Person som ikke har oppgitt navn (252335)

Det hele startet opp med ett møte for folk i nærområdet som så med bekymring på utviklingen i farvannene her de senere år og et ønske om å få den reversert før det er for sent.

Vi var blitt oppmerksom hvordan Saltstraumen og områdene rundt blir utarmet på grunn av stadig økende fisketurisme, men også villmanns kjøring med ribb i strømmen.

Vi har også observert at enkelte turistgrupper som ser ut til å konsentrere seg om fangst av kvitfisk (Steinbit, kveite og stor torsk) i slikt omfang at bestanden er truet.

Det er all grunn til å tro at flere av disse turistene driver med fangst som de tenker omsette i sine respektive hjemland.

Tollerne har riktig nok en del kontroll av utenlandske borgere når de forlater landet, og flere har blitt tatt med alt for mye fisk i bagasjen, men dette er nok bare toppen av isfjellet.

De fleste kommer seg trolig igjennom uten å bli avslørt.

Tollerne har gjort beslag på flere hundre kilo ved enkelte anledninger, noe som bekrefter påstanden om at slik smuglingen pågår.

Der er mange veier ut av landet og liten sjanse for å treffe på tollere som er ute på kontroll.

Hvis de først sender en bil som fungerer som toller-agn/ speider er sannsynlighet for å bli tatt forsvinnende liten. Er det kontroll på et punkt er det bare å sende en SMS slik at transportbilen med smuglergodset kan holde tilbake eller ta en annen vei. I verste fall kaster de bare fisken fra seg før de krysser grensen.

Med prisene på fersk fisk i utlandet kan dette være en lukrativ forretning med god inntekt for de som driver på med denne virksomheten.

Turister som ikke nødvendigvis fisker for videre salg prøver gjerne å omgå regelverket med at de kun tar med seg indre filen, resten av fisken kastes når fangsten fileteres. De kastede mengdene kan utgjøre så mye som 80% av den totale fangsten.

At dette er sløsing med resurser og miljøkriminalitet ser det ut som de bryr seg lite om.

Fiskeri myndighetene har innført en delvis fredning av enkelte arter som kveite, breiflabb og blåkveite i perioder.

Nord for 62°N er det forbudt å fiske blåkveite med garn fra og med 1. september til og med 30. april.

Nord for 64°N er det ikke tillate å fiske breiflabb med garn fra og med 20. desember til og med 20. mai.

Sør for 62°N er det ikke lov å fiske kveite fra og med 20. desember til og med 31. mars.

Nord for 62°N er det ikke lov å fiske kveite med andre redskap enn krok i same periode

Nord for 62°N er det forbudt å fiske uer, med unntak av fiske med jukse fra og med 1. juni til og med 31. august.

Vi synes det er underlig at kveite er totalfredet i sør men likevel kan fanges nord for 62°N så lenge den tas på krok.

Det er i denne perioden fisken gyter og den bør derfor få være i fred.

En annen gruppe turist fiskere er dykkere, det være seg fri dykkere eller de dykker med luft flasker. Flere av disse har med seg harpun eller Hawai slynge og jakter på spesifikke arter slik som steinbit, fjord torsk og kveite. Dette er arter som er stedbundne og som ikke forflytter seg stort. Resultatet er at områdene hvor disse artene står tømmes for fisk. Lokale dykkere har i flere år latt være å ta steinbit noe som har ført til oppblomstring av bestanden både på utsiden og inne i fjorden, men nye grupper som har kommet hit de senere år synes ikke å ta slike hensyn.

Vi hørt snakk om en gruppe fri dykkere fra utlandet som i løpet av en uke tok mer enn 100 steinbiter. Dette er ekstremt mye for et begrenset geografisk område som Saltstraumen og kan naturligvis ikke fortsette.

Så har vi de som bare kommer for å fiske og som ikke er ute etter noen spesiell art. De får gjerne store mengder med sei, mer enn de har tenkt å ta med seg eller mulighet til å spise. Den fiske de ikke vil ha blir liggende igjen og råtne og brannvesenet har ved et par anledninger vært nødt til å spyle svabergene.

At noen turister blir helt oppslukt i fiskingen når fisken biter så godt som den av og til gjør er forståelig, men dette er også miljø kriminalitet og en sløsing med resursene.

Enkelte grupper driver med fiskemetoder som ikke kan beskrives som annet enn uetisk selv om de ikke er direkte ulovlig.

Den ene måtet er å dunke med et tungt lodd i bunnen rett ved der steinbiten står med en krok omtrent 60 centimeter over loddet til fisken blir så irritert at den angriper det den tror er kilden til støyen og biter på kroken.

En annen metode er å fiske ved hjelp av kraftige lys. Det er en kjensgjerning at fisk tiltrekkes av lys, noe som enkelte dypvannsfisker vet å benytte seg av i jakten på mat. Det er en meget effektiv måte å fiske på.

Det snakkes også de som benytter seg av levende agn når de fisker, noe som er ulovlig, men som synes vanskelig å stoppe uten ordentlig tilsyn.

Det beste hadde vært om de som drev med utleie av båter og husrom til turistene også kunne føre kontroll virksomhet med hva turistene fisker og hvordan de behandler fisken de fanger. De som fisker uetisk eller ulovlig bør da vises bort eller nektes å låne båt.

Dessverre ser det ut som om slik kontroll ikke finner sted med muligens noen få herlige unntak. Det blir litt som bukken og havresekken i denne sammenheng.

Nå er det ikke nytt av dato at næringsinteresser utarmer resursene i jakten på profitt. Man kan bare gå tilbake til sildefisket på 60 tallet som nesten tok knekken på silde stammen. Der er nok av andre eksempler hvor lignende har hendt. Mangelen på langsiktig tenkning og bærekraftig forvaltning er fullstendig fraværende i jakten på mere profitt.

En annen gruppe turister som skiller seg negativt ut er de som fisker etter noe som ligner på en skiftordning.

Disse har gjerne med seg sin egen båt og denne fisker de med døgnet rundt.

Det går til land for er for å bytte mannskap hente mer drivstoff.

Slik kan de holde på i flere dager. Hvor mye fisk de får skal være usagt, men ingen holder på slikt bare for sporten sin del.

Derfor er det viktig at myndighetene kommer på banen og tar grep slik at turist fiske kan komme inn under ordnede former.

Når næringsfiskere er underlagt kvoter og strenge reguleringer skulle det bare mangle om ikke turistfiske burde bli regulert på lignende måte. Vi tror at en lisens ordning på linje med skjenkebevilgning kunne være rette veien å gå. Hvis utleierne av båt ikke følger retningslinjene bør de miste lisensen på samme måte som et sted med skjenkeløyve kan miste denne om der oppdages noen uregelmessigheter. For å se til at reglene overholdes bør det offentlige foreta uannonserte kontroller av utleiestedene.

Et annet tiltak kan være at utleiebåtene merkes tydelig med nummer, samt navn og telefon nummeret til utleiestedet slik at folk som observerer uregelmessigheter kan rapportere dette direkte til utleier.

En annen mulighet er at utleiere av båter får kvoter på fisk de har lov å ta lik den som yrkesfiskere har. Hver utleiebåt de har får en viss kvote.

En Maximum kvote til hver utleier er nok også på sin plass.

Et tiltak som kan gjennomføres er at myndighetene utformer en plakat der det tydelig går fram hva turistfiskere kan gjøre og hva som ikke er akseptabelt.

Alle utleiere av båter og husrom til turister bør bli forpliktet til å henge opp denne plakaten på godt synlige steder der gjestene ferdes.

Undervanns jakt på steds bundne arter bør forbys. Det være seg fri dykkere eller dykkere som har med seg luftbeholdere. Fjordtorsken og steinbiten er nok truet som det er.

Det ryktes at enkelte utleiere gir turist fiskere kart skisser og koordinater hvor de forskjellige artene holder til. Dette er en praksis som umiddelbart bør opphøre.

Trolig innser ikke de samme utleierne at deres framtidige inntekter avhenger av at det fortsatt er fisk i området.

Det er viktig å bevare artsmangfoldet i alle områder. Om steinbiten blir borte vil trolig mengden med kråkeboller i det samme området øke dramatisk.

Dette vil trolig føre til at tareskogen som er tilholdssted for mange mindre arter blir beitet opp og forsvinner. Der er allerede steder hvor overdrevet tarehøsting har hatt grov innvirkning på artsmangfoldet i området.

For ikke lenge siden hadde Saltstraumen besøk av en av Europas fremste marinbiologer som gjorde noen undersøkelser av det rike dyre og plantelivet undervanns. Han fant flere arter han ikke hadde forventet å finne i disse farvann.

Det er slett ikke usannsynlig at her fins arter som ikke er registrert noen andre steder. Det næring og oksygenrike vannet kan gi liv til et stort artsmangfold.

Riktig nok kan turisme bringe inntekter ut til distriktene, men dette må ikke skje på bekostning av miljøet.

Dessverre ser det ut som om turistfiske ikke bare er et problem ved Saltstraumen og eller i Salten.

Problemet synes være det samme langs hele kysten.

Vi har hørt bekymrings fra Finnmark i nord til langt ned på sørvest kysten av Norge. Det reiser seg et krav fra hele kysten om handling fra de rette myndigheter.

Stadig flere stiller seg bak kravet om at noe må gjøres og at det bør skje noe så snart som mulig.

Vi har rett og slett ikke tid til å sitte på gjerdet og se på at våre nærområder utarmes.

Turisme gir en kjærkommen inntekt til mange distrikter med få arbeidsplasser utenom primærnæringer, men det må foregå på en slik måte at det ikke blir en for belastning på naturen og må drives på en bærekraftig måte også på lang sikt. Turister som kommer til Norge gjør det først og fremst for å få en naturopplevelse.

Da er det utrolig kort tenkt å fortsette slik som mange i næringen driver på for tiden. Snakk om å sage av greinen du selv sitter på.

I forbindelse med aksjonen for vern av Saltstraumen har vi også vært i kontakt med andre aktører i nærliggende områder.

Inne Skjerstad Fjorden er de frustrerte fordi også fisken der er kraftig redusert Vi har hørt at utleiebåter fra Saltstraumen har blitt observert så langt ut som til Givær. Dette er en distanse på rundt 25 nautiske mil.

Båtene har kraftige motorer som setter dem i stand til å forflytte seg over store avstander i løpet av noen kort time.

Etter som fisken ved Saltstraumen blir mindre av eller helt borte er det innlysende at turistene trekker over til andre områder hvor sjansene for fangst er større.

Med raske båter kan de nå utrolig langt i løpet av kort tid.

Det virker som om de har førstehånds informasjon om hvor fisken finnes i disse områdene også.

Vi ser ikke bort fra at slik informasjon også deles på internett.

Før i tiden var der store mengder med uer ved Saltstraumen og områdene rundt.

Vi tror ikke at turistfiske har skyld i dette, men det er et poeng å få med seg likevel.

Teoriene er mange om hva årsaken kan være men der er ingen konkrete holdepunkter ennå.

Det har vært pekt på at «spøkelsegarn» som er tapt ennå står og fisker, men det er besynderlig om dette passer på alle kjente plasser hvor ueren står. En lokal fisker fortalte at han hadde observert et «teppe» av uer rett før fisken ble nesten borte. Han mente det muligens skyltes en eller annen sykdom som hadde rammet bestanden. Om dette skyltes sykdom skulle ikke all fisken dø samtidig, men gjøre det over en viss periode, noe som ikke synes være tilfelle. Det som kan ta livet av store mengder av fisk i løpet av kort tid er utslipp av kjemikaler eller ballastvann med organismer som ikke hører hjemme i våre farvann.

Fordi fiskeren som gjorde observasjonen av ueren har gått bort vet vi ikke på hvilket tidspunkt dette hendte.

I så fall kunne vi muligens funnet ut hvilke skip befant seg i fjorden når dette pågikk.

Andre kilder til forurensing kan være land basert industri, oppdrett eller en av de mange vrak som ligger nedsunket i fjorden.

Har det vært utslipp av sterke kjemikalier fra noen land basert inne i fjorden?

Kan avlusing, drift eller utslipp fra oppdretts anlegg ha noe med dette å gjøre?

Lekker det olje eller kjemikaler fra noen av skips vrakene som ligger i fjorden?

Kan et skip som kom fra fjerne farvann pumpet ut ballast vann med skadelige organismer være årsaken?

Har det vært et utslipp av olje i fjorden som har blitt behandlet med dispergerings middel slik ut utslippet har sunket til bunnen?

Har det vært noen sykdom blant fisken?

Hvilke andre årsaker kan det eventuelt være grunnen til denne fiske døden.

Spørsmålene er mange, men ingen kan si med sikkerhet hva årsaken kan være.

Kanskje havforskning miljøet kan finne et svar enten dette er noe som kun gjelder Skjærstad fjorden eller om også andre områder er berørt.

Nå begynner det virkelig å haste.

Alle gode krefter som ønsker å bevare fjordfisken må det det handles nå.

Vi har ikke tid til å vente på utredninger og høringer fordi før alle instanser har behandlet saken har gjort seg ferdige med sine innspill kan fisken være borte.

De som har myndighet til å gjøre noe med saken bør vise handlingskraft.

Dette er et problem som gjelder for hele kysten vår. Det hjelper lite at yrkesfiskere har et regelverk å forholde seg til når det er fritt fram for turist fiske. Det er i tillegg en forskjellsbehandling som rammer fiskeri næringen i distriktene særdeles hardt.

En annen trussel kommer fra de mange ribbene som kommer inn fjorden i stor fart og skremmer bort fuglene som holder til i området. Denne gruppen er gjerne passasjerer på cruisebåter eller hurtigruten og legger lite igjen i for av inntekter for Bodø Kommune og lokale nærings aktører i området.

Det har vært foretatt telling av fuglebestanden i området i 30 år og denne tellingen bekrefter en sterk nedgang i alle typer fugl, selv måker.

Her er nå nesten ikke ærfugl igjen i området.

Disse har enten flyttet seg inn i fjorden eller flydd ut til værene på utsiden av Bodø. De få som er igjen flykter med en gang de ser noe som ligner på en hurtig gående båt.

Før var det mulig å komme helt innpå dem fordi de ikke fryktet folk i særlig grad og alle lot dem være i fred. Den tid er dessverre forbi.

Ikke bare blir fuglen forstyrret når de ligger på redet eller svømmer rundt med unger. Den store trafikken forstyrrer dem også i letingen etter mat.

Tidligere var Saltstraumen et yndet sted for ornitologer når de skulle studere sjøfugl, men grunnet den kraftige reduksjonen i bestanden er der andre områder som nå er av større interesse.

Det har blitt oss fortalt at Bodø kommune har jobbet med en plan for begrensning av farten flere steder i kommunen, men fortsatt er ikke disse planene satt ut i livet.

Vi kunne tenkt oss en maksimum hastighet over grunnen på 10 knop.

Dette burde også ivareta sikkerheten til små fartøy som ferdes i strømmen, samtidig som det gir større fartøy nok tid til å komme seg gjennom når strømmen snur.

Større fartøy har heller aldri vært noe problem i forhold til fugleliv ved Saltstraumen.

Hurtiggående båter med kraftige påhengsmotorer passer dårlig inn i disse klimafikserte tider. Alle som har eid en stor påhengsmotor kan bekrefte at forbruket av drivstoff er relativt høyt.

Etter det vi har kjennskap til har allerede kommunen utarbeidet en plan for hvor redusert fart kan være aktuelt. Dessverre har ingen tiltak ennå blitt satt ut i livet.

Man får bare håpet et prat snart blir omsatt til handling.

Gruppen for regulering av turistfiske i Saltstraumen og omegn