Samferdselsdepartementet
Høring – ny veileder til ledningsforskriften
Generelle kommentarer
Bærum kommune ser hovedmålet med veiledning til ledningsforskriften som en nødvendig tiltak for behandling av søknader og riktig avveiing av interessene til alle involverte aktørene. Bærum kommune vei og trafikk har ansvar for behandling av arbeid- og gravetillatelser for offentlige kommunale veier i kommunen.
Felles høringsvar fra kommunene fra Vegforum for byer og tettsteder (VBT) er også gjeldende for Bærum kommune. Vi vil allikevel vektlegge for enkelte punkter fra kommunens side i tillegg.
Definisjoner av overdekningsbegrepet ikke er utredet godt nok det gjelder bl.a for fortau og gang- og sykkelveier. Dårlige løsninger i forbindelse med gravearbeider vil forringe kvaliten og opplevelsen for sykkel og gange.
Det er viktig å legge til grunn Nasjonal transportplan Strategien har to mål: Det å gå skal være attraktivt for alle, og alle skal gå mer. Noen av fordelene med å legge til rette for økt gåing er at det vil bidra til et levende og trygt nærmiljø, mer fysisk aktivitet og bedre helse. Kvaliteten i våre omgivelser har betydning for hvor vi går og hvor vi liker å oppholde oss. Byrom og møtesteder må ha gode kvaliteter, være inviterende og gi grunnlag for sosialt liv.
Vi mener at veilederen kunne ha vært mer utdypende og tydelig i forhold til hvilke momenter som skal veies opp mot samfunnsmessige betydning, dette for å kunne være tydeligere i forhold til interesseavveiningen mellom fordeler og ulemper med ledningsarbeider.
For å kunne behandle alle søknader om ledningarbeid, mener Bærum Kommune at det er nødvendige å presisere hva microtrenching er og hvorfor det skilles fra andre gravemetoder.
Det er i veiledereni stor grad oppgitt en blanding mellom begrepene «Ledningsarbeid» og «gravearbeid». Dette vanskeliggjør en ensartet behandling av søknader om ledninganlegg. Bærum kommune anbefaler en bedre definisjon av begrepene og eventuell tydeliggjør kjennetegnene som skilles disse to begrepene og tilpasser veilederen til dem.
Dersom ikke alle metoder for legging av ledninger i konstruksjon regnes som gravemetoder, foreslår Bærum kommune at det i veilederen tydelig skilles mellom gravearbeider og andre tekniske metoder.
«Pkt 3. «Godkjenning av gravearbeid og arbeidsvarsling» beskriver ikke prosessen for å godkjenne andre tekniske metoder som boring og microtrenching, siden det omhandler bare om gravemetoder. «
Det oppfattes i utgangspunktet som at «andre tekniske metoder» som f. eks. microtrenching ikke er en gravemetoder, skal istandsetting ikke oppfylle kravene som beskrevet i veilederen.
Kommentarene til de enkelte punktene i veilederen:
Siste avsnitt side 5:
Bærum kommune har mange veier som både regulert og uregulert hvor «nabo» til veien er hjemmelshaver for veigrunn med ledningsarbeidet opp mot. Vi mener at veimyndigheten har råderett over vegarealet etter vegloven §32 .
Hvis hjemmelshaver opphever råderettet eller kan hindre graving, utbygging eller tiltak på offentlig vei vil dette være til hinder for planleggeing og gjennomføring av ledningsanlegg for både ledningseier og veimyndighet.
2. PLANLEGGING OG GODKJENNING AV LEDNINGSTRASE:
6. og 7. avsnitt side 8:
Bærum Kommune savner en presisering av hva menes med vegtiltak.
Pkt2.2 Ledningseier side 9
For å kunne bidra til at veigrunn skal benyttes til etablering av annen infrastruktur etter Forskriften §1 ved å nå målet om å klare det på en rimelig pris, mener Bærum kommune at det f.eks i søknadssammenheng gis en beskrivelse og begrunnelse om hvordan ledningsanlegget kan påvirke fremtidige ledningsanlegg.
Dersom framtidige ledningsanlegg blir hindret fremføring av andre ledningseiernes anlegg eller kostnadene blir urimelig, bør det i søknadssammenheng avslås med begrunnelse i formålet av ledningsforskriften.
«Redusere kostnadene ved etablering og flytting av lednings anlegg. Likeverdighet for ledningsinteressen og veiinteresser i forbindelse med ledningstiltak og framtidig tilgang til andre ledningseiernes anlegg.»
Det foreslår og legge til et punkt i kapittel 2.3. «Vegmyndigheten» om innhold i søknadsprosess med beskrivelse:
· Hvordan anlegget påvirker funksjon og tilgang til fremtidig infrastruktur i veggrunnen og andre tiltak for vedlikehold, utbedring for framtidige vei og ledningsanlegg.
3.1 Generelt om søknad om gravearbeid
De to første avsnittene side 13
Ved alle gravearbeider skal ledningseier sørge for at det blir sendt søknad om godkjenning av gravearbeid med arbeidsvarslingsplan til veimyndigheten. Ledningseier har det overordnede ansvar for at søknad blir sendt og ansvar på gravestedet i selve graveperioden.
Det er en forutsetning for å få innvilget gravetillatelse til ledningsanlegg i tilknytning til offentlig vei, at det også er gitt tillatelse til etablering av ledningsanlegget jf. kapittel 2.
Veilederen beskriver todelt søknad der den første delen er godkjenning av ledningsanlegg og den andre delen er godkjenning av gravearbeid og arbeidsvarsling. I punkt 3.1 andre avsnitt er det beskrevet at de to delene normalt behandles samtidig. Denne setningen bør tas ut siden den er i strid med den prosessbeskrivelsen som veilederen legger opp til. I søknaden om godkjenning av ledningsanlegg er det vilkårene mellom ledningseieren og vegmyndigheten som er sentral. I søknaden om gravearbeid med arbeidsvarsling er det vilkårene for selve utførelsen mellom utførende entreprenør og vegmyndigheten som er sentral. D et er ikke tilstrekkelig med en godkjenning av ledningsarbeid for å kunne «sette spade i bakken». Godkjenning av ledningsanlegg har hjemmel i veglovens § 32 og tillatelsen for å kunne skade veien gis etter veglovens § 57.
Ved ledningsbrudd hvor det er behov for umiddelbar utbedring (akutte reparasjoner) er det tilstrekkelig at vegmyndigheten varsles muntlig. Skriftlig søknad skal deretter sendes så snart som mulig .
Det foreslås å presisere bedre en fristen for den skriftlige søknaden leveres og skrive eksempel for å ikke misforstå hva et akutt tiltak er og konsekvenser det innebærer. « så snart som mulig» kan føre til misforståelser. Det er viktig at det gis forutsigbarhet for videre saksbehandling av søknad i forbindelse med ledningsbrudd
Utførende entreprenør skal påfølgende virkedag kl 0800:
Informere Veimyndigheten om at det er foretatt hastegraving.
Sende inn korrekt utfylt søknad om anleggsarbeidet.
Sende inn arbeidsvarslingsplan for arbeidet.
Sende inn dokumentasjon for hvorfor det ble vurdert som hastegraving jf. overnevnte kriterier.
Dersom dette ikke blir gjort eller at vurderingen er utenfor reglementets kriterier for hastegraving, anses gravingen som ulovlig og sanksjoner vil bli satt i verk.
Søker må fremskaffe oversikt over andre installasjoner i samme trasé. Om nødvendig foretas påvisninger i traséen. Søker har ansvar for å avklare mulige koordineringsmuligheter og eventuelle konflikter og krav i forhold til andre installasjoner i og nær planlagt ledningstrasé.
Selve kabelpåvisning er også å betrakte som arbeid på kommunal vei og for å kunne gjennomføre dette må det hentes tillatelse fra veimyndigheten. Derfor mener Bærum kommune at det bør søkes om arbeidstillatelse for arbeidsvarsling J.f Håndbok N301. Dette for å unngå misforståelser. Mange entreprenører tolker kabelpåvisning og igangsettelsestillatelser som fullmakter graving i vei uten tillatelse fra veimyndigheten.
3.2 Boring og pressing
Side 14.Boring og pressing .
For alle riksveger og for fylkesveger og kommunale veger med årsdøgntrafikk (ÅDT) over 5 000 bør det fortrinnsvis bores/presses under vegen, i stedet for å grave når grøftetraséen går på tvers eller tilnærmet på tvers av vegen. Dersom ledningseier/entreprenør mener at boring/pressing ikke er gjennomførbart av tekniske eller økonomiske årsaker, bør dette begrunnes/dokumenteres skriftlig, slik at vegmyndigheten kan vurdere om graving likevel kan tillates
Bærum kommune har svært få kommunale veier med (ÅDT) => 5000 kjt/døgn, dette innebærer at flere veier som kommunen definerer som hovedveier ville fallet utenfor, de fleste veier med denne veitype er kollektivveier og veir som fører til næringsområder. Dette er veier som hensyntas i forhold til trafikksikkerhet, trafikkavvikling m.m. Vi mener (ÅDT) => 5000 kjt/døgn ikke ivaretar kommunale forhold og derfor bør endres:
For alle kommunale veier med årsdøgntrafikk (ÅDT) over 1500 bør det fortrinnvis bores/presse under vegen, i stedet for å grave når grøftetrassèen går på tvers eller tilnærmet på tvers av vegen.
Dett må gjelde i alle forhold hvor det settes ÅDT-krav J.f kapittel 6 og vedlegg 1
Eksisterende tilstand ved oppstart er avgjørende for hvordan istandsettingssarbeidet skal utføres. Det er viktig at tilstanden på alle innretninger som tilhører vegen på den aktuelle strekningen blir registrert og dokumentert. Dette kan være vegdekket, kantstein, slukrister, skilter, fartshumper, vegoppmerking, stikkrenner, beplantning m.m .
Det er her viktig med presisering av ansvar i planleggingsfasen for entreprenør og ledningseier, det bør komme tydelig fram at det entreprenør/ledningseier som sørger for registrering og dokumentasjon. Hvis dette kun skal være veimyndighetens ansvar vil dette medføre ekstratiltak som må belastes ledningseier j.f kapittel 5 Vegmyndighetens kostnader
Siste avsnitt side 29
Overdekning inntil 60 cm
Vegmyndigheten skal ikke uten at særlige grunner tilsier det kreve mer enn 60 cm overdekning for ledninger med utvendig diameter større enn 125 mm i gang- og sykkelveg og i fylkesveg og kommunal veg, med årsdøgntrafikk (ÅDT) til og med 5000 kjt/døgn.
Fortau er ikke tatt med i oversikten over de aktuelle vegtypene her og kravene bør være de samme som for gang- og sykkelveg. (ÅDT) til og med 1500 kjt/døgn.
Ved oppgradering eller omlegging av vegen anbefales det at disse ledningene flyttes ned til ledningssonen under forsterkningslaget.
Presisering av at oppgradering og omlegging som vegtiltak utløser flytteplikt J.f kapittel 1 og 2
Underpunkt: Utkilinger ved kryssende grøfter side 33:
Utkilinger ved kryssende grøfter
For kryssende grøfter der overdekningen er større eller lik 0,6 m skal det utkiles på hver side av grøftekanten. Utkilingen skal ligge under bærelaget og bygges opp med forsterkningslagsmasser. Kravet til utkiling varierer avhengig av fartsgrensen og er vist i tabell 1.
Den nye forskriften forutsetter full istandsettelse etter ledningsarbeidet. Utkiling er viktig for å unngå skarpe overganger mellom graveområdet og den eksisterende vegen. Hvis vi ser på skadene fra eksisterende gravearbeider ser det ut til at manglende utkiling er et omfattende problem. Det oppfordres bl.a gjennom Nasjonal transportplan er at all øking i persontransporten skal tas med, kollektiv, sykkel og gange. På dette vegnettet stilles det strengere krav til jevnhet. J.f Tiltakskatalog for transport og miljVi mener det må utkiles i alle grøfter som går dypere enn bærelag og ned i forsterkninglag, også der det kun er minstekrav til overdekning. Kravene må også gjelde fra fartsgrense 40 km/t og på gang- og sykkelveger.
I tabell 1 mener vi at linje 1 strykes og at samme krav gjelder for fartsgrense 40 km/t og 50 km/t + at dette kravet også gjelder for fortau og g/s veger.
For kryssende grøfter som går dypere enn bærelag og ned i forsterkningslaget (eller stedlige masser) skal det utkiles på hver side av grøftekanten. Utkilingen skal ligge under bærelaget og bygges opp med forsterkningslagsmasser.
6.5 Asfaltering etter graving i vegbanen, i fortau og gang- /sykkelveg
Siste avsnitt side 37:
Dersom ledningen legges på utsiden av asfalten skal det ikke graves nærmere enn 30 cm fra asfaltkanten.
Vegoverbygningen strekker seg ofte asfaltkanten.Dersom ledninger legges kun 30 cm fra asfaltkant vil det ved graving være stor fare for undergraving mot veiddekke og innspenning i veien vil svekke svekke vegskulder og vegkanten med fare for sprekker og utgliding av kjørbanen.
Andre avsnitt side 38:
Ved samlet asfalttykkelse større eller lik 8 cm skal det freses fortanning i minimum 30 cm bredde. Fresedybden skal være min. 3 cm, men ikke mer enn halve asfalttykkelsen. Fortanningen skal feies før klebing mellom gammel og ny asfalt og asfaltering
Vi mener at asfalttykkelse større eller lik 8 cm ikke er forenlig med kommunale veinett som har langt tynnere asfaltdekker enn Riks- og fylkesveier, fortanning kan og bør brukes for å oppnå best mulig istandsettelse etter gravearbeider.
J.f kapittel 1, her beskrives at det skal tas hensyn til vegens tekniske standard og tilstand. Regel for fortanning for kommunale veir bør derfor endrestil: Ved samlet asfalttykkelse større eller lik 6 cm skal det freses fortanning i minimum 30 cm bredde. Fresedybden skal være min. 3 cm.
Høring – ny veileder til ledningsforskriften
Generelle kommentarer
Bærum kommune ser hovedmålet med veiledning til ledningsforskriften som en nødvendig tiltak for behandling av søknader og riktig avveiing av interessene til alle involverte aktørene. Bærum kommune vei og trafikk har ansvar for behandling av arbeid- og gravetillatelser for offentlige kommunale veier i kommunen.
Felles høringsvar fra kommunene fra Vegforum for byer og tettsteder (VBT) er også gjeldende for Bærum kommune. Vi vil allikevel vektlegge for enkelte punkter fra kommunens side i tillegg.
Definisjoner av overdekningsbegrepet ikke er utredet godt nok det gjelder bl.a for fortau og gang- og sykkelveier. Dårlige løsninger i forbindelse med gravearbeider vil forringe kvaliten og opplevelsen for sykkel og gange.
Det er viktig å legge til grunn Nasjonal transportplan Strategien har to mål: Det å gå skal være attraktivt for alle, og alle skal gå mer. Noen av fordelene med å legge til rette for økt gåing er at det vil bidra til et levende og trygt nærmiljø, mer fysisk aktivitet og bedre helse. Kvaliteten i våre omgivelser har betydning for hvor vi går og hvor vi liker å oppholde oss. Byrom og møtesteder må ha gode kvaliteter, være inviterende og gi grunnlag for sosialt liv.
Vi mener at veilederen kunne ha vært mer utdypende og tydelig i forhold til hvilke momenter som skal veies opp mot samfunnsmessige betydning, dette for å kunne være tydeligere i forhold til interesseavveiningen mellom fordeler og ulemper med ledningsarbeider.
For å kunne behandle alle søknader om ledningarbeid, mener Bærum Kommune at det er nødvendige å presisere hva microtrenching er og hvorfor det skilles fra andre gravemetoder.
Det er i veiledereni stor grad oppgitt en blanding mellom begrepene «Ledningsarbeid» og «gravearbeid». Dette vanskeliggjør en ensartet behandling av søknader om ledninganlegg. Bærum kommune anbefaler en bedre definisjon av begrepene og eventuell tydeliggjør kjennetegnene som skilles disse to begrepene og tilpasser veilederen til dem.
Dersom ikke alle metoder for legging av ledninger i konstruksjon regnes som gravemetoder, foreslår Bærum kommune at det i veilederen tydelig skilles mellom gravearbeider og andre tekniske metoder.
«Pkt 3. «Godkjenning av gravearbeid og arbeidsvarsling» beskriver ikke prosessen for å godkjenne andre tekniske metoder som boring og microtrenching, siden det omhandler bare om gravemetoder. «
Det oppfattes i utgangspunktet som at «andre tekniske metoder» som f. eks. microtrenching ikke er en gravemetoder, skal istandsetting ikke oppfylle kravene som beskrevet i veilederen.
Kommentarene til de enkelte punktene i veilederen:
Siste avsnitt side 5:
Bærum kommune har mange veier som både regulert og uregulert hvor «nabo» til veien er hjemmelshaver for veigrunn med ledningsarbeidet opp mot. Vi mener at veimyndigheten har råderett over vegarealet etter vegloven §32 .
Hvis hjemmelshaver opphever råderettet eller kan hindre graving, utbygging eller tiltak på offentlig vei vil dette være til hinder for planleggeing og gjennomføring av ledningsanlegg for både ledningseier og veimyndighet.
2. PLANLEGGING OG GODKJENNING AV LEDNINGSTRASE:
6. og 7. avsnitt side 8:
Bærum Kommune savner en presisering av hva menes med vegtiltak.
Pkt2.2 Ledningseier side 9
For å kunne bidra til at veigrunn skal benyttes til etablering av annen infrastruktur etter Forskriften §1 ved å nå målet om å klare det på en rimelig pris, mener Bærum kommune at det f.eks i søknadssammenheng gis en beskrivelse og begrunnelse om hvordan ledningsanlegget kan påvirke fremtidige ledningsanlegg.
Dersom framtidige ledningsanlegg blir hindret fremføring av andre ledningseiernes anlegg eller kostnadene blir urimelig, bør det i søknadssammenheng avslås med begrunnelse i formålet av ledningsforskriften.
«Redusere kostnadene ved etablering og flytting av lednings anlegg. Likeverdighet for ledningsinteressen og veiinteresser i forbindelse med ledningstiltak og framtidig tilgang til andre ledningseiernes anlegg.»
Det foreslår og legge til et punkt i kapittel 2.3. «Vegmyndigheten» om innhold i søknadsprosess med beskrivelse:
· Hvordan anlegget påvirker funksjon og tilgang til fremtidig infrastruktur i veggrunnen og andre tiltak for vedlikehold, utbedring for framtidige vei og ledningsanlegg.
3.1 Generelt om søknad om gravearbeid
De to første avsnittene side 13
Ved alle gravearbeider skal ledningseier sørge for at det blir sendt søknad om godkjenning av gravearbeid med arbeidsvarslingsplan til veimyndigheten. Ledningseier har det overordnede ansvar for at søknad blir sendt og ansvar på gravestedet i selve graveperioden.
Det er en forutsetning for å få innvilget gravetillatelse til ledningsanlegg i tilknytning til offentlig vei, at det også er gitt tillatelse til etablering av ledningsanlegget jf. kapittel 2.
Veilederen beskriver todelt søknad der den første delen er godkjenning av ledningsanlegg og den andre delen er godkjenning av gravearbeid og arbeidsvarsling. I punkt 3.1 andre avsnitt er det beskrevet at de to delene normalt behandles samtidig. Denne setningen bør tas ut siden den er i strid med den prosessbeskrivelsen som veilederen legger opp til. I søknaden om godkjenning av ledningsanlegg er det vilkårene mellom ledningseieren og vegmyndigheten som er sentral. I søknaden om gravearbeid med arbeidsvarsling er det vilkårene for selve utførelsen mellom utførende entreprenør og vegmyndigheten som er sentral. D et er ikke tilstrekkelig med en godkjenning av ledningsarbeid for å kunne «sette spade i bakken». Godkjenning av ledningsanlegg har hjemmel i veglovens § 32 og tillatelsen for å kunne skade veien gis etter veglovens § 57.
Ved ledningsbrudd hvor det er behov for umiddelbar utbedring (akutte reparasjoner) er det tilstrekkelig at vegmyndigheten varsles muntlig. Skriftlig søknad skal deretter sendes så snart som mulig .
Det foreslås å presisere bedre en fristen for den skriftlige søknaden leveres og skrive eksempel for å ikke misforstå hva et akutt tiltak er og konsekvenser det innebærer. « så snart som mulig» kan føre til misforståelser. Det er viktig at det gis forutsigbarhet for videre saksbehandling av søknad i forbindelse med ledningsbrudd
Utførende entreprenør skal påfølgende virkedag kl 0800:
Informere Veimyndigheten om at det er foretatt hastegraving.
Sende inn korrekt utfylt søknad om anleggsarbeidet.
Sende inn arbeidsvarslingsplan for arbeidet.
Sende inn dokumentasjon for hvorfor det ble vurdert som hastegraving jf. overnevnte kriterier.
Dersom dette ikke blir gjort eller at vurderingen er utenfor reglementets kriterier for hastegraving, anses gravingen som ulovlig og sanksjoner vil bli satt i verk.
Søker må fremskaffe oversikt over andre installasjoner i samme trasé. Om nødvendig foretas påvisninger i traséen. Søker har ansvar for å avklare mulige koordineringsmuligheter og eventuelle konflikter og krav i forhold til andre installasjoner i og nær planlagt ledningstrasé.
Selve kabelpåvisning er også å betrakte som arbeid på kommunal vei og for å kunne gjennomføre dette må det hentes tillatelse fra veimyndigheten. Derfor mener Bærum kommune at det bør søkes om arbeidstillatelse for arbeidsvarsling J.f Håndbok N301. Dette for å unngå misforståelser. Mange entreprenører tolker kabelpåvisning og igangsettelsestillatelser som fullmakter graving i vei uten tillatelse fra veimyndigheten.
3.2 Boring og pressing
Side 14.Boring og pressing .
For alle riksveger og for fylkesveger og kommunale veger med årsdøgntrafikk (ÅDT) over 5 000 bør det fortrinnsvis bores/presses under vegen, i stedet for å grave når grøftetraséen går på tvers eller tilnærmet på tvers av vegen. Dersom ledningseier/entreprenør mener at boring/pressing ikke er gjennomførbart av tekniske eller økonomiske årsaker, bør dette begrunnes/dokumenteres skriftlig, slik at vegmyndigheten kan vurdere om graving likevel kan tillates
Bærum kommune har svært få kommunale veier med (ÅDT) => 5000 kjt/døgn, dette innebærer at flere veier som kommunen definerer som hovedveier ville fallet utenfor, de fleste veier med denne veitype er kollektivveier og veir som fører til næringsområder. Dette er veier som hensyntas i forhold til trafikksikkerhet, trafikkavvikling m.m. Vi mener (ÅDT) => 5000 kjt/døgn ikke ivaretar kommunale forhold og derfor bør endres:
For alle kommunale veier med årsdøgntrafikk (ÅDT) over 1500 bør det fortrinnvis bores/presse under vegen, i stedet for å grave når grøftetrassèen går på tvers eller tilnærmet på tvers av vegen.
Dett må gjelde i alle forhold hvor det settes ÅDT-krav J.f kapittel 6 og vedlegg 1
Eksisterende tilstand ved oppstart er avgjørende for hvordan istandsettingssarbeidet skal utføres. Det er viktig at tilstanden på alle innretninger som tilhører vegen på den aktuelle strekningen blir registrert og dokumentert. Dette kan være vegdekket, kantstein, slukrister, skilter, fartshumper, vegoppmerking, stikkrenner, beplantning m.m .
Det er her viktig med presisering av ansvar i planleggingsfasen for entreprenør og ledningseier, det bør komme tydelig fram at det entreprenør/ledningseier som sørger for registrering og dokumentasjon. Hvis dette kun skal være veimyndighetens ansvar vil dette medføre ekstratiltak som må belastes ledningseier j.f kapittel 5 Vegmyndighetens kostnader
Siste avsnitt side 29
Overdekning inntil 60 cm
Vegmyndigheten skal ikke uten at særlige grunner tilsier det kreve mer enn 60 cm overdekning for ledninger med utvendig diameter større enn 125 mm i gang- og sykkelveg og i fylkesveg og kommunal veg, med årsdøgntrafikk (ÅDT) til og med 5000 kjt/døgn.
Fortau er ikke tatt med i oversikten over de aktuelle vegtypene her og kravene bør være de samme som for gang- og sykkelveg. (ÅDT) til og med 1500 kjt/døgn.
Ved oppgradering eller omlegging av vegen anbefales det at disse ledningene flyttes ned til ledningssonen under forsterkningslaget.
Presisering av at oppgradering og omlegging som vegtiltak utløser flytteplikt J.f kapittel 1 og 2
Underpunkt: Utkilinger ved kryssende grøfter side 33:
Utkilinger ved kryssende grøfter
For kryssende grøfter der overdekningen er større eller lik 0,6 m skal det utkiles på hver side av grøftekanten. Utkilingen skal ligge under bærelaget og bygges opp med forsterkningslagsmasser. Kravet til utkiling varierer avhengig av fartsgrensen og er vist i tabell 1.
Den nye forskriften forutsetter full istandsettelse etter ledningsarbeidet. Utkiling er viktig for å unngå skarpe overganger mellom graveområdet og den eksisterende vegen. Hvis vi ser på skadene fra eksisterende gravearbeider ser det ut til at manglende utkiling er et omfattende problem. Det oppfordres bl.a gjennom Nasjonal transportplan er at all øking i persontransporten skal tas med, kollektiv, sykkel og gange. På dette vegnettet stilles det strengere krav til jevnhet. J.f Tiltakskatalog for transport og miljVi mener det må utkiles i alle grøfter som går dypere enn bærelag og ned i forsterkninglag, også der det kun er minstekrav til overdekning. Kravene må også gjelde fra fartsgrense 40 km/t og på gang- og sykkelveger.
I tabell 1 mener vi at linje 1 strykes og at samme krav gjelder for fartsgrense 40 km/t og 50 km/t + at dette kravet også gjelder for fortau og g/s veger.
For kryssende grøfter som går dypere enn bærelag og ned i forsterkningslaget (eller stedlige masser) skal det utkiles på hver side av grøftekanten. Utkilingen skal ligge under bærelaget og bygges opp med forsterkningslagsmasser.
6.5 Asfaltering etter graving i vegbanen, i fortau og gang- /sykkelveg
Siste avsnitt side 37:
Dersom ledningen legges på utsiden av asfalten skal det ikke graves nærmere enn 30 cm fra asfaltkanten.
Vegoverbygningen strekker seg ofte asfaltkanten.Dersom ledninger legges kun 30 cm fra asfaltkant vil det ved graving være stor fare for undergraving mot veiddekke og innspenning i veien vil svekke svekke vegskulder og vegkanten med fare for sprekker og utgliding av kjørbanen.
Andre avsnitt side 38:
Ved samlet asfalttykkelse større eller lik 8 cm skal det freses fortanning i minimum 30 cm bredde. Fresedybden skal være min. 3 cm, men ikke mer enn halve asfalttykkelsen. Fortanningen skal feies før klebing mellom gammel og ny asfalt og asfaltering
Vi mener at asfalttykkelse større eller lik 8 cm ikke er forenlig med kommunale veinett som har langt tynnere asfaltdekker enn Riks- og fylkesveier, fortanning kan og bør brukes for å oppnå best mulig istandsettelse etter gravearbeider.
J.f kapittel 1, her beskrives at det skal tas hensyn til vegens tekniske standard og tilstand. Regel for fortanning for kommunale veir bør derfor endrestil: Ved samlet asfalttykkelse større eller lik 6 cm skal det freses fortanning i minimum 30 cm bredde. Fresedybden skal være min. 3 cm.