GENERELT:
Turistfiske er en berikelse for norsk reiselivsnæring. Og derigjennom for det norske samfunn og den norske stat. Det er ei bygde-næring, som gir lokale ringvirkninger fra flyplassen og ut til den ytterste øy – langs hele norskekysten. Til transportnæringa, til landhandelen og bensinstasjonen, til overnattingstedet og til båtutleieren. Ja, i enkelte tilfeller også til den lokale yrkesfiskeren som stiller opp som fiskeguide eller skipper, i en ledig stund.
Turistfisket er ikke en trussel mot fiskebestanden i havet – på generelt grunnlag. I enkelte, lokale områder kan det være påkrevet med reguleringer, men der storhavet står på er det fisk til alle. Det er ikke turistfiskeren med sin fiskestang som vil ødelegge våre fiskebestander, men turistfiskenæringa er opptatt av å spille på lag med myndighetene for å bevare de gode mulighetene for alle som er glad i å fiske.
Turistfiskeren som kommer til Norge er mannen eller kvinnen eller hele familien, som har fiske som sitt livs hobby. Som drømmer om storfisken eller den spesielle fisken og den fantastiske naturopplevelsen i vill og vakker norsk natur – med rein luft og blått hav. Det er motivet for å besøke ett av verdens dyreste land å feriere i. Samtidig elsker de å tilberede og spise sin egen fisk – gjerne 2 uker på tamp. Og, hvis de får noe til overs, er det å få med egenprodusert fersk og fin Offersøy-fisk hjem, et matnyttig minne fra ferieturen. Akkurat som det er for oss når vi jakter eller fisker eller plukker bær på ferieturen i Sverige eller i andre land.
Turistfiskeren som kommer til Norge er ikke kriminell eller ute etter å gjøre «business» på ferieturen. Han/hun er ute etter en fin ferie, hvor de får verdens beste muligheter for å dyrke sin hobby, få nye personlige eller nasjonale fiskerekorder og samtidig få store naturopplevelser. Å kunne ta vare på og nyttiggjøre fangsten, er sammenlignbart med våre ønsker når vi er på tilsvarende ferieopphold i utlandet. Og, det er i samsvar med vår kystkultur og våre verdier i Norge.
På generelt grunnlag er det viktig å fremheve at dette forslaget til innstramninger i regelverket, vil ramme den lovlydige turistfiskeren, som er natur og miljøbevisst og som dyrker sin store hobby og interesse. Fordi han får reduserte muligheter til å ta med og nyte sin egenfiskede fisk hjemme. Snylteren, eller juksemakeren som kommer som forkledd turistfisker for å berike seg, kommer tilbake uansett – for å berike seg. Det må andre grep til for å stoppe ham.
Turistfisket er ikke en trussel mot fiskebestanden i havet – på generelt grunnlag. I enkelte, lokale områder kan det være påkrevet med reguleringer, men der storhavet står på er det fisk til alle. Det er ikke turistfiskeren med sin fiskestang som vil ødelegge våre fiskebestander, men turistfiskenæringa er opptatt av å spille på lag med myndighetene for å bevare de gode mulighetene for alle som er glad i å fiske.
Turistfiskeren som kommer til Norge er mannen eller kvinnen eller hele familien, som har fiske som sitt livs hobby. Som drømmer om storfisken eller den spesielle fisken og den fantastiske naturopplevelsen i vill og vakker norsk natur – med rein luft og blått hav. Det er motivet for å besøke ett av verdens dyreste land å feriere i. Samtidig elsker de å tilberede og spise sin egen fisk – gjerne 2 uker på tamp. Og, hvis de får noe til overs, er det å få med egenprodusert fersk og fin Offersøy-fisk hjem, et matnyttig minne fra ferieturen. Akkurat som det er for oss når vi jakter eller fisker eller plukker bær på ferieturen i Sverige eller i andre land.
Turistfiskeren som kommer til Norge er ikke kriminell eller ute etter å gjøre «business» på ferieturen. Han/hun er ute etter en fin ferie, hvor de får verdens beste muligheter for å dyrke sin hobby, få nye personlige eller nasjonale fiskerekorder og samtidig få store naturopplevelser. Å kunne ta vare på og nyttiggjøre fangsten, er sammenlignbart med våre ønsker når vi er på tilsvarende ferieopphold i utlandet. Og, det er i samsvar med vår kystkultur og våre verdier i Norge.
På generelt grunnlag er det viktig å fremheve at dette forslaget til innstramninger i regelverket, vil ramme den lovlydige turistfiskeren, som er natur og miljøbevisst og som dyrker sin store hobby og interesse. Fordi han får reduserte muligheter til å ta med og nyte sin egenfiskede fisk hjemme. Snylteren, eller juksemakeren som kommer som forkledd turistfisker for å berike seg, kommer tilbake uansett – for å berike seg. Det må andre grep til for å stoppe ham.