Dato: 10.02.2020 Høring: Veileder til forskrift om legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg Utkast til ny veileder til forskrift av 8. oktober 2013 nr. 1212 om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg (ledningsforskriften) ble sendt på høring 12. november 2019. Veilederen vil erstatte tidligere veileder for ledninger i riksveg (oktober 2013). Statens vegvesen har gått gjennom utkastet til veileder og har følgende kommentarer og forslag til endringer til høringsutkastet. Generelt Statens vegvesen støtter hovedtrekkene i veilederen. Veilederen vil bli et nyttig dokument både for veimyndigheter, ledningseiere og entreprenører, og den vil sikre en god forståelse og enhetlig etterlevelse av ledningsforskriften. Statens vegvesen stiller seg bak behovet for å informere om arbeidsvarsling i veilederen, selv om hjemmelsgrunnlag for arbeidsvarsling tilhører annet regelverk. Derfor foreslår vi flere endringer i teksten for å skille rollene til vegmyndighet og skiltmyndighet. I forslag til veileder til ledningsforskriften beskrives ansvaret til utførende entreprenør flere steder. Begrepet «utførende entreprenør» er brukt i ledningsforskriften. Utførende entreprenør etter skiltforskriften § 33 nr. 2 er den entreprenør som er tillagt ansvaret for gjennomføring og oppfølging av planen. Vi ser i økende grad at dette arbeidet settes bort til en underentreprenør, spesielt ved større gravearbeider, men vi foreslår ikke å utdype denne forskjellen mellom utførende entreprenør og underentreprenør nærmere i veilederen. Veilederen er mindre detaljert enn graverutinen vi har hatt i Statens vegvesen. Saksbehandling og oppfølging av gravesaker er krevende, og generelt bør det legges opp til såpass detaljerte bestemmelser og krav, at det blir likhet i saksbehandlingen over hele landet. Særlig temaene microtrenching og asfaltering er gjenstand for diskusjon mellom vegeier og entreprenør/ledningseier. Forslag til endringer i høringsutkastet til veileder er begrunnet under. Kapittel 1 Samferdselsdepartementet har i forslag til veileder for ledningsforskriften benyttet begrepet «Vegmyndigheten» i dokumentet, men dette fører til sammenblanding av vegmyndighetsrollen og skiltmyndighetsrollen. I definisjonene sist i dokumentet er det beskrevet at vegmyndighet er Statens vegvesen for riksveger, fylkeskommunen for fylkesveger og kommunen for kommunale veger. Dette er ikke riktig for arbeidsvarsling, hvor Statens vegvesen er skiltmyndighet for riks- og fylkesveger, og kommunen for kommunale veger. Dokumentet beskriver at søknad om arbeidsvarsling sendes sammen med søknad om gravetillatelse. Statens vegvesen mener at dette er en sammenblanding av roller som ikke er heldig. Søknad om arbeidsvarsling og søknad om gravetillatelse skal for fylkesveg behandles av ulike enheter. Statens vegvesen skal behandle og eventuelt vedta arbeidsvarsling for fylkesveg, jamfør vegtrafikkloven §§5 og 7 og skiltforskriften § 32. Fylkeskommunen skal behandle og eventuelt vedta gravetillatelsen etter veglova § 57. Det bør være dialog mellom skiltmyndighet og vegmyndighet i søknadsprosessen, men hver av de har alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde etter forvaltningslovens § 11. For å klargjøre rollefordelingen mellom vegmyndighet og skiltmyndighet foreslås at siste avsnitt i kapittel 3.6 flyttes til kapittel 1, før avsnittet «Av hensyn til…» på side 6: Vegmyndigheten og skiltmyndigheten kan i noen tilfeller være fordelt på to ulike offentlige instanser: · Vegmyndighet. Omfatter ansvar etter vegloven, det vil si ansvar for å gi arbeids- eller gravetillatelser. · Skiltmyndighet. Omfatter ansvar etter skiltforskrift, det vil si ansvar for å godkjenne skilt og varslingsplaner. Treffe nødvendig skiltvedtak, føre tilsyn med eller kontrollere arbeidsvarsling og fremme krav om retting av påviste feil og mangler. Videre bør det i avsnittet på side 6 som starter med «Av hensyn…» skilles mellom oppgavene til vegmyndighet og skiltmyndighet ved at «til skiltmyndigheten» føyes til i setningen: Av hensyn til sikker trafikkavvikling må det sammen med søknad til vegmyndigheten om tillatelse til gravearbeid også søkes til skiltmyndigheten om godkjenning av en plan for varsling og sikring av vegarbeidet (en såkalt arbeidsvarslingsplan), jfr. skiltforskriften §§ 32-34. I siste avsnitt på side 6 strykes «og arbeidsvarsling» av samme grunn: Når vegmyndigheten skal godkjenne en søknad fra ledningseier om gravetillatelse for å legge ledninger over, under, langs eller nærmere offentlig veg enn 3 meter, er det en forutsetning at det foreligger godkjenning fra vegmyndigheten av ledningsarbeidet, herunder ledningstrasé. Kapittel 3.1 Se kommentarer til kapittel 1 om vegmyndighet og skiltmyndighet. Derfor bør det i første setning skilles mellom oppgavene til vegmyndighet og skiltmyndighet ved at «til skiltmyndigheten» føyes til i setningen: Ved alle gravearbeider skal ledningseier sørge for at det blir sendt søknad om godkjenning av gravearbeid til veimyndigheten og arbeidsvarslingsplan til skiltmyndigheten. Se kommentarer til kapittel 1 om vegmyndighet og skiltmyndighet. I siste setning i andre avsnitt strykes «med arbeidsvarsling» av samme grunn: Søknad om godkjenning av ledningsanlegg og søknad om godkjenning av gravearbeid vil normalt behandles samtidig. Statens vegvesen har normalt ikke gitt gravetillatelse i veg- og gategrunn som har vegdekke nyere enn 3 år. Generelt bør vegeier være restriktive med å gi gravetillatelse på nylagte dekker. Graving og istandsetting på nylagte dekker vil i de fleste tilfeller medføre en redusert dekkestandard. Derfor bør følgende avsnitt settes inn mellom tredje og fjerde avsnitt: Det blir normalt ikke gitt gravetillatelse i veg- og gategrunn som har vegdekke nyere enn 3 år. Det er beskrevet at der hvor det er behov for umiddelbar utbedring, er det tilstrekkelig at vegmyndighet varsles muntlig. I NA-rundskriv 2017/4 som endrer kapittel 2.2.4 i N301 Arbeid på og ved veg er det beskrevet at skiltmyndighet kan godkjenne «generelle arbeidsvarslingsplaner» for arbeidsoperasjoner som er av en slik art at de kan varsles og sikres på samme måte, og samtidig opptrer med en viss hyppighet. Slike regelmessige behov oppstår også med bakgrunn i ulike former for beredskap. Generelle arbeidsvarslingsplaner skal også kunne tilbys ved arbeider som opptrer regelmessig, slik som bilberging, elektrodrift, strøm – eller fiberbrudd og liknende. Det vil derfor være mulig å søke om å få godkjent arbeidsvarslingsplaner med tilhørende risikovurderinger for å planlegge hvordan man skal ivareta HMS, trafikksikkerhet og fremkommelighet i forkant av en slik hendelse. Derfor bør følgende setning tas med til slutt i fjerde avsnitt: Entreprenøren må i slike tilfeller ha en godkjent generell arbeidsvarslingsplan. Skiltforskriften som er deler av hjemmelsgrunnlaget for arbeidsvarsling, er blant annet hjemlet i vegtrafikkloven § 5. Midlertidig forbud mot all trafikk eller annen regulering som følge av vegarbeidet er hjemlet i vegtrafikklovens § 7. Når veilederen omtaler hjemmels-grunnlag for godkjenning av søknader, bør hele hjemmelsgrunnlaget være med og korrekt. Derfor bør femte avsnitt endres slik at § 7 også tas med i tillegg til § 5: ………, samt vegtrafikklovens §§ 5 og 7. I høyrespalten (til første avsnitt) gjøres tilsvarende endring: Vegtrafikklovens §§ 5 og 7 Kapittel 3.3 Det er et stort påtrykk om fremføring av ulike typer kabler i veglysanleggene. Mange trestolper har vist seg å være råtne inni og tåler ikke mer belastning, eventuelt må de barduneres. Følgende setning bør derfor tas inn etter tredje setning i siste avsnitt (før «All ny montasje…..»): Ved søknad om opphengning av ledninger i eksisterende trestolper, skal det for de aktuelle stolpene foreligge dokumentasjon av råteundersøkelser (for trestolper), styrkeberegning og eventuelle behov for ny bardunering før tillatelse gis . Kapittel 3.4 Se kommentarer til kapittel 1 om vegmyndighet og skiltmyndighet. For å unngå sammenblanding av vegmyndighet og skiltmyndighet foreslås det å kutte ut 7. kulepunkt om «Arbeidsvarslingsplan m/…..» i «Innhold i søknad om gravearbeid». Se kommentarer til kapittel 1 om vegmyndighet og skiltmyndighet. Derfor bør det i første avsnitt under punktet «Arbeidsvarsling» føyes til «fra skiltmyndigheten»: Før det igangsettes arbeid på offentlig veg, skal det foreligge godkjent arbeidsvarslingsplan (skiltplan, sikringsplan og nødvendige vedtak om bruk av trafikkreguleringer) fra skiltmyndigheten. Kapittel 3.5 Det fremgår av forslaget til veileder at det er vegmyndigheten som skal godkjenne arbeidsvarslingplaner, vurdere om entreprenør har nødvendig kompetanse til å være ansvarlig for arbeidsvarslingen på stedet, fatte nødvendige vedtak og angi muligheter for å påklage vedtaket, og godkjenne planlagte arbeidsvarslingsrutiner og sikre nødvendige skiltvedtak. Statens vegvesen vil presisere at dette skal gjøres av skiltmyndighet, og at skiltmyndighet ikke bare sikrer nødvendige skiltvedtak, men også gjør vedtak om vegoppmerking, trafikklyssignaler og andre reguleringer. Dette gjøres med hjemmel i vegtrafikklovens § 7 og skiltforskriften. Derfor bør «vegmyndighet» og «skiltmyndighet» føyes til i andre avsnitt for å presisere innholdet: Vegmyndigheten vurderer om utførende entreprenør har nødvendig kompetanse for å utføre gravearbeid og istandsetting av den offentlige vegen. Skiltmyndigheten vurderer om entreprenører som utfører arbeid på offentlige vegarealer, har nødvendig kompetanse og godkjenninger til å utføre arbeidsvarslingen. Vanlig entreprenørforsikring må være minimums krav. Derfor må ordet «bør» skiftes ut med «skal» i de to setningene i siste avsnitt: Entreprenøren skal ha ansvarsforsikring som dekker erstatningsansvar for ev. skade entreprenøren eller hans underentreprenører kan påføre vegmyndigheten eller tredjemanns person og utstyr i forbindelse med utførelsen av gravearbeidet. Underentreprenører skal ha tilsvarende forsikring. Kapittel 3.6 Se kommentarer til kapittel 1 om vegmyndighet og skiltmyndighet. Derfor bør det i første setning i første avsnitt føyes til «og skiltmyndigheten»: Vegmyndigheten og skiltmyndigheten skal tilrettelegge for gode rutiner for effektiv behandling av gravesøknader og arbeidsvarsling. Se kommentarer til kapittel 1 om vegmyndighet og skiltmyndighet. Derfor bør det i første setning i andre avsnitt føyes til «og skiltmyndigheten»: Vegmyndigheten og skiltmyndigheten skal sikre at hensynet til trafikksikkerhet og trafikkavvikling for alle trafikantgrupper blir ivaretatt. Statens vegvesen har merknader til at vegmyndighet etter forskriften § 5, utfra hensyn til trafikkavvikling, kan kreve at arbeidet utføres på bestemte tider av døgnet, av året eller innenfor en bestemt frist. I forslag til veileder er det også beskrevet at vegmyndighet skal sikre at hensynet til trafikksikkerhet og trafikkavvikling for alle trafikantgrupper blir ivaretatt. Dette er noe skiltmyndighet for arbeidsvarsling også skal sikre. Derfor bør det i første setning i tredje avsnitt føyes til «og skiltmyndigheten»: Vegmyndigheten og skiltmyndigheten kan ut fra trafikkmessige og sikkerhetsmessige hensyn kreve at arbeidet må utføres på kvelds- og nattestid, eller som helgearbeid. Se kommentarer til kapittel 1 om vegmyndighet og skiltmyndighet. I prikkpunktet under punktet «Arbeidsvarsling» bør derfor «vegmyndigheten» skiftes ut med «skiltmyndigheten» samtidig som «av gravearbeidet» sist i setningen slettes: · Det er skiltmyndigheten som skal godkjenne arbeidsvarslingsplaner og bestemme vilkår som skal gjelde for gjennomføring. Se kommentarer til kapittel 1 om vegmyndighet og skiltmyndighet. Under punktet «Arbeidsvarsling» kan prikkpunktet «Godkjenne planlagte arbeidsvarslingsrutiner…..» strykes da det står over under punktet «Arbeidsvarsling». Kapittel 3.7 Statens vegvesen har merknader til avsnittet om klageadgang. Ved å knytte myndighetsrollene sammen slik forslaget til veileder gjør, kan det med denne teksten fremstå som om det er klageadgang også på det som gjelder arbeidsvarsling. Vedtak om arbeidsvarsling er ikke å regne som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jamfør Håndbok N301 Arbeid på og ved veg. Det er derfor ikke klageadgang på disse vedtakene. Det foreslås derfor å føye til følgende avsnitt til slutt i kapittel 3.7: Det er ikke klageadgang på vedtak om arbeidsvarsling, da arbeidsvarsling ikke er å regne som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. I høyrespalten tilføyes følgende henvisning: Håndbok N301 Arbeid på og ved veg Kapittel 4.6 Det er beskrevet at vegmyndigheten kan gjennomføre tilsyn med arbeidet og arbeidsvarsling, herunder kontroll av arbeidsvarslingen. Det er skiltmyndighet som er gitt denne hjemmelen i skiltforskriftens kapittel 14. Forslaget til veileder beskriver videre at arbeid som skjer i strid med godkjent gravetillatelse, og som utgjør en fare, kan stanses av vegmyndigheten eller av politiet inntil de nødvendig sikringstiltak er gjennomført. På samme måte kan arbeidet stanses dersom varsling og sikring ikke er utført i henhold til godkjent plan eller andre forhold, og dette skaper vesentlige ulemper for trafikkavviklingen. Dette er en delvis omskriving av skiltforskriftens § 34 nr. 1 som forslaget til veileder henviser til, som legger inn begrensninger som ikke er angitt i skiltforskriftens paragraf. Skiltforskriften § 34 nr. 1 angir også at det er skiltmyndighet eller politiet som kan stanse ethvert arbeid som utgjør en fare. Denne paragrafen gir ikke den myndigheten til vegmyndighet. For å klargjøre hjemmel til vegmyndighet og skiltmyndighet foreslår vi å skrive om tredje og fjerde avsnitt som vist under: Vegmyndigheten kan gjennomføre tilsyn med arbeidet, herunder: · Kontroll av at arbeidet er i tråd med forutsetningene i gravetillatelsen. · Kontroll av åpen grøft og vurdering av plassering av ledninger. · Kontroll av igjenfylling, dekkelegging og ferdigstillelse av anlegget. Skiltmyndigheten kan gjennomføre tilsyn og kontroll med arbeidsvarslingen. Vegmyndigheten og skiltmyndigheten skal dokumentere hvilke kontroller som er gjennomført i anleggsperioden. Kapittel 4.7 Se kommentarer til kapittel 4.6 om tilsyn med arbeidet av vegmyndighet og kontroll av arbeidsvarslingen av skiltmyndighet. For å klargjøre hjemmel til vegmyndighet og skiltmyndighet foreslår vi å skrive om første og andre avsnitt som vist under: Arbeid som skjer i strid med godkjent gravetillatelse, kan stanses av vegmyndigheten eller av politiet inntil de nødvendige tiltak er gjennomført. På samme måte kan arbeidet stanses av skiltmyndighet eller politi dersom sikring og skilting kan utgjør en fare, eller dersom varsling eller sikring ikke er utført i henhold til godkjent plan eller andre forhold, og dette skaper vesentlige ulemper for trafikkavviklingen. Tiltak som vegmyndigheten, skiltmyndigheten eller politiet pålegger entreprenøren å gjennomføre, skal utføres omgående og senest innenfor de frister som er gitt i pålegget. Fra arbeid blir satt i gang og til istandsettelsen er ferdig utført, har entreprenøren ansvaret på gravestedet. Kapittel 5.2 Det foreslås at setningsoppbyggingen i andre avsnitt forenkles og skrives om til: Annen istandsetting må basere seg på en avtale om dette i det enkelte tilfelle og etter en konkret vurdering av forholdene på stedet. Kapittel 6.2, underpunkt «Overdekning inntil 60 cm» Veilederen omtaler ikke overdekning over ledninger i fortau. Heller ikke ledningsforskriften omtaler overdekning over ledninger i fortau. Derfor bør fortau tas med i setningen i dette avsnittet: …..ledninger med utvendig diameter større enn 125 mm i fortau og gang- og sykkelveg og i fylkesveg og kommunal veg,….. Kapittel 6.2, underpunkt «Microtrenching» Ledningsforskriften § 5, 6. ledd åpner opp for å anvende metoder som for eksempel microtrenching. Veilederen inneholder noen punkter om hva slags hensyn som må tas dersom man anvender microtrenching, men mangler retningslinjer for å håndtere søknader om dette, dvs. når kan og skal vi si nei til å bruke denne metoden og når er denne metoden hensiktsmessig. Drift og vedlikehold er i utgangspunktet negative til microtrenching, særlig da istandsettingen sjelden er tilfredsstillende og vegen forringes. Vegen må være i en slik stand at den tåler det. På strekninger der det f.eks er aktuelt å dypstabilisere eller frese bort store tykkelser med asfalt vil ikke microtrenchig være en aktuell metode. Det er også viktig å tenke på trafikksikkerheten når microtrenching godtas. Trenchsporet får ofte en film av vann og blir fort veldig glatt. Dette er utfordrende for to-hjulinger. Vi foreslår at følgende setning tas med innledningsvis i avsnittet: For å kunne tillate microtrenching, må vegen være i en slik forfatning at den tåler det. Drift og vedlikehold bør bistå i denne vurderingen. Vi foreslår at følgende kulepunkt tas med som siste kulepunkt under viktige hensyn å ta: · I enkelte spesielle tilfeller med microtrenching kan det være aktuelt å kreve reasfaltering tilsvarende som ved graving. Vi foreslår at i siste kulepunkt defineres høy ÅDT som ÅDT over 3000: · Fugen bør ikke legges langs hjulsporet på veger med ÅDT over 3000. Kapittel 6.4, underpunkt «Utkilinger ved kryssende grøfter» Dersom vegen er bygget opp av sams masser som er telefarlige, vil en gjøre vegen langt dårligere og produsere teleforskjeller hvis det benyttes telefrie masser til igjenfylling av grøfta. Ved overdekning i området 1,0-1,5 meter kan det derfor være behov for utkilingslengder på opp til 15 meter. Vi foreslår derfor at følgende setning legges til avslutningsvis i avsnittet under tabell 1: For kryssende grøfter der overdekningen er i området 1,0-1,5 meter, kan det i spesielle tilfeller være behov for utkilingslengder opp mot 15 meter. Kapittel 6.5 Det er viktig at istandsettingen gjøres slik at standarden på arealet der det er gravd blir mest mulig lik standarden på tilliggende areal. Derfor bør følgende 3 setninger tilføyes til slutt i første avsnitt: Gravingen skal som hovedregel bygges opp med samme asfalttype som ble fjernet. Tykkelsen på asfaltlaget skal være tilsvarende det som ble fjernet. Massetype beskrives i gravetillatelsen. Ved langsgående graving må det fokuseres sterkere på innspenning. Graving langs vegens ytterkant/bankett kan ofte forringe vegens innspenning. Det kan da oppstå sprekker og krakelering i asfaltdekket. Derfor foreslår vi at følgende setning tilføyes til slutt i avsnittet som begynner med «Dersom ledningen legges på utsiden…» (nest siste avsnitt før underpunktet fortanning): Ved langsgående graving langs asfalten skal graving og istandsetting utføres slik at innspenningen ikke forringes. Kapittel 6.5, underpunkt «Vegmerking» Istandsetting på veger med forsterket midt- og kantoppmerking kan bli dyrt for entreprenøren. Dersom strekningen ikke er spesielt ulykkesutsatt kan krav til sinusfresing frafalles på korte strekninger. Vi foreslår derfor at følgende setning settes inn mellom første og andre setning i avsnittet: Dersom strekningen ikke er spesielt ulykkesutsatt kan krav til istandsetting med forsterket midt- og kantoppmerking (sinusfresing) frafalles på korte strekninger. Kapittel 8 Se kommentarer til kapittel 1 om vegmyndighet og skiltmyndighet. Derfor foreslår vi å føye til definisjon av «skiltmyndigheten»: Skiltmyndigheten for riksveger er Statens vegvesen, for fylkesveger er det også Statens vegvesen og for kommunale veger er det kommunen. Utkiling kan gjøres både i overbygningen og underbygningen. Derfor bør «i overbygningen» i første setning i definisjonen slettes, og første setning i definisjonen blir da: Kileformet endring i tykkelsen til et lag. Samferdselsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
