i forslaget fra Nærings- og Fiskeridepartementet.

Fiskerinæringen og turistfiskenæringen sammen med resten av reiselivet i Norge er helt avhengig av gode og forutsigbare rammebetingelser. Et økt samarbeid næringene imellom, kraftig økning i grensekontrollene og tilstedeværelse ved grensepasseringene i problemområdene. Større søkelys på å finjustere all informasjon til fisketuristene og økte bevilgninger til Fiskeridirektoratet.

Turistfiskenæringen og Fiskerinæringen er to næringer som må lære seg å fungere side om side. Begge disse er distriktsnæringer med store muligheter for mange viktige arbeidsplasser for fremtiden.

Å tenke seg å innføre de fremlagte endringene vil være sterkt ødeleggende for næringen, respektløst overfor fisketuristene og vil ikke gi noe grunnlag for gode bærekraftige holdninger i fremtiden.

- 20 kg grensen for utførsel beholdes slik som i dag

- Utførselintervallet settes til 3 ganger pr år pr pers

- Fangstrapportering gjøres ukentlig, og/eller senest ved gjestens avreise

- Strengere og flere grensekontroller i problemområder, helst bemannet 24/7

- Fiskeridirektoratet står for informasjonsmateriell/ brosjyrer til bruk i næringen